Hvor lenge ventet dere med å fortelle og hvorfor?

kit14

Blir kjent med forumet
Nå har vi endelig fortalt familie og venner om babyen:happy: det har vi gruet oss skikkelig til og prøvd å drøye det så lenge som mulig fordi vi ikke orker alle meningene og forventningene til folk. Er nå i uke 24+3. Det var veldig hyggelig å fortelle det heldigvis :D men jeg merker at det var ordentlig deilig å bare være i vår egen boble uten alle andre sine «tips og råd» som høres ut som sterke meninger og bastante utsagn i forkledd som hyggelige råd o_O

Er det noen andre som fortsatt ikke har avslørt nyheten? Eller som synes det er mye med alle andre sine fasiter?
 
Jeg var veldig tidlig ute denne gangen med å si noe fordi jeg ble så tatt på sengen av overraskende graviditet. Var vel 6 uker på vei når jeg oppdaget det og fortalte det til min bonus mor og nærmeste venner ganske fort. Jeg ble også veldig dårlig og fikk mild depresjon de første mnd så da var det godt å ha mennesker rundt som visste det :) har bare møtt forståelse og omsorg og er veldig glad de rundt tar hensyn. <3

Samboer ventet til uke 21 med å fortelle sine søsken (eneste familie på hans side) i tilfelle feil med baby.

med førstemann fortalte vi det ved ultralyd 16 uker.
 
Hmm, vi fortalte det vel til våre foreldre, søsken og noen av mine nærmeste venner før uke 12. Men våre tanter, onkler, søskenbarn, og noen venner fikk først vite det etter oul. Da var jeg nesten 19 uker, tror jeg. Denne gangen fortalte vi det senere enn med førstemann. Vet ikke helt hvorfor, men vi trengte vel å ha det litt for oss selv en stund. Enda er det mange på jobb som ikke vet, men det er mest pga korona og at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal si det på videomøter. De hadde jo visst det hadde kontoret vært åpent og de hadde sett meg :hilarious: Vi kommer heller ikke til å poste om at vi venter barn i sosiale medier, kanskje blir det et bilde når ungen er født - vi får se.
 
Vi fortalte til barna våre i uke 12, og til familien noen dager etterpå:happy:
Så spredde det seg fra de stolte storesøsknene, og jeg fortalte på jobb da jeg var tilbake etter sykemelding, 14 uker på vei.

Før den tid visste kun tre av mine nærmeste venninner, de holder tett❤️ Vi annonserte på insta etter OUL:happy:
 
Her har vi kun fortalt det til hans familie og våre nærmeste venner, de som vi visste ville bli glade på våre vegne. tror vi ventet til uke 12. Jeg har ikke sagt noe på jobb enda, det gruer jeg meg litt til. Er 21+2 så det begynner å haste føler jeg. Magen har det vært umulig å skjule en stund også. Er veldig enig med deg i det du skriver, så ålreit at dere fikk til å holde det for dere selv så lenge.
 
Jeg var 5+1 da jeg fortalte det til sjefen på jobb:woot:. Det var ekstremt tidlig å si det, men det oppstod omstendigheter på jobb som gjorde at jeg tenkte det var fordel om han visste det:)
 
Jeg var 5+1 da jeg fortalte det til sjefen på jobb:woot:. Det var ekstremt tidlig å si det, men det oppstod omstendigheter på jobb som gjorde at jeg tenkte det var fordel om han visste det:)
Jeg fortalte det like tidlig som deg til jobben! Ble positivt mottatt heldigvis:)
 
Nå har vi endelig fortalt familie og venner om babyen:happy: det har vi gruet oss skikkelig til og prøvd å drøye det så lenge som mulig fordi vi ikke orker alle meningene og forventningene til folk. Er nå i uke 24+3. Det var veldig hyggelig å fortelle det heldigvis :D men jeg merker at det var ordentlig deilig å bare være i vår egen boble uten alle andre sine «tips og råd» som høres ut som sterke meninger og bastante utsagn i forkledd som hyggelige råd o_O

Er det noen andre som fortsatt ikke har avslørt nyheten? Eller som synes det er mye med alle andre sine fasiter?

Wow, så kult at dere har klart å holde det skjult så lenge! Og for en glede og lettelse det måtte ha vært og endelig fortelle! Håper familien deres ble glade på deres vegne :)
 
Vi sa det i uke 5 til foreldrene våre, fordi vi oppdaget det 22.12, og det var umulig å skjule med tanke på mat og drikke i jula. Så veldig flaks at alt gikk bra! Hadde ikke lyst til å si det så tidlig, da jeg var redd for at det ble mye mas (i beste mening). Men det har heldigvis gått greit, og jeg tror de har satt pris på å få være med hele veien, samt få vite om spontanabort vi hadde før dette. Skjønner at det kan være slitsomt med mye meninger, men de kommer uansett. Hvis folk blander seg for mye må man si ifra, og trekke seg litt unna om det ikke blir bedre. Livet er for kort for å være rundt folk som er for kritiske, familie eller ei!
 
Jeg sa det med en gang til Mamma, men resten fikk ikke vite det før i uke 12. Svigerfamilien fikk vite det i uke 10 etter ultralyd. Sosiale medier blir neppe å få vite det før ungen er født, kjenner ikke helt på behovet for å dele det der, deler jo ikke noe annet der heller :confused: Ene jobben min fikk vite det tidlig (god venninne) og andre jobben i uke 19.
 
Vi fortalte tidlig. Uke 5 til nærmeste familie og venner, og ca uke 8 på jobb. Følte det var naturlig siden alle visste at vi har vært gjennom et IVF-forsøk og hadde prøvd lenge :) Hadde det vært mer uventet og spontant hadde vi sikkert ventet noen uker til :)
 
Wow, så kult at dere har klart å holde det skjult så lenge! Og for en glede og lettelse det måtte ha vært og endelig fortelle! Håper familien deres ble glade på deres vegne :)
Ja, de fikk seg litt av et sjokk! Men veldig veldig glade heldigvis:happy: Vi har jo omtrent ikke møtt folk den siste tiden så det har ikke vært så vanskelig å holde det skjult:D
 
Her har vi kun fortalt det til hans familie og våre nærmeste venner, de som vi visste ville bli glade på våre vegne. tror vi ventet til uke 12. Jeg har ikke sagt noe på jobb enda, det gruer jeg meg litt til. Er 21+2 så det begynner å haste føler jeg. Magen har det vært umulig å skjule en stund også. Er veldig enig med deg i det du skriver, så ålreit at dere fikk til å holde det for dere selv så lenge.
Ja, kjente også at det begynte å haste litt med å fortelle. For jeg ville ikke fornærme noen heller ved å ikke fortelle det. Vi har spøkt mye om vi bare skulle fortelle det når babyen ble født :p Men nå som det ikke er hemmelig lenger så lengter jeg faktisk litt tilbake til boblen vår da bare vi visste det :angelic::angelic:

Jeg sa det først til sjefen sånn at hun var informert om min situasjon fremover - men hun har jeg heldigvis også et godt forhold til, så det var ikke så ille:) Jeg håper virkelig de tar det greit på jobben din også:smiley-angelic001
 
Fortalte det til sjefen i uke 7 pga sykemelding, utenom han er det bare en annen på jobb jeg har fortalt det til, men vet ikke om hun jeg har fortalt det til har sagt noe til de andre da :rolleyes:

Fortalte familie i uke 17, og venner etter OUL :) Jeg var veldig redd for at noe skulle være galt, så derfor venta vi en stund. Planen var egentlig å vente med å fortelle familie til etter OUL også, men det klarte vi ikke :p
 
Mamma "så det" allerede i uke 5, da hun kom på besøk. Da fikk også pappa vite det. Ønsket å holde det for oss selv til etter uke 8, da vi har mistet to ganger i uke 8. Så fortalte vi søstra mi det. Vi venta med mannen min sin familie til vi var i uke 12. Da fortalte vi hun som skal bli storesøster det. Hun fikk ringe på Skype for å fortelle mannens foreldre og bror. De syns dette var gøy. Midt i den tykkeste Corona-tiden og alt.
 
Sniker fra oktobergruppa.

Jeg er 22+0 nå og fortalte min mor og vennina mi når jeg var halvveis. Vært på besøk i dag og forrige helg men ingen som har lagt merke til det enda :hilarious: De kommende storesøsknene skal få vite det neste uke og da får vel sikkert hele verden vite det for de kommer til å synge ut til alt og alle om en lenge ønsket lillebror :singing::singing::singing:

Syns det er litt artig å vente med å fortelle. Mest pga ventetiden når det gjelder barna og når det gjelder alle utenom de overnevnte så "venter" jeg i spenning på om noen tør å spørre :hilarious:
 
Back
Topp