Hvor vanlig er det

Purpurea

Gift med forumet
å dele konfirmasjonen i 2 etter en skilsmisse?? At man feirer den hver for seg. Når 2 familier ikke går sammen og man gruer seg til å feire konfirmasjon.
 
Har ikke hørt om det før. Det må da gå an å legge vekk uenighetene for barna sin skyld?
 


Dani California skrev:
Har ikke hørt om det før. Det må da gå an å legge vekk uenighetene for barna sin skyld?


 
De fleste jeg kjenner så har foreldre og familie klart å se bort fra urolighettene slik at konfirmanten fikk et stort selskap med alle ho/han er glad i samlett i et selskap.

Jeg tenker litt sån at en gang må en kunne klare å være under samme tak når det gjelder slike ting. Ska en da i fremtiden ha 2 bryllupsfester når barne gifter seg og 2-4 dåpsfester til sine fremtidige barnebarn pga at en ikke klarer å se at det er barne som lider for at foreldre og slekt ikke klarer å se at barne kanjse vil at de kunne samles et sted sammen på slike dager
 
Jeg har aldri hørt om det selv, men har jo vert i tilstelninger der familier ikke vanligvis går så godt i lag. For å være helt ærlig høres det ganske på trynet ut å dele en konfirmasjon i to bare fordi at voksne mennesker ikke klarer å omgås hverandre på en høflig og sivilisert måte. Er situasjonen virkelig så ekstrem at det må gå ut over barnet i den grad at det ikke kan feire sin egen konfirmasjon med hele familien sin?
 
Har hørt om noen tilfeller her inne. Utrolig trist at folk ikke klarer å samarbeide
 
Vet ikke hvor vanlig det er - min familie har i alle fall familien klart å konsentrere seg om konfirmanten for den ene dagen, så det har aldri skjedd hos oss....
 
Vi prøvde det for noen år siden.

Er 8 år siden de skiltes og det er INGEN kommunikasjon og samarbeid what so ever!!

Er ikke bare meg og mannen som ikke har så innmari lyst, men besteforeldre, tanter og onkler. 

Sist hadde vi INGEN ting å si, mora bare fnøys av hva vi kom med forslag og gjorde alt på sin måte og klagde etterpå at vi ikke gjorde noe som helst.
Hennes familie satt nærmest og vår familie ble stuet lengst ut på hjørnene.

Har skjedd så mye DRITT i år, så for at alle skal kunne glede seg og kose seg på dagen til guttungen så vil vi dele feiringen, Han syns det er greit, for han vil veldig gjerne ha med seg alle sammen, har snakket lenge med ham om dette og det virker helt oppriktig at han syns det er ok. Han vet jo selv hvordan det er mellom mor og far.
 
Jeg har vært i en konfirmasjon der konfirmanten spiste middag med oss, og dro til den andre forelderen og dens familie til kaffe...:/
 
Glemte og si at jeg og tanten og onkelen hans ikke kan komme den dagen han skal konfirmeres, så det er også en grunn til at vi vil dele dagen.
 
Lillesøsteren min hadde to konfirmasjonsselskaper, et hos mamma og et hos faren sin.

Hvis familiene har vansker med å komme overens syns jeg det er bedre å gjøre det på den måten enn å "legge problemene til side" den ene dagen. Mye hyggeligere med to selskaper hvor alle koser seg enn ett selskap hvor alle sitter og er falskt hyggelig med hverandre. 

 


FancyPants skrev:
Lillesøsteren min hadde to konfirmasjonsselskaper, et hos mamma og et hos faren sin.

Hvis familiene har vansker med å komme overens syns jeg det er bedre å gjøre det på den måten enn å "legge problemene til side" den ene dagen. Mye hyggeligere med to selskaper hvor alle koser seg enn ett selskap hvor alle sitter og er falskt hyggelig med hverandre. 


Koselig og høre :) Var det vi tenkte og. Familiene snakker heller ikke sammen så blir jo bare sittende på hvert vårt sted. Blir jo bare så dumt.
 
Mine foreldre går ikke overens , men jeg hadde en konfirmasjon for det.. de beit tenna i sammen slik at jeg skulle få en fin dag... det skulle bare mangle mener jeg
 


Drømmeren skrev:
Mine foreldre går ikke overens , men jeg hadde en konfirmasjon for det.. de beit tenna i sammen slik at jeg skulle få en fin dag... det skulle bare mangle mener jeg

Hadde det bare vært foreldrene som ikke kom overens så hadde det ikke vært så stor problem. Men her er det og  hennes foreldre som og er ekstremt vanskelige og forholde seg til, ikke bare x'n

Er vanskelig og forklare hvordan det er mellom familiene om man ikke står midt i dette.

 
De jeg kjenner til har enten har hver sin dag konfirmasjonshelgen, eller hver sin helg. Jeg tenker det må være bedre for alle parter å slippe bite tennene sammen.. Konfirmanten vet vel som regel hvordan ting er, og spenningene kan fort ødelegge dagen istedet for det som var hensikten...
 
Jeg blir bare trist av å lese at dere faktisk tror at dette er greit for barna. Barna drømmer om ett selskap der de voksne for èn gangs skyld kan oppføre seg som voksne. Istedet for å si ifra (for de har forsøkt å megle i flere år) er de lojale mot sine foreldre og vil tekkes dem slik at de selv ikke er årsaken til krangling. Og dette vet jeg siden det er på mitt kontor disse ungdommene gråter når familier ikke klarer å oppføre seg. Den enkleste utveien for de voksne, den kronglete og såre tiden for barna.
 
Hvem gruer seg egentlig? Du, barnefar eller konfirmanten?

Er det dere som foreldre, så bør dere klare å få dette til om dere bestemmer dere for det, for barnet deres skyld. 

Jeg og barnefar til førstemann er ikke verdens beste venner, men vi klarte å fokusere på dagen til sønnen vår. Hans kone bidro også med både baking mm. Vi delte utgiftene og oppgavene på en god måte, og hovedpersonen var meget fornøyd.

Barn er ekstremt lojale ovenfor foreldrene sine, og trenger ikke uttale egne ønsker og behov når det gjelder slike saker. Ta med det i betraktning.

Håper dere finner en god måte å gjennomføre det på. Tvi tvi :-)
 
Ser nå at det er flere som vil trenge å ta seg litt sammen den dagen. De som snakker best med vedkommende personer bør si det som det er, for såpass skal man kunne forlange av voksne mennesker.
Jeg skjønner at det er vanskelig, og sikkert også både ekkelt og uggent.

Alle bør kunne utvise litt godvilje på en sånn dag.
 
Her er det jeg, mannen, svigermor, svigerfar og tanter og onkler som ikke akkurat gleder seg så innmari.

Her har x'n hans prøvd seg på begge brødrene hans, faren har prøvd  seg på svigermor og verken x,n eller moren hennes gidder ikke engang og hilse på verken meg eller andre på min manns side av familien.

X'n er PISS sur for vi fant ut at hun hadde tømt kontoen til barna og krevde at hun skulle betale tilbake pengene for dette er gaver de har fått og ikke barnebidrag. Det bruker hun så fort de kommer inn på kontoen.

Jeg har blitt hatet fra hennes side av familie ( xn, mora og faren samt datteren) før jeg i det hele tatt satte min fot i dette fylket.

Vi bet tenna sammen i det første konfirmasjonen og det var ikke akkurat en morsom affære SÅ derfor vil vi ikke igjennom dette igjen.

Vår felles sønn blir ikke ofret et blikk og snakker han til xn så bare overser hun han, Det er en gutt på 4 år som bare vil være snill og si hei, han vet jo at hun er moren til søsknene sine.

Er så UTROLIG mye som har skjedd i denne familien at det å sitte der påtatt blid og hyggelig er det minste vi har lyst til.


DERFOR
deler vi det. For vi vil at vår familie skal kose seg
 
Back
Topp