Hvor vonde er de første riene

S

Synne1233

Blir kjent med forumet
Hei!

Jeg lurer litt på hvor vonde de første riene er. Jeg er redd for at jeg skal bli satt ut av smerten for tidlig og miste motivasjon fordi jeg allerede tidlig i løpet synes smertene er helt uoverkommelige.

Har også hørt et sted at alle rier egentlig er like smertefulle, men at det oppleves som at smerten og intensiteten øker fordi man blir mer sliten etter hvert. Tror dere det stemmer?
 
Nei, de øker nok i intensitet, for mine første var ikke særlug vonde men d gikk veldig fort til de var ekstremt vonde. Du vil nok miste litt motivasjon for jeg klarer ikke engang å beskrive smerten, og godt er det.

Ta det heller som det kommer, du vil takle det, da velønningen til slutt er så stor :happy:
 
Tror dette er veldig forskjellig for alle:)

Og om man har fostervannet fremdeles skal det dempe smertene ved riene endel, har vannet gått skal det vist kunne gi mer intense rier, jeg har ikke noe å sammenlogne med for hos meg gikk vannet før riene startet;-)

Men de startet hos meg som menskrampe lignende smerter som kom i bølger og tok seg opp i styrke og frekvens etterhvert:)

Vondt er det men vet du, jeg er så facinert av kroppen og den fantastiske jobben den gjør! Rier er bare helt fantastiske også på mange måter:)

For meg var det en «bølge» som rullet over meg for hver rie og da gikk jeg litt inn i min egen boble, eller kanskje nesten litt ut av kroppen opplevelse, ikke vet jeg:) men jeg har spator respekt for min egen kropp etter fødselen att:)

Synes du skal glede deg;-) selv om det er endel kjipe ting som følger med en fødsel så er det ogaå noe av det mest fantastiske jeg har opplevd:)
 
Lizzyen skrev:
Hei!

Jeg lurer litt på hvor vonde de første riene er. Jeg er redd for at jeg skal bli satt ut av smerten for tidlig og miste motivasjon fordi jeg allerede tidlig i løpet synes smertene er helt uoverkommelige.

Har også hørt et sted at alle rier egentlig er like smertefulle, men at det oppleves som at smerten og intensiteten øker fordi man blir mer sliten etter hvert. Tror dere det stemmer?
Klikk for å utvide …

Dette er HELT individuelt så det finnes ikke noe svar på det dessverre. For noen er det pang med intense rier med en gang, for andre bygger det seg opp over tid :)
 
Som veivalsa skriver er det helt individuelt. Men tror at de bygger seg gradvis opp hos de fleste. I mine tre svangerskap har de første riene vært på samme styrke som kynnere og blir gradvis sterkere. Etterhvert vil det gjøre rimelig vondt, men hvis du kjenner at du mister motivasjonen eller ikke klarer mer finnes det smertelindring :)
 
De trenger ikke være vonde nei, jeg hadde de første riene i mange timer før jeg skjønte at det var rier.
Føltes som vanlig mageknip!
Så de første cm skjedde før jeg skjønte at det var fødsel på gang! :)
Det tok seg opp gradvis, men ble aldri så ille at jeg ikke kunne håndtere det helt ok uten smertelindring :)
 
De første riene jeg hadde var ikke vonde. Svake murringer, så skjønte ikke helt at det var rier. Det varte i en times tid før de ble såpass sterke at det ikke var noen tvil lenger. Tok bare 2 timer til så var fødselen overstått. Vannet gikk i forkant.
 
Føltes ut som kynnere først, så som sterke mensensmerter deretter såpassa vonde at jeg måtte puste meg gjennom de.
 
Det er helt individuelt ja. Hos meg gikk vannet først, og en halvtime etterpå begynte det med noe som lignet på mensmurringer. Like før pressinga var det som brennende og intense mensensmerter i både mage og rygg, måtte puste meg igjennom det, men var helt overkommelig! ☺️
 
Veldig individuelt, har født to ganger og hatt ulike rier. Vært igangsatt begge ganger da, men mindre hormoner gang to pga styrtfødsel og rier som gikk fra 0-100 raskt, ser mange beskriver rier som bølger, men det var tsunami :p Gang to ble jeg igangsatt uten hormoner, da fikk jeg gradvis oppbygging av riene i intensitet, mye lettere å henge med selv om fødslene var ca like raske (ca 3timer begge to).
 
Hos meg så har de vært veldig intense fra første stund.
 
De første riene var jeg ikke klar over at de var rier. Var som murringene jeg hadde hatt noen uker, bare litt kraftigere. Vannet gikk da jeg ble undersøkt da jeg kom på sykehuset. Da tok det av nesten med en gang, mye mer intense og smertefulle rier med en gang. Men de bygget seg også opp og ble mer smertefulle utover fødselen.
 
De første riene er ikke vonde, kan kjennes som mensenkramper.
Smerter kan forsterkes av at man er sliten, redd, sliten og blir umotivert og lignende men det er nok mer snakk om at riene faktisk blir mer intense ettersom man kommer lenger inn i fødselen og da blir de mer effektive:)
Man kan tenke seg når man har vært forstoppet lenge og må på do. Det samme blir det på en måte med å skulle føde en baby. Du har vært fostoppet I nesten 10 måneder og så skal denne babyen på rundt 3 kg og 50 cm ut.
Man tenker kanskje at det er vondt fordi det er mye baby som skal igjennom et relativt lite hull, det også men det er riene (musklene i mage regionen som presser babyen lenger ned for hver rie og det er ganske mye mer intensitet i det enn når tarmene presser sitt nedover for at det skal komme ut. I ettertid ser jeg at følelsen av rier gir veldig mening;)


Jeg lagde meg selv en liten liste for å ha litt mer oversikt over hva og hvorfor ting skjedde.

1. del av fødsel er åpningsfasen da livmormunnen skal mykne og bli kort og man skal begynne å få åpning.

2. del av fødselen er frigjøringsfasen som består av en aktiv og en passiv del.
- Passiv del, varer frem til man har 3-4 cm åpning. Da har man ofte rier som kommer uregelmessig og ikke så lenge om gangen. Noen kan føle på at det er vonde rier, andre føler ikke større ubehag enn ved mensenkramper. Veldig individuelt.
-Aktiv del, fra 4 - 10 cm åpning. Det er da man er i aktiv fødsel og riene er intense og smertefulle siden babyen plir presset nedover i bekkenet og i fødekanalen. Dette er tidspunktet mange som ønsker smertelindring får tilbud om det og/eller spør om det.
Noe som heter overgangsstadiet er fra man har 7-8 cm til full åpning på 10 cm. Det er ofte den tøffeste og vondeste delen av fødsel men den aller korteste.

3 del av fødselen er utdrivningsfasen. Det er når babyen skal fødes ut. For de med smertelindring som epidural har man kanskje ikke kjent smerte fra rier på noen timer, noen kjenner pressriene mens andre kjenner absolutt ingenting til dem og må få beskjed av jordmor når de skal presse og stoppe. Man vil alltid kjenne "the ring of fire" som de så pent men veldig godt beskrevet men da er et kun et-to press fra at babyen faktisk er ute.

4. del er når morkaken skal ut og man skal (kanskje) sys litt.

For min del ble det mer og mer intenst jo lenger jeg kom i fødselen og værst når jeg var i aktiv fødsel 5 cm. Fikk epidural og fra og med da så kjente jeg absolutt ingenting til riene frem til babyens hode sto i åpningen under en rie, pustet meg igjennom den (man skal ikke trykke om man ikke får beskjed om det) og på neste rie kom hun ut. Kjente ingenting til at morkaken ble født (kom ut henter det vel heller hehe) og heller ingenting til at jeg ble sydd selv om jeg ble sydd både lenge (over en time) og nøye. Jeg kjente heller ikke noe etter rier som noen sier de kjenner, tror det også var takket være epiduralen.

Alt i alt en kjempefin fødsel, kunne født årlig om jeg fikk epidural i det jeg kom inn døra :joyful:
 
Last edited:
Jeg vil si de øker i intensitet. Kan ikke si jeg var nevneverdig sliten med noen av ungene da jeg har vært i aktiv fødsel ca 7 timer på to fødsler. Så litt over 3 timer aktiv fødsel med nr 1 og litt under 4 timer med nr 2.

Og rier oppleves veldig ulikt. Også fra gang til gang. Med nr 1 var alt naturlig og ikke så intenst før pressriene. Men nr 2 tok de forstervannet og riene ble da fort mye mer intense mye tidligere enn med nr 1.

Så mitt tips er pust, sov mens du kan og ikke bestem det for noe på forhånd. Syns du det blir for vondt be om smertelindring :)
 
Synes riesmerten økte i intensitet jo lenger og lenger inn i fødsel man kom. Synes de første riene var vonde men overkommelig. Med andremann trodde jeg de første riene var kynner - dvs ingen smerter før jeg var 7 cm åpen da sa det pang og alt ble veeeeeeldig vondt..
 
Første riene kjentes ut som menskramper, og like før det kjentes det ut som jeg var dårlig i magen, litt sånn mageknip.
Hos meg gikk det veldig raskt til jeg kom til 4-5 cm og utover, så var ganske intenst og vondt, rier hele tiden uten særlig pause i mellom. Syntes det nesten var godt når vannet gikk, fikk bort litt trykk på en måte. Syntes pressriene var mindre vondt enn riene like før, da jeg endelig kunne begynne å presse og følte at jeg fikk mye lindring ved hjelp av pusteteknikker. Rakk ikke epidural, så var veldig viktig å bruke pusten for å ikke få litt panikk for min del. Fikk høre i ettertid av jordmødrene at kroppen min hoppet over flere stadier og bare gikk litt rett på sak, så sikkert derfor det ble veldig intenst.
Men man glemmer fort, jeg vil gjerne ha et barn til for å si det sånn :)
 
Veldig individuelt. Jeg fødte uten smertelindring og hadde selvsagt vonde rier, men ikke så vonde at jeg måtte skrike før den siste timen. Underveis var det også veldig ubehagelig, men jeg klarte å puste meg gjennom dem og var lenge hjemme før jeg dro på sykehuset, nettopp fordi riene var til å leve med. Fødselen startet med vannavgang på natta, styrtfødsel.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp