Hvor mye hjelper mannen til?

Jeg måtte nærmest krangle med mannen her da vesla ble født for å få lov til å holde henne mer enn under amming. :p Han syntes nemlig det var så urettferdig at bare jeg fikk gi mat at han ville gjøre ALT annet med henne. ;)
haha ja, problemene kan gå begge veier! Her skulle sambo alltid trille vogna når vi var ute. Jeg ville jo også vise fram babyen min, måtte fysisk ta ifra ham vogna innimellom. :p
 
Her ble jeg syk mens jeg var gravid, syk igjen 6 dager etter fødsel og måte operere da hun var 8 uker.
Så han måtte ta veldig mye ansvar. I 7 uker fikk jeg faktisk ikke lov til å løfte henne engang :(

Nå som jeg er frisk etter operasjonen tar jeg meg sikkert av 80% av det som er med babyen, men han lager mat til henne når han kommer hjem og hjelper til med bading og han koker flaskene.

Men på husarbeidet tar han nesten alt fordi kroppen min ikke tåler så mye. Så at jeg gjør det meste med baby gjør ingenting, her skulle det bare mangle. Men han er flink til å løfte henne opp og småprate med henne osv.
 
Hvorfor kaller dere det mannen gjør " hjelpe til"? Her er det likestilt, og det er da en selvfølge at VI hjelper HVERANDRE! Er da virkelig ikke bare dama eller mannen for den saks skyld som skal gjøre mer av hverken det ene eller andre... Er begges barn og begges hus. Er det kun jeg som trodde at likestillingen var kommet litt lenger enn det? -og selvsagt har den av oss som har hatt permisjon eller har en fridag innimellom tatt hovedansvar for hus og barn, men det gjelder enten det er meg eller han! alt vi gjør, gjør vi jo for oss, vi spiller på lag! Er han litt sliten en dag, kan det hende jeg gjør mer- og omvendto_O
 
Vil ikke overlate så mye til mannen, men blir samtidig grinete når han ikke bidrar. Vi er litt skrudd i huet slik... :p

Nei, vi er ikke slik. Jeg synes det er feil å si at vårt kjønn er sånn eller slik. Du er kanskje slik. Jeg er ikke. Det handler om kultur. Jeg er ikke vant til slike holdninger, og blir litt paff når jeg leser spørsmålsstillingen i hovedinnlegget også, om mannen hjelper til. Jeg stemmer i med flere over her - nei, han hjelper ikke til. Vi deler ansvaret. Og slik må det jo være om man skal leve i et likestilt forhold.
 
Han tar sin del like mye som det jeg gjør :)
Nå er jo jeg i perm da, så blir jo mer husarbeid på han da, da jeg bruker en del tid på det på dagtid når minste sover.

Ellers deler vi så og si likt :) noe annet hadde vært uaktuelt
 
Han hjelper til med ALT! Noen ganger i så stor grad at jeg selv føler jeg ikke strekker til. Kommer hjem fra møte så er barna badet, matet og i seng. Oppvaskmaskinen tømt og der sitter han å bretter klær... noen ganger blir jeg irretert. Men egentlig burde jeg jo være evig takknemlig. For slike som min mann, kan jeg med hånden på hjerte si at ikke vokser på trær.
 
Her er det vel kanskje jeg som hjelper til :o
Han gjør det meste i huset, lager det meste av maten, tar nattevåk og står opp med de små. Jeg tar som regel storrengjøringen og rydder litt mer i "dybden" :p
Slik må det være om jeg skal klare å være en mamma med fulltidsjobb!
 
Back
Topp