hvordan adoptere??

_Mette_

_Mette_

Flørter med forumet
hei jeg lurer på en ting... jeg har akkurat fått et barn med min samboer, men har et barn fra før som han ikke er far til, vill at han skal adoptere henne men vet ikke hvor man gjør det eller hvor man kan lese litt om det... vet dere??
og til dere som har gjort det, hvordan var det mye papir arbeid?? tung for mor og far ( følelses messig ) ??
 
Je vet i hvert fall at om farens navn står på fødselsattesten, så må han skrive under på og godkjenne adopsjonen!!!
 
Vurderte det selv en stund med den eldste, men fant ut at vi sku la vær!! Gubben er nå like mye "far" hennes lell om vi ikke måtte ha papirer på det!!!
 
hva om det ikke står noen far på papirene ?? 
 
ORIGINAL: _Mette_

hva om det ikke står noen far på papirene ?? 

 
Da tror je i grunn ting ska gå mye enklere, men je er ikke sikker altså!!!
 
1.5.4 Adopsjon
I lov om adopsjon (lov av 28. februar 1986 nr 8) § 5 er det presisert at andre enn ektefeller ikke kan adoptere sammen. Dette innebærer at samboere ikke kan adoptere sammen. Det er også presisert at den som er gift, bare kan adoptere sammen med sin ektefelle. En ektefelle kan med samtykke fra den andre ektefellen adoptere dennes særkullsbarn. Ordningen med å adoptere den andres særkullsbarn, såkalt stebarnsadopsjon, gjelder også bare for ektefeller. Det er gitt veiledende retningslinjer for godkjenning av adoptivforeldre. Etter disse bør ekteskapet i utgangspunktet ha vart i minst to år, «slik at forholdet har vist sin stabilitet» . I denne sammenheng kan dokumentert samboerforhold forut for ekteskapet tillegges vekt. Hvis partene kan dokumentere to års samboerskap, er det i praksis vanligvis blitt krevd at de har vært gift i minst ett år. Hvis samboerskapet har vart vesentlig lenger, kan det lempes på kravet til ekteskapets varighet. Når det gjelder stebarnsadopsjon, blir kravet om at ekteskapet må ha vart i minst to år, ikke fraveket.
Som dokumentasjon av samboerskap blir det godtatt at partene har vært registrert bosatt med samme adresse i folkeregisteret, eller at de er registrert med samme adresse i forhold til annen offentlig myndighet. Erklæring fra naboer eller andre privatpersoner er ikke tilstrekkelig.
Adopsjonsloven har ikke noe forbud mot at enslige får adoptere. Praksis har imidlertid vært restriktiv ut fra den oppfatning at det gir barn større trygghet å ha to foreldre. Nye retningslinjer om utenlandsadopsjon fra Barne- og familiedepartementet (rundskriv fra september 1998) åpner for en noe mindre restriktiv praksis.
Med enkelte unntak får adoptivbarnet og dets livsarvinger samme rettsstilling som om adoptivbarnet hadde vært adoptivforeldrenes egnefødte barn. Samtidig faller som hovedregel rettsforholdet til den opprinnelige slekten bort. Har en ektefelle adoptert den andre ektefellens barn, får barnet samme rettsstilling i forhold til ektefellene som om det var deres felles barn, jf adopsjonsloven § 13.
 
 
Hentet fra regjeringen.no
 
ORIGINAL: ThisIsAnfield

ORIGINAL: _Mette_

hva om det ikke står noen far på papirene ?? 


Da tror je i grunn ting ska gå mye enklere, men je er ikke sikker altså!!!


vet du hvor man gjør det eller om en nett side man kan lese om det??
 
Stebarnsadopsjon
Stebarnadopsjon kan innvilges for en person som er gift med barnets biologiske forelder. Samboere kan altså ikke stebarnadoptere. Den 1. januar 2002 ble reglene endret slik at også en registrert partner kan stebarnadoptere partnerens barn.
Dersom ekteskapet/partnerskapet er opphørt, enten ved skilsmisse eller død, vil en eventuell søknad ikke lenger regnes som en stebarnadopsjon, men måtte anses som en søknad fra en enslig søker. En adopsjon i disse tilfellene vil medføre at rettsforholdet til begge de biologiske foreldrene bortfaller.
Det er ingen aldersgrenser i disse sakene, verken når det gjelder søkerens eller barnets alder. Saksgangen vil imidlertid være enklere og raskere dersom den som søkes adoptert er over 18 år. Dersom den som søkes adoptert er under 18 år, vil det normalt være aktuelt å be barnevernet om å utrede saken. Dette er et arbeid som kan ta noe tid.
Biologisk forelder part i saken
I de aller fleste av disse sakene er det stefar (biologisk mors nye ektemann) som er søkeren. For å forenkle fremstillingen, bruker vi derfor dette som eksempel, selv om kjønnskonstellasjonen naturligvis kan være annerledes. Det typiske vil da være at det er båndene mellom barnet og barnets biologiske far og hans slekt som blir brutt dersom adopsjon blir innvilget. Dersom biologisk far har del i foreldreansvaret for barnet, vil adopsjon ikke være mulig uten hans uttrykkelige samtykke. Biologisk far vil imidlertid være part i saken, og ha rett til å uttale seg, selv om han ikke har del i foreldreansvaret.
Biologisk far er også part i saken selv om den som søkes adoptert er over 18 år. Hans synspunkter på adopsjon vil også i disse tilfellene tillegges vekt.
Langvarig forhold
Det er et vilkår at det foreligger et stabilt og relativt langvarig forhold mellom søkeren og barnets mor. I utgangspunktet må det foreligge minst to års ekteskap/partnerskap og en like lang oppfostring av barnet. Samboerskap forut for ekteskapet/partnerskapet kan tillegges vekt dersom
dette kan dokumenteres ved attest, fortrinnsvis fra folkeregisteret. Også attest fra annen offentlig myndighet kan etter forholdene godtas.
Restriktiv praksis
Det føres en restriktiv praksis når det gjelder stebarnadopsjon. Begrunnelsen for dette er bl.a. at utgangspunktet i norsk rett er ”det biologiske prinsipp”. Det er et alminnelig akseptert synspunkt at det er det beste for barnet å ha mest mulig tilknytning og kontakt med sine biologiske foreldre. Denne tilknytningen bør bare brytes der tungtveiende grunner av hensyn til barnet taler for det. Dette gjelder særlig for små barn hvor det kan hende at situasjonen vil kunne endre seg over tid. Det forhold at barnet har hatt lite kontakt med sin biologiske far i noen år, vil kunne endre seg, og kontakten vil kunne bli gjenopptatt. Det er derfor lagt opp til en særlig restriktiv praksis når det gjelder stebarnadopsjon av barn under 12 år.
Stebarnsadopsjon hvor barnets biologiske far er ukjent
Farskap skal, så langt råd er, være fastsatt før adopsjon kan foretas. Barneloven § 5 fastslår at det offentlige har et ansvar for å få fastsatt farskap. Denne oppgaven er tillagt bidragsfogden og fylkestrygdekontoret. Når det verserer sak om farskap til barnet, skal det ikke gis adopsjonsbevilling før farsskapssaken er endelig avsluttet, slik at begge foreldrenes syn på adopsjonssøknaden kan innhentes. Videre er det viktig at barnets familiemessige identitet blir fastslått før eventuell adopsjon, slik at barnet ved fylte 18 år kan få kunnskap om hvem de biologiske foreldrene er. I tilfeller hvor det av ulike årsaker ikke er mulig å fastsette farskapet (og det foreligger dokumentasjon på at farskapssaken er henlagt), må adopsjonsmyndigheten foreta en vurdering av hvorvidt adopsjon vil bli til barnets beste. I denne forbindelse blir det lagt vekt på om barnet lever i en stabil familierelasjon i forhold til den som søker om stebarnsadopsjon. Videre blir det lagt vekt på om barnet har et sterkt behov for rettslig tilhørighet til søker.
 
hentet fra bufetat.no
 
Fant litt i farten!!!
Søknadsprosedyre
Søknadsprosedyren er annerledes når det gjelder adopsjon av stebarn enn for andre typer adopsjon. Når det gjelder stebarn, skal søknaden sendes direkte til nærmeste Bufetats regionkontor, og ikke via det lokale barnevernet.
Når Bufetats regionkontor har gjennomgått søknaden, og innhentet uttalelse fra barnets biologiske far, innhentes normalt uttalelse fra barnevernet.
Dokumenter i saken
Sammen med alle søknader skal følgende attester/vedlegg være med:
  • Vigselsattest eller attest for inngått partnerskap
  • Fødselsattest for den som søkes adoptert – med navn på foreldrene
  • Fødselsattest for søkeren
  • Legeattest for søkeren
  • Uttømmende politiattest for søkeren
  • Samtykkeerklæring fra den biologiske forelder som er gift med/har inngått partnerskap med søkeren (Dette skjemaet kan fås tilsendt fra Bufdir)

Dersom den som søkes adoptert er under 18 år, må det dokumenteres hvem som har foreldreansvar for barnet, eventuelt ved utskrift fra folkeregisteret.
Dersom den som søkes adoptert (barnet) er over 12 år, skal det også vedlegges samtykkeerklæring fra barnet. (Samtykket for de mellom 12 og 18 år vil normalt bli innhentet av barnevernet i forbindelse med at det blir utarbeidet en egen rapport etter anvisning fra Bufetats regionkontor.)
Barnets innflytelse i saken: høring/samtykke
Dersom barnet er under 18 år, vil det lokale barnevernet normalt bli bedt om å ta kontakt med barnet og innhente et eventuelt samtykke i forbindelse med en samtale med barnet. Adopsjon av barn over 12 år er ikke mulig uten et uttrykkelig samtykke av barnet.
Barn som har fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å ha en mening om de skal bli adoptert, skal informeres og ha anledning til å uttale seg før en søknad om adopsjon kan innvilges (jf adopsjonslovens § 6). Dette gjøres som regel ved at det lokale barnevernet blir bedt om å ha en samtale med barnet. Det er imidlertid viktig at barnet ikke presses til å ta stilling til spørsmålet om adopsjon, for eksempel om barnet opplever å komme i en lojalitetskonflikt eller av andre grunner finner det vanskelig å ta stilling til adopsjonen.
Bekreftelse av underskrifter  
Følgende underskrifter må bekreftes av offentlig tjenestemann eller advokat:
  1. På søknadsskjemaet: søkerens underskrift
  2. På samtykkeerklæringen fra biologisk forelder som er gift med søkeren: biologisk forelders underskrift
  3. På samtykkeerklæringen fra barnet: barnets underskrift

Dersom vedleggene til søknaden ikke er i original, må rett kopi bekreftes av offentlig tjenestemann eller advokat.
[link=http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4173]Last ned søknadsskjema[/link]
Les også
[link=http://odin.dep.no/bfd/norsk/regelverk/rundskriv/004021-990059/dok-bn.html]Saksbehandling ved søknad om innenland- og utenlandsadopsjon og særlig om skjønssutøvelse ved innenlandsadopsjon[/link] (publisert av Barne- og familiedepartementet i desember 2002).

  
 
 
huff ser ut som masse papir arbeid[&:] men men sånn e d vell...

tusen takk alle sammen[:)] 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp