Det er en generell refleksjon om at ting til barn på 16 er dyrere enn til småbarn. Det som er viktig er at de får en gave som faller i smak uavhengig Av pris. Vi har ingen tradisjon for overflod, og at det tar fokus bort fra jul og tid sammen. Om gaven koster 1000 eller 5000 spiller ingen trille. Jeg kan forøvrig på ingen måte se at det er bedre å gi dyre ting utenom jul. Vi gjør selv begge deler etter hva som passer.
Det er en generell refleksjon om at ting til barn på 16 er dyrere enn til småbarn. Det som er viktig er at de får en gave som faller i smak uavhengig Av pris. Vi har ingen tradisjon for overflod, og at det tar fokus bort fra jul og tid sammen. Om gaven koster 1000 eller 5000 spiller ingen trille. Jeg kan forøvrig på ingen måte se at det er bedre å gi dyre ting utenom jul. Vi gjør selv begge deler etter hva som passer.
Enig i at det ikke er "bedre" å gi dyre ting utenom jul, men samtidig trenger ikke ting å være dyrt. De trenger ikke jakker til 3000 eller mobil til 10 000, og hadde jeg en 16-åring, kunne jeg fint bestilt mobil "når som helst", med avtale om at ungen "betaler ned" mobilen ved å gjøre faste husarbeidsoppgaver. F.eks. vaske huset hver fredag..
Jeg kjøper vel, av prinsipp, ikke gave til 5000 til jul. Jeg kunne gjort det, men hvorfor skal jeg det? Jeg synes det er luksuriøst. Hvis de ikke blir fornøyde med en gave til 1000 kroner, som du har brukt lang tid på å finne og som du tror hn kan like (det er masse å finne i den prisklassen), så er det noe grunnleggende og alvorlig galt med barneoppdragelsen.
Det er det jeg mener, jeg vil ikke ha bortskjemte unger. Hvis det ikke er godt nok med det jeg kunne finne til 1000 kroner, så har jeg feilet et sted i oppdragelsen av dem. For det er ikke greit å sitte på julaften og kreve - en gave er faktisk en gave. Man sitter ikke med bestillingslister og sjekker om giveren fikk med seg at du bestilte nettbrett til jul.
Er det noen som har sagt noe som helst om barn som _krever_, er misfornøyde og utakknemlige om de ikke får dyre gaver? [emoji848]
Jeg bruker penger på barna mine fordi jeg har _lyst_ til det, ikke fordi de krever det av meg. Jeg kunne brukt penger på de jevnt utover hele året, men velger å samle opp til jul, det er mitt valg, ikke deres.
Mine barn er takknemlige skapninger. De jobber for de pengene de får, de to yngste (av de store barna) på 9 og 12 har fast jobb hos en nabo, som de utfører samvittighetsfullt annenhver uke, og de sparer hver eneste krone de tjener - for å kjøpe seg noe de selv vil ha. De krever aldri å få noe, og ønskelistene deres er strengt tatt beskjedne saker - med noen få unntak.
Leser ikke noen her som har skrevet om barn spm krever jeg.
Vi legger oss på max 1000 kr pr barn. Eldste har i tillegg bursdag på nyttår, vi venter nr 3 rett før jul og jeg har bursdag på nyåret så nok penger som går ut. Er selv vokst opp med en Max pris på 1000 kr i gaver, ønsket vi oss dyrere ting måtte vi ønske oss gavekort på butikken vi kunne kjøpe det i og betale resten selv. Og vi fikk ikke mye utenom jul/bursdag med mindre vi trengte det. Av og til slo foreldrene mine jul og bursdagsgavene våre sammen slik at vi kunne få litt dyrere som vi ønsket oss. Men fikk aldri pc, osv. Viderefører det til våre barn at ønsker de seg veldig dyre ting så får de gavekort på en sum av oss og kjøper resten selv. Evt vi ser om vi finner det på gode tilbud
Mine barn har ingen bestillingslister og forventer ikke dyre gaver. De får heller ikke gaver fra veldig mange, er egentlig kun vår gave pluSs et par gaver fra familie til rundt 200 kr. De krever ingenting og blir glade for det de får. Så at jeg gar feilet i oppdragelsen eller har utakknemlige barn er jeg ikke med på. De har heller ikke nyeste modeller er mobiler og jakker til 10 000 kr. Og de bidrar gjerne med arbeid til fellesskapet uten å få en krone igjen.
Mon tro om jeg inspirert av denne tråden dobler årets gavebudsjett. Altså eldste kan trenge et nytt nettbrett, hans ble kjøpt brukt for 6 el 7 år siden. Og jeg synes den utrangerte gamingstolen kan skiftes ut i tillegg til at han trenger litt klær. Og jeg vil gjerne ta en storbytur, så kanskje vi slenger inn det også i tillegg til doblingen.
Du mener at ungdommer har rett til å være misfornøyde med gavene de får, hvis gaven kosta 1000 eller mindre?
At det er riktig å vise misnøye? Henviser til ditt svar.
At du tror du provoserer ved å skissere at du har er overforbruk er intet mindre enn latterlig og underholdende.
M
My heart
Guest
Det er ingen som sier at ungdommen er misfornøyd eller kravstore.
Men vi foreldre (som har ungdommer i hus) VET at det koster.. og da er det veldig greit å samle opp de dyreste «utgiftene» på det barna trenger/ evt ønsker seg til jul.. jeg går ikke bare på butikken på en helt vanlig dag i mai og kjøper nye IPader.. da er det mere økonomisk for meg å kjøpe til jul.. mine barn er ikke kravstore, de blir glad for en pakke nye boksere. En kan heller ikke sammenligne tiden fra da vi var ungdommer/ barn. Tiden forandrer seg, prisene forandrer seg..
å være den eneste i klassen uten nettbrett er ikke særlig kult.
Så utrolig sant!
Jeg tror du bør lese litt bedre.
Nei - jeg mener absolutt ikke barn har rett til å være misfornøyde med gavene de får. Mine barn blir absolutt ikke det. De er takknemlige og forventer ikke mye. De har heller ikke dyre ønskelister.
At jeg velger å eventuelt bruke mye penger på mine barn vil være mitt valg - det handler ikke om deres forventninger. Jeg samler opp til jul og bursdag og gir det jeg ønsker å gi de. Noen år har det vært brukte bøker fra loppis, andre år er det helt andre ting.
Jeg tror for øvrig at de færreste som kjenner meg ville vært enig i at jeg har et overforbruk. Jeg har et svært bevisst forhold til forbruk, kjøper brukt og bruker ting til det er utslitt.
M
My heart
Guest
Hva så?? Overforbruk eller ei?? Hvorfor skal folk sitte å forsvare valgene sine her inne? Hadde det vært greit om det var motsatt?? Der det blir skrevet; stakkars barn som får så lite og billige gaver.. da hadde det blitt ramaskrik da. Hvorfor kan ikke de som velger å kjøpe dyre gaver få gjøre det? - uten noen form for pekefinger, bortskjemte barn, kravstore barn osv.
- det kan føles sårende for de som har god kontroll på økonomien sin, som har spart/ satt av penger for å kjøpe det lille ekstra til jul som du vet barnet ditt blir hoppende glad for... så må du sitte å forsvare deg for de som bruker mindre?
Synes ikke det er noe hyggelig å disse ned de som har lyst å gi større gaver til jul. Det er helt opp til hver enkelt.
Spiller det noen rolle om noen bruker mye eller lite da? Bare håper man ikke lar kredittkortet gå varmt og havner på luksusfellen for noen julegaver. Sikker på at barna har det flott til jul samme hva de får, så lenge de har en god og trygg familie. 
Og opp til hver og en hva man vil bruke. Er ikke nødvendig å bli ufin.
Nå har ikke vi barn enda, men vi kjøper kun til nevøer, og da kjøper vi stort sett ting de har bruk for.
Men tenker nok vi velger utifra hva de trenger, og den økonomien vi har på det aktuelle tidspunktet.
Og opp til hver og en hva man vil bruke. Er ikke nødvendig å bli ufin.
Nå har ikke vi barn enda, men vi kjøper kun til nevøer, og da kjøper vi stort sett ting de har bruk for.
Men tenker nok vi velger utifra hva de trenger, og den økonomien vi har på det aktuelle tidspunktet.
Godt poeng og veldig enig!
Å ha en mening om andres pengebruk er ulovlig, men å kritisere og kalle foreldre i omgangskretsen sin udugelige er helt innafor? Som overhode ikke kan forsvare seg? Jeg er ikke ute etter en diskusjon om dette igjen, men vil du skal tenke deg litt om for dette henger ikke på greip.
Fordi det er lov å sparke oppover men ikke nedover tydeligvis ..
M
My heart
Guest
Andre har ikke noe med å legge seg opp i hva folk bruker penger på, så lenge det ikke går ut over barna, og de ikke får mat på bordet.
Dette kan ikke sammenlignes i det hele tatt. Noen har god økonomi og har råd til å kjøpe dyre ting, andre har stram økonomi.. derfor velger folk gaver også utifra sine egen økonomiske situasjon blant annet.
Om foreldre tar dårlige valg som påvirker barnet sitt negativt? Ja, da har man som venn, medborger, voksen osv. et ansvar om å reagere.
Et ansvar om å legge ut om personen på nett til totalt fremmede? Er du bekymret snakker du med personen eller melder til barnevernet. Ikke heng ut på nett.
M
My heart
Guest
Hva jeg har gjort med den saken er en privatsak. Som du ser her inne så legge folk ut om både elendige ekteskap og dumme svigermødre som heller ikke har muligheten til å forsvare seg..
Last edited by a moderator: