M
Moderator Eve
Guest
Noen sv dere som har vært gravide med en før og kan sammenligne?
Jepp. Gått gravid med én to ganger før tvillingene (med ny mann, en del år etter)
Jeg må si at det fysisk var MYE tyngre med tvillinger. Men likevel er det mitt letteste svangerskap psykisk, da jeg har hatt en utrolig fin mann som har støttet meg og tatt så godt vare på meg. Derfor nøyt jeg dette siste svangerskapet mer, og takler da bedre det som var fysisk tungt
var nok kanskje litt eldre, og litt klokere også
Nr: 1. Ingen kvalme. Veldig fin form, bortsett ifra halsbrann og masse kynnere i slutten. Såvidt antydning til smerter i bekkenet de siste ukene. Gikk over termin,barn 4kg. Fødselen er en historie for seg selv
Nr2. Ingen kvalme. Halsbrann. Masse kynnere. Veldig fin form... Helt til jeg fikk bekkenløsning. Var dum og presset meg på jobb, så vet nå i ettertid at det kunne vært unngått. Men det ble veldig vondt, og jeg hadde også vondt flere mnd etter fødsel over termin. 4kg. fødsel OK
Tvillingene: insomnia.. Klarte ikke å sove på flere mnd. Måtte få medisin (ufarlig for fosteret selvsagt). ingen kvalme denne gangen heller! Utrolig masse kynnere allerede i uke 10, og de tok seg opp hvor hver uke som fikk. fin form helt til 3-4mnd på vei. Da kom bekkenløsningen, men sykemeldte meg straks. Klarte å holde den i greit sjakk ved å bare ta det med ro - klok av skade fra forrige gang. Men den var der hele tiden, og bare en tur på butikken kunne trigge det. Holdt meg for det meste hjemme. Veldig kjedelig, men sånn var det bare.
Halsbrann x 2 problemer med å få i meg tilstrekkelig med mat de siste mnd pga halsbrann, og at det var så fullt i magen. Jeg gikk ned i vekt, men tvillingene opp. Følte meg veldig energifattig og sliten. Var generelt mye sliten.
Magen ble til slutt så stor at alt ble tungt. Orket ingenting. Lå i sengen så mye jeg kunne ila en dag. Kynnerne var så heftige at jeg måtte puste meg igjennom. De kom hele dagen, og ekstra mye på kvelden, og i slutten også om natten. Måtte stå opp 8-10 ganger hver natt for å tisse. Sov veldig lite sammenhengende, om jeg klarte å sove i det hele tatt.
Ble tidlig oppdaget kort livmorhals og åpning, som resulterte i at "alt" forandre seg mentalt. Nå kunne jeg føde når som helst. Slik gikk jeg i flere uker, og det var ganske stressende.
MEN på tross av alt, så klarte jeg å holde motet oppe. Jeg visste at det ville bli tungt fysisk, og hadde forberedt meg på det så godt jeg kunne. Og som nevnt var støtten fra min kjære helt fantastisk, og han gjorde dette svangerskapet så fint for meg. Evig takknemlig
Fødselen var den beste av alle 3
Jeg må si at det fysisk var MYE tyngre med tvillinger. Men likevel er det mitt letteste svangerskap psykisk, da jeg har hatt en utrolig fin mann som har støttet meg og tatt så godt vare på meg. Derfor nøyt jeg dette siste svangerskapet mer, og takler da bedre det som var fysisk tungt
var nok kanskje litt eldre, og litt klokere også Nr: 1. Ingen kvalme. Veldig fin form, bortsett ifra halsbrann og masse kynnere i slutten. Såvidt antydning til smerter i bekkenet de siste ukene. Gikk over termin,barn 4kg. Fødselen er en historie for seg selv
Nr2. Ingen kvalme. Halsbrann. Masse kynnere. Veldig fin form... Helt til jeg fikk bekkenløsning. Var dum og presset meg på jobb, så vet nå i ettertid at det kunne vært unngått. Men det ble veldig vondt, og jeg hadde også vondt flere mnd etter fødsel over termin. 4kg. fødsel OK
Tvillingene: insomnia.. Klarte ikke å sove på flere mnd. Måtte få medisin (ufarlig for fosteret selvsagt). ingen kvalme denne gangen heller! Utrolig
masse kynnere allerede i uke 10, og de tok seg opp hvor hver uke som fikk. fin form helt til 3-4mnd på vei. Da kom bekkenløsningen, men sykemeldte meg straks. Klarte å holde den i greit sjakk ved å bare ta det med ro - klok av skade fra forrige gang. Men den var der hele tiden, og bare en tur på butikken kunne trigge det. Holdt meg for det meste hjemme. Veldig kjedelig, men sånn var det bare. Halsbrann x 2
problemer med å få i meg tilstrekkelig med mat de siste mnd pga halsbrann, og at det var så fullt i magen. Jeg gikk ned i vekt, men tvillingene opp. Følte meg veldig energifattig og sliten. Var generelt mye sliten. Magen ble til slutt så stor at alt ble tungt. Orket ingenting. Lå i sengen så mye jeg kunne ila en dag. Kynnerne var så heftige at jeg måtte puste meg igjennom. De kom hele dagen, og ekstra mye på kvelden, og i slutten også om natten. Måtte stå opp 8-10 ganger hver natt for å tisse. Sov veldig lite sammenhengende, om jeg klarte å sove i det hele tatt.
Ble tidlig oppdaget kort livmorhals og åpning, som resulterte i at "alt" forandre seg mentalt. Nå kunne jeg føde når som helst. Slik gikk jeg i flere uker, og det var ganske stressende.
MEN på tross av alt, så klarte jeg å holde motet oppe. Jeg visste at det ville bli tungt fysisk, og hadde forberedt meg på det så godt jeg kunne. Og som nevnt var støtten fra min kjære helt fantastisk, og han gjorde dette svangerskapet så fint for meg. Evig takknemlig
Fødselen var den beste av alle 3
Det er mye tyngre, men mest fordi jeg skal hjem etter jobb å ha energi til å henge sammen med ungen vår på 3,5 år. Det var litt lettere når man kun hadde seg selv å tenke på.
Så er det litt mer stress rent mentalt fordi dette er et risikosvangerskap og man må ta mer hensyn. I tillegg usikkerheten ved å ikke kunne føde på lokalsykehuset, men må reise med ambulansefly hvis det blir akutt.
Så er det litt mer stress rent mentalt fordi dette er et risikosvangerskap og man må ta mer hensyn. I tillegg usikkerheten ved å ikke kunne føde på lokalsykehuset, men må reise med ambulansefly hvis det blir akutt.