Ja, som overskriften sier, hvor lenge var dere sammen?
Var det du eller kjæresten som tok det opp?
Var det du eller kjæresten som tok det opp?
Hvor lenge var dere sammen før tanken på barn kom?
- Trådstarter Moderator Astrid
- Opprettet
Spitsbergen
Forelsket i forumet
Ikke lenge i det hele tatt, begynte vel å snakke barn etter et par måneder. Ble samboere for 7 måneder siden, og prøvde en gang (!) på denne i mai. #altforfort #redd
Sånn var det for oss i forrige svangerskap. Hadde snakket om barn ganske tidlig og når vi bestemte oss for å få så ble vi gravide med en gang. Hadde vært sammen i nesten ett år. Det har gått veldig fint, og nå ca 2 år etter venter vi nummer 2.
Hjertemor
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
Mailykke 2018
Sommerfuglene
Februarbarna 2020
Tok det opp med engang at jeg skulle ha barn så fort som overhode mulig(pga mistet barn, få egg og lav amh) så han fikk beskjed om at det var prøve fra første stund eller ikke vits å gå inn i et forhold
jaja, litt spesielle forhold hos meg, men kjente mannen min godt som venn før vi ble sammen.
jaja, litt spesielle forhold hos meg, men kjente mannen min godt som venn før vi ble sammen.
Vi var sammen i ett års tid før vi bestemte oss for nr 1, tok 8 år før det klaffet, mange SA på veien. Nå venter vi nr 2 litt uplanlagt, men veldig velkomment da. Har nå vært sammen i 13 år 
Jeg har hatt ønske om barn i mange år, men det tok tid å finne rett mann! Så da jeg møtte min nåværende samboer tenkte jeg at det var greit å informere om hva jeg tenkte om barn. Jeg sa at jeg ønsket å begynne med å forsøke å få barn om ca 1 år, og han var med på det. Men så tok det to år med prøving inklusiv IVF før dette lille frøet festet seg. Nå håper jeg inderlig at det skal vare hele veien til termin...!
Jeg begynte ikke selv å tenke på barn før for sånn 1'5 år siden, så var det en lengre prosess med å venne sambo til tanken. Vi har nå vært sammen i over 5 år, og hadde avtalt å begynne å prøve til høsten, men vi trengte visst bare en feilkalkulering så var vi i gang litt tidligere enn forventet, men han tok det fint
Jeg og mannen har «alltid» pratet om barn - jeg ville ha, han var ikke sikker. Vi hadde vært sammen i 6 år da jeg ble gravid med førstemann (på så første forsøk at jeg nesten ikke hadde fått med meg at vi prøvde), og jeg syntes tidvis at ventetiden var lang. Nå er kjempeglad for at vi fikk så mye tid til å oppleve ting sammen, for livet med barn er ikke på langt nær like moro 
Hadde pratet om det hele veien da begge hadde lagt lengre forhold bak oss, og følte oss veldig klare da testen viste to streker
Vi ble sammen som 19-åringer, og ble da enige om at «om 10 år skal vi få barn» 
Jeg syntes egentlig det var litt lenge å vente, men så har utdanning, huskjøp osv. bidratt til at det ikke passet før nå uansett, ti år senere
Jeg syntes egentlig det var litt lenge å vente, men så har utdanning, huskjøp osv. bidratt til at det ikke passet før nå uansett, ti år senere 
Spinell
Flørter med forumet
Hadde vært sammen i 8 mnd da jeg fant ut at jeg var gravid. Ikke planlagt i det hele tatt, men veldig velkomment! Vi har begge fått beskjed om at det kunne bli vanskelig å få barn, så det var mildt sagt overraskende. Gikk på p-piller og, så vi skjønner ikke helt hva som har skjedd. Likevel, jeg er takknemlig for at jeg kan bli gravid, og man kan ikke alltid time det slik man ønsker.. Var redd for at om vi hadde tatt abort denne gangen, så ville vi angre veldig dersom det tok årevis når vi evt. hadde satt i gang prøvingen..
Vi lagde i grunn barn før vi var ordentlig kjærester. Da hadde vi begge to vært single og familiesugne på hver vår kant i nærmere ti år, og var begge to oppe i tredveåra og overmodne for ALT (og begynte å miste håpet om at det noen gang ville skje for oss).
Så jeg vet at alt i livet kan ikke planlegges, og noen ganger blir det som det blir - og det kan også bli veldig bra.
Å bli uplanlagt gravid med en relativt fersk date jeg var usikker på, var ikke kjempeenkelt, og det var en humpete vei med gråt og tvil og diskusjoner, gravidhormoner, besøk på Amathea-kontoret, og mange kompromisser underveis. Men vi valgte å bo sammen og bli foreldre, og kjærester har vi liksom blitt underveis. Til verdens fineste sønn
Heldigvis møtte vi full støtte hos foreldrene våre underveis, og masse forståelse for at prosessen vår ikke var helt etter «oppskrifta».
Så har det gått noen år.
Og så superfertile som vi tydeligvis var første gangen, hadde vi aldri forestilt oss at vi skulle ha problemer med å kunne bli gravide igjen!
Så etter at vi etter lang tid prøving måtte i gang med assistert befruktning og alt det det innebærer, for å få til nr to, føler vi egentlig at vi har opplevd nok «liv» for et helt liv, og fra nå av kunne det gjerne gå litt mer på skinner...!
Det var vår historie, kanskje litt utenom det vanlige - men jeg har på følelsen av at dette kanskje skjer oftere enn man hører om også?
Så jeg vet at alt i livet kan ikke planlegges, og noen ganger blir det som det blir - og det kan også bli veldig bra.
Å bli uplanlagt gravid med en relativt fersk date jeg var usikker på, var ikke kjempeenkelt, og det var en humpete vei med gråt og tvil og diskusjoner, gravidhormoner, besøk på Amathea-kontoret, og mange kompromisser underveis. Men vi valgte å bo sammen og bli foreldre, og kjærester har vi liksom blitt underveis. Til verdens fineste sønn
Heldigvis møtte vi full støtte hos foreldrene våre underveis, og masse forståelse for at prosessen vår ikke var helt etter «oppskrifta».Så har det gått noen år.
Og så superfertile som vi tydeligvis var første gangen, hadde vi aldri forestilt oss at vi skulle ha problemer med å kunne bli gravide igjen!
Så etter at vi etter lang tid prøving måtte i gang med assistert befruktning og alt det det innebærer, for å få til nr to, føler vi egentlig at vi har opplevd nok «liv» for et helt liv, og fra nå av kunne det gjerne gå litt mer på skinner...!
Det var vår historie, kanskje litt utenom det vanlige - men jeg har på følelsen av at dette kanskje skjer oftere enn man hører om også?
Vi hadde vært sammen 1 år, (20 og 22 år) og vi møttes under førstegangstjenesten. Så var det ei på jobb på som var gravid. Jeg gravde om hvor lenge de hadde vært ,og det hadde vært sammen i syv år.
Spurte på tull mannen (da avstandkjæresten) om vi ikke skulle ha baby og han svarte ja, han vil gjerne det!
Jeg ble litt Sånn «nei,nei, du må jo holde meg borte fra sånne tulle forlag». Men så bestemte vi det «why not?». Ble gravid to uker senere, fikk litt panikk, trodde det tok langt tid.
Men egentlig så tenkte vi aldri over hvor lenge vi var sammen, vi bare visste at vi var hverandres rette, så vi snakket aldri om det. Det var han jeg skulle på barn med. Basta.
Spurte på tull mannen (da avstandkjæresten) om vi ikke skulle ha baby og han svarte ja, han vil gjerne det!
Jeg ble litt Sånn «nei,nei, du må jo holde meg borte fra sånne tulle forlag». Men så bestemte vi det «why not?». Ble gravid to uker senere, fikk litt panikk, trodde det tok langt tid.
Men egentlig så tenkte vi aldri over hvor lenge vi var sammen, vi bare visste at vi var hverandres rette, så vi snakket aldri om det. Det var han jeg skulle på barn med. Basta.