Hvor mye hjelp får dere av mannen?

K84

K84

Elsker forumet
Marsboerne
Jeg hører rundt meg at andre mødre får ganske mye hjelp av mannen hjemme. Han tar babyen f.eks på kvelden så man kan få gjort noe annet. Dra på trening, treffe en venninne etc. Jeg får omtrent ikke hjelp i det hele tatt. Han tar gjerne K når han er blid og fornøyd i en ti min tid, men fullfører aldri legging, skifter sjelden bleie, går aldri tur med han alene etc. I tillegg takler han dårlig når K er grinete, kaller han en jævla sutreunge etc. Hvis jeg er i nærheten gidder han ikke å ta K hvis han våkner og gråter. Så jeg føler at jeg sitter med alt ansvaret. At han er nesten som en onkel eller noe annet.

Når jeg tar det opp med han kan han si ting som at han et sliten, at han ikke lever for å gjøre som andre vil etc. Det virker som om han bare vil ha det livet han hadde før barn. Han sitter i loftsstua og ser på tv/jobber og jeg sitte alene med K. Dette skjer omtrent hver kveld.

Nå vet jeg seriøst ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har nesten ikke sovet på to netter, både fordi K har vært mye våken men også fordi samlivet vårt snart er ikke eksisterende. Alt blir en krangel. Jeg er helt utslitt og han er sint fordi jeg sier at han ikke bidrar nok.

Dette ble langt, måtte få ut litt frustrasjon. Takk for at du leste!


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Huff, stakkars deg, det hørtes veldig slitsomt ut!!
Kan ikke gi deg så mange råd, for vet ikke helt hva som skal til for at han skal hjelpe mer til. Siden du allerede har snakka med han og forklart hvordan du føler det.
Her hjelper mannen min ganske mye til. Han jobber mye, så jeg tar jo meg av det meste siden jeg er hjemme. Men han er veldig flink på å bytte bleier, bære ho rundt på armen når ho skriker (har en unge med Kolikk, så er en del av det). Når han har fri tar han gjerne ho med på en tur i vogna slik at jeg kan få gjordt litt i huset eller slappe av. Hjelper ellers til med bading og stell når jeg trenger det.
Jeg passer på å takke han ofte for at han hjelper meg. Da sier han stortsett at det skulle jo bare mangle siden det er hans barn også. Men jeg vet at det ikke er alle menn som tenker sånn, så jeg er veldig takknemlig for at han stiller opp så godt han kan.
Hoved legginga tar stort sett jeg meg av siden ho pleier å sovne på puppen i 20 tida.
Håper du finner en måte å nå frem til han på! Er jo slitende å vere småbarnsforeldre i utgangspunktet, og det kan ikke vere noe gøy når alt annsvaret og jobben faller på bare deg!

Mange klemmer <3
 
Huff! Det hørtes ikke lett ut! :-(

Jeg får god hjelp, men min samboer har litt lite tålmodighet når det kommer til gråting/sutring, da gir han fort opp og "leverer" gutten vår til meg .. :) Har dessverre ingen råd å komme med, kun at man må snakke sammen og ta hverandre på alvor, men om du prøver og han ikke lytter, så blir det fort vanskelig...

Sender deg mange klemmer!! :)
 
Synes egentlig han tar ikke noe initiativ til å være med henne, jeg må ta å gi hu til han for at han skal sitte noe med henne. Etter en stund blir han lei og setter henne i vippestolen eller legger henne på leketeppet.
Han skifter bleie hvis jeg spør, kler på hvis jeg spør osv. Men han gjør det ikke av seg selv.
Vi var på hytta nå i fire dager, og da håpet jeg de kunne få litt tid sammen. Men han holdt på med noe annet hele tiden, så han fikk jo ikke sett henne noe mer enn det han gjør når han jobber.
Jeg sa ifra når jeg kom hjem at sånn vil jeg ikke ha det når vi skal ha sommerferie.
Jeg vil jo at de skal få vært mest mulig sammen for å bli kjent med hverandre!
Jeg ser ikke på det som jobb å ta vare på babyen, jeg føler faktisk at jeg hadde klart meg fint som alenemor.
Men jeg synes det er viktig at han lærer barnet sitt å kjenne.


Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
For meg hadde det vært totalt uakseptabelt og ikke ha fått noe hjelp med barna. Han er faren deres og fullstendig likestillt med meg når det gjelder å ta vare på dem. Ferdig snakka! Mannen her har vært super flink med storebroren siden lillebror kom, og han synes nok det er greiere at han tar storebror og jeg lillebror, siden han jo "kan" storebror mye bedre. I og for seg greit for meg, men jeg vil også ha storebrortid og han må kunne lære seg å kjenne lillebror så jeg har bare sagt at her babyen og gitt han de viktigste beskjedene ang. mat, bleie og søvn og så drar jeg å trener (eller hva annet jeg skal). Han blir tillært hjelpesløs med babyen når jeg er tilstede så like greit å komme seg litt vekk. Etter å ha vært litt alene med han er han blitt mye flinkere og nå klarer han til og med være alene med begge gutta uten å synes det er kaos, så nå synes jeg det er helt topp:)

Men jeg tror nok han synes det er litt kjedelig med lillebror og at det er litt vanskelig fordi han ikke aner hva han skal gjøre med han. I helgen skjønnte han ikke hvordan han skulle få tiden til å gå den 1.5 timen lillebror pleier å være våken på morgenen før han sovner igjen. Jeg husker han var sånn med storebroren når han var liten baby også, så regner med det løsner når han blir større og han kan gjøre mer med han.
 
Jeg signerer Ninajinta her, vi har det nokså likt. Når jeg er hjemme har jeg lett for å ta kontrollen selv og mannen har lett for å overlate den til meg. Så jeg stikker ut en tur for å handle, trene eller møte en venninne litt, eller tar med meg storesøster på noe, og overlater far og lillesøster for seg selv. De første gangene hadde hun grått mye og han var helt utslitt når jeg kom hjem (borte kanskje 1 time)..
Babyer er nok lettere for oss å relatere til siden vi har gått og kjent på dem i magen så lenge, og går hjemme hele veien.. mannen er i alle fall flinkere når de blir større!
 
Jeg er forsåvidt enig med Ninajinta og Frøken83, det bør være likt. Men jeg føler samtidig at det ikke er det, det er også fordi jeg trives godt med å ha "hovedansvaret". Jeg har jo også puppen, så da blir det naturlig at jeg har henne mest. Blir kanskje anderledes når hun begynner med fast føde.
Jeg har også en unge som gråter veldig lite, så jeg blir ikke så sliten. De gangene hun har litt gråteperioder er han faktisk flint til å stille opp også.
Hvis han hadde kalt henne en sutreunge eller liknende hadde jeg blitt forbanna!

Jeg er faktisk aldri ute på kvelden, men det er ikke han heller. Han har vært hos en kompis et par ganger etter fødselen bare, og det er etter at hun har sovnet. Jeg har ikke hatt behov for det ennå.
Idag var første gangen på veldig lenge hvor jeg var ute av leiligheten uten babyen, gikk en tur med hunden mens sambo og Anna sov middag:)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Her deler vi alt 50 % NÅR han er hjemme.

Han er den som tar seg av huset, inn og ut av oppvaskmaskin, lager middag, rydder, vasker klær, steriliserer flasker o.l.

Han skifter bleie på henne helt av seg selv, bader henne (det kjekkeste han vet!), lager og gir henne mat i helgene (morgenen) sånn at jeg kan slappe litt av. Han tar seg også av henne når han kommer hjem fra jobb eller sånn som i kveld når vi skal ut og reise.

Vi går annenhver gang inn til henne og tar i smokken om hun er urolig ved sengetid osv.

I går stod jeg opp og gikk til legen alene, gjorde ingen med frøkna før jeg dro. Møtte de noen time senere, så deilig!

Han er super pappa når han er hjemme, men så er han så si aldri hjemme da. Så egentlig har jeg sjeldent hjelp og forventer at han tar sin del når han er hjemme.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Min er også flink med barna. Han tar storebror oftere enn lillesøster, men det er greit nok ettersom jeg ammer. Vi har også en veldig rolig baby som sovner i åttetida på kvelden, så det krever ingenting av mannen å "passe" ho når jeg er på trening. Men jeg syns kanskje han kan være litt rask med å legge ho i nestet og gi ho sutten innimellom. Liker bedre når ho ligger i fanget hans og de snakker sammen :) Men han har blitt mye flinkere de siste ukene. Tror kanskje han syns ho var litt liten i begynnelsen - og kanskje jeg hadde litt problemer med å gi ho fra meg også :)

Jeg ønsker meg derimot mer hjelp med husarbeid, for der gjør jeg 95% av jobben føler jeg. Kunne godt tenkt meg å brukt litt mer av den tida på storebror f.eks..

Jeg merker jeg blir fryktelig irritert når jeg leser at han kaller babyen for jævla sutreunge, og sier ting som at han ikke lever for å gjøre som andre vil. Han har virkelig ikke skjønt hva det innebærer å få barn. Du får nesten prøve å snakke med ham igjen tenker jeg, og denne gangen får du kjefte. Husker vi krangla en del da storebror var liten vi også; han var mer våken om natta og skrek mer - så vi var utslitt begge to. Men vi kom over kneika. Forhåpentligvis gjør dere det også!
 
Last edited:
K84 skrev:
Jeg hører rundt meg at andre mødre får ganske mye hjelp av mannen hjemme. Han tar babyen f.eks på kvelden så man kan få gjort noe annet. Dra på trening, treffe en venninne etc. Jeg får omtrent ikke hjelp i det hele tatt. Han tar gjerne K når han er blid og fornøyd i en ti min tid, men fullfører aldri legging, skifter sjelden bleie, går aldri tur med han alene etc. I tillegg takler han dårlig når K er grinete, kaller han en jævla sutreunge etc. Hvis jeg er i nærheten gidder han ikke å ta K hvis han våkner og gråter. Så jeg føler at jeg sitter med alt ansvaret. At han er nesten som en onkel eller noe annet.

Når jeg tar det opp med han kan han si ting som at han et sliten, at han ikke lever for å gjøre som andre vil etc. Det virker som om han bare vil ha det livet han hadde før barn. Han sitter i loftsstua og ser på tv/jobber og jeg sitte alene med K. Dette skjer omtrent hver kveld.

Nå vet jeg seriøst ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har nesten ikke sovet på to netter, både fordi K har vært mye våken men også fordi samlivet vårt snart er ikke eksisterende. Alt blir en krangel. Jeg er helt utslitt og han er sint fordi jeg sier at han ikke bidrar nok.

Dette ble langt, måtte få ut litt frustrasjon. Takk for at du leste!


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …

Min var helt håpløs, kjefta og ba mini holde kjeft. Jeg kjefta på gubben, han fikk virkelig passet påskrevet. Først når jeg sladra litt til bestekompisen hans og han virkelig satt gubben på plass, ble alt mye bedre. Det har vært noen steg tilbake iblandt, men stort sett har det bare gått bedre :) men fy så slitsomt når det står på! Og det finnes ingen unskyldning til å oppføre seg som en drittsekk. Gubben klaget på at alt var så slitsomt, det jeg bør sliten av var gubben.. Jeg kastet han ut for noen timer, det hjalp også ;) jeg dro til mamma en natt, det hjalp også. Tror han måtte erfare at om han ikke kunne oppføre seg ble vi borte. Det var 2-3 skikkelig utrivlige måneder, men det hjalp å være drittsekk tilbake, på en skikkelig bestemt måte. Han fikk alltid advarsler før jeg gjorde noe, men kun en. Handling=konsekvens. Akkurat som med dyr og unger ;) en annen konsekvens var ingen middag og/ eller at det så helt jævlig ut hjemme. Hvis mini tillot at jeg tok meg en tur ut mens han lå i vogna, prioriterte jeg det fremfor å være husmor. På ettermiddagen ville han stort sett bare kose, og da er det vanskelig å lage middag eller rydde.

Nå er mini 4 mnd og gubben passer han litt hver dag :) håper det ordner seg, det skal ikke være sånn :( det er helt feil at det blir slitsomt med den andre som skal hjelpe til med den lille, da klarer man seg best alene..


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg tenker ganske annerledes. I og med at babyen min er sterkt knyttet til meg fra naturens side, hadde jeg aldri villet gi han til mannen i en time " for å få sett venninner" eller trene, stakkars babyen får jo helt panikk når han er så liten. Babyens behov kommer først. Her hjemme er vi tradisjonelle, jeg tar meg av babyen, men mannen hjelper til når jeg spør. Han jobber langt over enn 100% så når han er hjemme trenger han å slappe av. Jeg vet selv hvor sliten man kan være etter en lang arbeidsdag så det har jeg stor forståelse for. Jeg får slappet av innimellom hele dagen når mini sover. I starten etter fødselen hjalp han masse for da hadde han fri, det blir helt annerledes. Når mini er større blir det lettere for han å passe han i korte perioder med melk på flaske. Men jeg ville aldri krevd 50% av han.


Sent from my iPad using BV Forum
 
lotus84 skrev:
Jeg tenker ganske annerledes. I og med at babyen min er sterkt knyttet til meg fra naturens side, hadde jeg aldri villet gi han til mannen i en time " for å få sett venninner" eller trene, stakkars babyen får jo helt panikk når han er så liten. Babyens behov kommer først. Her hjemme er vi tradisjonelle, jeg tar meg av babyen, men mannen hjelper til når jeg spør. Han jobber langt over enn 100% så når han er hjemme trenger han å slappe av. Jeg vet selv hvor sliten man kan være etter en lang arbeidsdag så det har jeg stor forståelse for. Jeg får slappet av innimellom hele dagen når mini sover. I starten etter fødselen hjalp han masse for da hadde han fri, det blir helt annerledes. Når mini er større blir det lettere for han å passe han i korte perioder med melk på flaske. Men jeg ville aldri krevd 50% av han.


Sent from my iPad using BV Forum
Klikk for å utvide …
Jeg ser poenget ditt, og er delvis enig. Jeg vet hvertfall at vårt barn stort sert sover veldig bra både på natta og på dagen. Så jeg får nattesøvnen min og i tillegg får jeg slappet av litt på dagen når hun sover.
Sambo kan være veldig sliten når han kommer hjem fra jobb, så da synes jeg han skal få slappe av litt.
Dessuten skal jo ha ha middagen klar til meg hver dag når han har perm og jeg jobber:)

Men samtidig vet jeg at det ikke er alle som har like enkle babyer son oss, og da blir det anderledes. Hvis mor aldri får sovet ut og i tillegg har en mann som sitter i sofaen uten å rikke en finger, da blir det feil.
 
lotus84 skrev:
Jeg tenker ganske annerledes. I og med at babyen min er sterkt knyttet til meg fra naturens side, hadde jeg aldri villet gi han til mannen i en time " for å få sett venninner" eller trene, stakkars babyen får jo helt panikk når han er så liten. Babyens behov kommer først. Her hjemme er vi tradisjonelle, jeg tar meg av babyen, men mannen hjelper til når jeg spør. Han jobber langt over enn 100% så når han er hjemme trenger han å slappe av. Jeg vet selv hvor sliten man kan være etter en lang arbeidsdag så det har jeg stor forståelse for. Jeg får slappet av innimellom hele dagen når mini sover. I starten etter fødselen hjalp han masse for da hadde han fri, det blir helt annerledes. Når mini er større blir det lettere for han å passe han i korte perioder med melk på flaske. Men jeg ville aldri krevd 50% av han.


Sent from my iPad using BV Forum
Klikk for å utvide …

Jeg er ganske uenig.. men så har jeg hatt baby som har krevd veldig mye frem til nå, og har hatt behov for å lufte hodet!! Syns det er viktig å ta hensyn til seg selv også, man er ikke bare mamma.. og pappaen her har fått et mye bedre forhold til begge jentene våre fordi han har vært litt alene med dem uten meg. Men man er forskjellige, heldigvis!
 
Her er tulla sterkt knytta til meg, men siden pappaen har vert så flink å være så mye som mulig med henne helt siden fødselen så har hun et sterkt bånd til han også. Hun lyser like mye opp om pappen kommer inn i rommet eller om jeg gjør det. Synes det er viktig at barne kan stole på flere enn bare mammaen. Her sover ho godt om natta, men siden ho har kolikk å sover nesten ikke på dagen (max 10 min i strekk) så er jeg helt avhengig av at pappaen hjelper til å avlaste litt. Ellers hadde jeg blitt sprø ;)
 
lotus84 skrev:
Jeg tenker ganske annerledes. I og med at babyen min er sterkt knyttet til meg fra naturens side, hadde jeg aldri villet gi han til mannen i en time " for å få sett venninner" eller trene, stakkars babyen får jo helt panikk når han er så liten. Babyens behov kommer først. Her hjemme er vi tradisjonelle, jeg tar meg av babyen, men mannen hjelper til når jeg spør. Han jobber langt over enn 100% så når han er hjemme trenger han å slappe av. Jeg vet selv hvor sliten man kan være etter en lang arbeidsdag så det har jeg stor forståelse for. Jeg får slappet av innimellom hele dagen når mini sover. I starten etter fødselen hjalp han masse for da hadde han fri, det blir helt annerledes. Når mini er større blir det lettere for han å passe han i korte perioder med melk på flaske. Men jeg ville aldri krevd 50% av han.


Sent from my iPad using BV Forum
Klikk for å utvide …

Hvis du får sove i løpet av dagen er det jo greit, da har du jo energi. Her blir det null søvn på dagen, og jeg stiller nok i samme sliten kategori som mannen. Hadde vært deilig å få luftet hodet litt. Tror det hadde gagnet både mini og meg:)


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Ååå jeg føler sånn med deg, for AKKURAT sånn er det her også! Siden hun kom til verden har jeg stort sett blitt overlatt til meg selv når det gjelder babyen. Herregud, så mange tårer det ble i begynnelsen, jeg er førstegangsmamma og var utrolig overveldet over det hele. Hadde nok litt depresjon, men det har gått seg til nå. Jeg skulle ønske han var der mer for meg følelsesmessig, og mer for babyen. Hun er jo redd pappaen sin nå, hvis han holder henne og hun ikke er i topphumør så nekter hun plent å være hos ham.

En gang fikk han henne til å gråte fordi hun ble litt skremt av en brå bevegelse, han prøvde å trøste, men når det ikke gikk så leverte han henne bestemt og sur tilbake til meg. Deretter presterte han å si "dumme unge" fordi han ikke fikk med seg preview på neste Game of Thrones episode fordi hun skrek så fælt. DA klikket det for meg! Unnskyld meg sa jeg, det der sier du aldri igjen om din egen datter! Kanskje hvis du brukte litt mer tid med henne så hun lærer å kjenne deg!

Siden den episoden så har jeg ikke jobbet så fælt for at hun skal være med pappaen sin heller, det er ikke en god følelse å nærmest tvinge ham til å ta henne i ti minutter. Det er kanskje grusomt av meg, men jeg blir nesten litt skadefro når hun er redd ham. Kanskje han snart innser at det går da ikke an at det skal være sånn!

Det skal sies at han tar seg av matlaging og inntekt akkurat nå, det skal han ha. Men det trengs litt mer, at han går inn på datarommet og blir der resten av kvelden tærer veldig på forholdet. Så du er ikke alene! Vi får lufte frustrasjonene våre her så lenge, og håpe at ting går seg til!
 
Last edited:
Jeg skjønner her at jeg er veldig heldig, da mannen min gjør akkurat det samme som jeg gjør med babyen (forutenom amminga, da). Han leker, skifter bleie, vasker, tøyser, bysser og trøster på eget initiativ. Baby føler trygghet hos begge oss hvis han er lei seg eller det er mye som skjer rundt. Vi to er nok ganske likestilt i hans øyne.
 
For min del handler det egentlig ikke om at han skal hjelpe meg med barna men at han skal bidra og være sammen med barna like mye som meg (sett bort fra at jeg er hjemme med lillebror hele dagen selvfølgelig) for deres del. Det handler om at barna er like mye hans og ikke bare mine og at.da kan han egentlig være så sliten han bare vil etter jobb for unger må man faktisk bidra med uansett hvor sliten man er, og som sagt, det er for dreres del, ikke min. Jeg kan bare tenke meg hvor lei seg storebror hadde blitt om pappaen ikke skulle være med han fordi han er sliten. De legger seg uansett klokka 19, så det er snakk om stusslige 2.5 timer. Mannen er uansett enig med meg i dette. Han er jo heldig uansett for jeg tar stort sett alt husarbeid på dagtid pluss lager middag så vi bare kan kose oss når han kommer hjem. Å jeg kan ikke skjønne hvordan lillebror skulle få panikk av å være med faren sin. Han koser seg jo med han og ser man bort fra puppen er vi helt sidestillt i livet hans:)

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Last edited:
Osis87 skrev:
Jeg skjønner her at jeg er veldig heldig, da mannen min gjør akkurat det samme som jeg gjør med babyen (forutenom amminga, da). Han leker, skifter bleie, vasker, tøyser, bysser og trøster på eget initiativ. Baby føler trygghet hos begge oss hvis han er lei seg eller det er mye som skjer rundt. Vi to er nok ganske likestilt i hans øyne.
Klikk for å utvide …

Sånn er det her også. Hun foretrekker ikke meg mer enn mannen feks.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp