Hvor mye forberedelse gjorde dere

Thers

Thers

Forumet er livet
♡Junigull 2016♡
Mailykke 2018
...som par, eller alene, før dere fikk barn/begynte å prøve?

Min samboer og jeg er helt i startfasen av prøvingen, og jeg er helt klar for å prøve mye mer aktivt enn det vi har gjort siden pilleslutt (Midten av april). Vi var enige om at det var på tide å begynne prøving da han fyller 30 neste år, og han føler at han er voksen nok nå.

Jeg begynte med en gang å lese litt om det å få barn, hva jeg burde gjøre før vi begynner osv, men likevel ikke stresse med det. Jeg har god tid, knapt fylt 25. Så fortalte jeg litt til samboern, som sier at jeg maser. Kanskje jeg maste litt akkurat i der jeg slutta på pilla, men jeg er en ivrig person. Etter det maste jeg ikke mer, men tenkte mer "blir jeg gravid, da blir jeg det", og da får vi ta det derfra.

Han, derimot, er plutselig blitt nervøs. Han er en analytisk person, som liker å ha kontroll og oversikt. I dag spurte jeg veldig pent om vi skulle prøve mer aktivt, for det kan jo ta tid før det klaffer. Da ble han kritthvit, og sa han måtte lese seg opp på papparollen, og finne ut hvordan han best kunne forberede seg for prøvefasen, svangerskapet og fødselen.

...og av erfaring vet jeg at dette kan fint ta et par måneder, da han er en perfeksjonist. Forøvrig har vi ingen små enda!

Så hvor mye gjorde du, dere? :)
Noen gode tips til meg eller samboeren min?
 
Slutta på pillen/slutta å amme og begynte på folat. Kun det, og hadde sex. Holdt i massevis. Forberedte oss på lange prøveperioder, men det var ikke nødvendig for blir visst superlett gravid!
 
Begynn å ta folat og slutt med alkohol og røyk (begge to). Så har dere sex når dere har lyst og fordi dere har lyst.
 
Ta folat. Ha sex.

For min del gjør jeg slikt i et år, så går jeg til legen og går hjelp. Vi rekker forberede oss godt når prøvetiden blir så lang.

Vi er erfaren nå, det er vårt tredje barn jeg nå er gravid med
 
Sluttet med prevensjon og begynte med folsyre, det er vel selvfølgelighetene man MÅ gjøre. Vi kuttet alkohol begge to, og la om kostholdet ganske mye da vi skulle prøve på eldste. For oss var det både naturlig og nødvendig å legge om til en litt sunnere livsstil når vi skulle ha barn. Har selvfølgelig sluppet det med de neste barna, nå er kostholdet veldig bra som det er. I tillegg har jeg fått pussig trang til å rydde hver gang jeg har vært prøver, tror alle instinkter slår inn på å gjøre alt klart til framtidige babyer. :P

Vi brukte prøvetiden og svangerskapet til å planlegge og snakke om foreldrerollen, men bare på hyggelige måter. Ingen av oss ble nervøse av det, men jeg tenker at det sikkert bare er positivt at samboeren din kjenner på det ansvaret det er å bli pappa. Det viser bare at han tar det på alvor, og sikkert blir en topp pappa når dere får barn. :)
 
Syns du skal berolige sambuaren din med at når du blir gravid har han ni mnd å lese på;)
Eg var ganske ivrig med ein gang, og las ein del om prøving, tips osv, mannen tok det heile med full ro, og hørte av og til etter når eg maste om alt eg las;)
 
Sluttet på p-pillen og hadde sex, tror min mann ikke forstod det helt før det var tre mnd igjen og magen var godt synlig;)
 
Ingen forbredelser,siden alle 3 i grunn kom som en overraskelse ☺
 
Thers skrev:
...som par, eller alene, før dere fikk barn/begynte å prøve?

Min samboer og jeg er helt i startfasen av prøvingen, og jeg er helt klar for å prøve mye mer aktivt enn det vi har gjort siden pilleslutt (Midten av april). Vi var enige om at det var på tide å begynne prøving da han fyller 30 neste år, og han føler at han er voksen nok nå.

Jeg begynte med en gang å lese litt om det å få barn, hva jeg burde gjøre før vi begynner osv, men likevel ikke stresse med det. Jeg har god tid, knapt fylt 25. Så fortalte jeg litt til samboern, som sier at jeg maser. Kanskje jeg maste litt akkurat i der jeg slutta på pilla, men jeg er en ivrig person. Etter det maste jeg ikke mer, men tenkte mer "blir jeg gravid, da blir jeg det", og da får vi ta det derfra.

Han, derimot, er plutselig blitt nervøs. Han er en analytisk person, som liker å ha kontroll og oversikt. I dag spurte jeg veldig pent om vi skulle prøve mer aktivt, for det kan jo ta tid før det klaffer. Da ble han kritthvit, og sa han måtte lese seg opp på papparollen, og finne ut hvordan han best kunne forberede seg for prøvefasen, svangerskapet og fødselen.

...og av erfaring vet jeg at dette kan fint ta et par måneder, da han er en perfeksjonist. Forøvrig har vi ingen små enda!

Så hvor mye gjorde du, dere? :)
Noen gode tips til meg eller samboeren min?
Klikk for å utvide …
Gjorde vel ikke så mange forberedelser. Sluttet med prevensjon og hadde mye sex:p Nå har det nettopp gått opp for gubben at han skal bli Pappa. Er 5 uker igjen til termin. Haha. Jeg har 2 jenter fra før, han har ingen. Har bare tatt tingene etterhvert som det dukker opp :)
 
Sier som de andre at forberedelsene består av å kutte ut prevensjon, ta folat og ha sex.

Selve forberedelsene til mamma- og papparollen skjer først når dere er gravid.

Dessuten er d begrenset hvor forberedt man kan være, alle svangerskap er forskjellige, alle fødsler er forskjellig og alle barn er forskjellig.

Lykke til!!
 
Sluttet på prevensjon, begynte med folat, og hadde sex. Hos oss funker det dårlig å snakke om å "intensivere prøvingen", han blir bare stresset av det og begynner å angre/bekymre seg, og blir usikker på om jeg vil ha sex bare for å lage barn eller om jeg faktisk har lyst... Så jeg må bare telle dager selv (app), og evt være litt ekstra frampå de mest fruktbare dagene uten å si noe om hvorfor. Nå siste gangen hadde vi ikke helt giret opp enda, men jeg hadde begynt å fokusere mer på syklus. Hadde tenkt til å gi det et par runder til før jeg begynte å måle temperatur eller teste for eggløsning, men plutselig klaffet det.
 
Fikk ikke tid til å forberede meg noe før svangerskapet da jeg ble gravid på p-pillen første gangen. Men vi fikk jo 9 måneder å forberede oss på før fødsel da ;)
 
Kom som en overraskelse, men han leste omtrent alt han kom over på nett fra 6.svangerskapsmnd.
Leste tester på bilstol, reiseseng osv.
Sia e e utdannet hjelpepleier og jobbet noen år på barneavdeling så kan e mye.(vokst opp med tantebarn rundt meg fra e va 6 år)
 
Gjorde vel ikke så mye forberedelser FØR. Jeg hadde vært opptatt av det i noen år og lest mye på nett osv men han hadde ikke ofret det en tanke.

Han fikk en pappabok av meg da jeg var 3 mnd på vei og den leste han, men utenom det så tenkte han ikke over det før jeg vekket ham for å reise på sykehuset. Han klarte ikke helt å sette seg inn i noe, og tidsperspektivet hans er helt ute og kjøre (halvannen uke før termin tvang jeg ham til å skru sammen babysenga osv).
Han tenkte at han hadde gooood tid.

Så han ble mer eller mindre slengt inn i det, og det tror jeg var bra for ham :) Han hentet seg fort inn igjen.
 
Tusen takk for gode svar! :) Jeg tenker litt sånn at det ikke et noe vits å stresse enda, vi er knapt kommet i gang. Har begynt å ta folat, og så får vi se hva som skjer.

Jeg sniktittet på hva han leste på senga i går, og på tableten lyste skjermen opp med "Skal du bli pappa?"-artikkel.. Så han er i gang med egen lesing! :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp