Hvor lenge hadde dere "sett ann"?

Maiungen15

Forelsket i forumet
Har tidligere vært på tilretteleggingsmøte med sjef og jordmor på jobb, og ble der enige om hvordan hverdagen på jobb skal være fremover i svangerskapet.. Jeg har vært sykemeldt i 5 uker, og har jobbet noen dager nå.. Det vi ble enige om på møtet blir ikke overholdt - i det hele tatt! Konkrete ting vi ble enige om at jeg skulle unngå, blir bevisst satt til meg.. Tenker jeg skal gi det en ukes tid å se ann, men vil på en annen side sette ned foten med en gang når alt var så godt planlagt på forhånd..
 
Jeg ville ikke sett det an i det hele tatt. Ville heller gitt beskjed/spurt pent første gangen og sagt at du trodde dere var enige om at du ikke skulle gjøre slikt akkurat nå, men at du heller kan gjøre sånn og sånn. Det var en grunn til at planen var lagt, og jeg syns det er viktig at de som har ansvar for slikt vet at det faktisk er viktig at det blir fulgt. Slik får man gode arbeidsforhold både fysisk og psykisk.
 
Hvorfor se det ann? Det går til syvende og sist utover deg veit du vennen :) Vær tydelig og referer til møtet og krev at tiltakene blir iverksatt med umiddelbar virkning :) Klem
 
Hvorfor se det ann? Det går til syvende og sist utover deg veit du vennen :) Vær tydelig og referer til møtet og krev at tiltakene blir iverksatt med umiddelbar virkning :) Klem

Føler meg bare så "klage-gravid" :p hører sen kjente setningen "Graviditet er ingen sykdom... Nå som du er gravid ble du plutselig mye dårligere".. Får svelge stoltheten og si ifra! Gjorde sjefen oppmerksom på dette idag, men var ikke mye til respons der..
 
Strever med samme type "sjef" vil jeg tro <3 Men ingen skal gi deg dårlig samvittighet ved å være gravid, eller trykke deg ned av den grunn. Jeg er ganske så tydelig om dagen og unngår alt av dikkedarer :) Tror hun har skjønt tegningen, nå skal det sies at vi mistet jenta vår for ett år siden og derfor synes hverken jeg eller sykehuset at dette svangerskapet er ""normalt" Mye forandrer seg når man mister under fødsel kan man si....men det forstår tydeligvis ikke min sjef, dette skulle jeg vært over for lenge siden... man møter mye rart på sin vei, men husk å ta vare på deg selv og ikke la deg styre av hersketeknikker :)
 
Strever med samme type "sjef" vil jeg tro <3 Men ingen skal gi deg dårlig samvittighet ved å være gravid, eller trykke deg ned av den grunn. Jeg er ganske så tydelig om dagen og unngår alt av dikkedarer :) Tror hun har skjønt tegningen, nå skal det sies at vi mistet jenta vår for ett år siden og derfor synes hverken jeg eller sykehuset at dette svangerskapet er ""normalt" Mye forandrer seg når man mister under fødsel kan man si....men det forstår tydeligvis ikke min sjef, dette skulle jeg vært over for lenge siden... man møter mye rart på sin vei, men husk å ta vare på deg selv og ikke la deg styre av hersketeknikker :)

Uff så trist! Men så deilig at dere da har en ny på vei nå :) Jeg får ta en snakk med sjefen, og hvis ikke får jeg koble inn jordmor igjen.. Hun er ansatt for at vi skal ha det bra på jobb - så da må jeg jo bare bruke henne :) Takk for gode ord, kjære deg! <3
 
Du må ikke se det an nei. Er jo kun din egen helse det går utover. Men vet hvor vaskelig det er når en er gravid. Men ingen takker deg etterpå fordi du har slitt deg ut;)
 
Føler meg bare så "klage-gravid" :p hører sen kjente setningen "Graviditet er ingen sykdom... Nå som du er gravid ble du plutselig mye dårligere".. Får svelge stoltheten og si ifra! Gjorde sjefen oppmerksom på dette idag, men var ikke mye til respons der..

Man er ikke syk nei, men man har plager og det er faktisk slik at det ikke er alt man kan gjøre eller bør gjøre. Alternativet er jo at du sliter det ut og blir fulltidssykemeldt. Det ønsker jo sikkert verken du eller sjefen din. Kan ikke begripe at det skal være så vanskelig å følge planen man satte. Har dere ikke en tillitsvalgt på arbeidsplassen du evt. kan gå til dersom sjefen gjør seg vanskelig?
 
Forrige svangerskap var jeg teit, og så det an. Følte jeg ikke kom noen vei med sjefen min, som tydeligvis løy på alle møtene, og ikke fulgte opp noe som helst. Det ble ikke bedre etterhvert, og jeg klarte ikke presse gjennom noe. Det endte med at jeg var sykemeldt hele svangerskapet...

Nå har jeg byttet jobb, og tilrettelegging går som en drøm.
 
Jeg begynner å få virkelig avsmak på den frasen "graviditet er ingen sykdom". Som om en mister all retten til å bli dårlig av bivirkningene av det, og burde bare bite tennene sammen uansett hvordan man har det. (Litt satt på spissen, men likevel)

Jeg syns du burde si ifra med én gang og si at det var ikke dette dere ble enige om. Om arbeidsplassen ikke hører på deg, så får du bare si ifra til jordmor eller ta det enda videre...

Det er kun deg det går utover! Du får ingen stjerne i boka eller anerkjennelse for å presse deg over grensen.

Masse lykke til! :)
 
Kjenner veldig på å bare si ifra med en gang ja, like greit! Er totalt ødelagt i rygg og bekken i ettermiddag. Riktignok plager man må regne med å få som gravid, men ikke pga jobben.. Alternativet får bli sv.skapspenger og permisjon om jobben ikke holder sin del av avtalen.. Takk for støtte og gode ord allesammen :)


Sent from my iPad using BV Forum
 
Jeg og sjefen kom frem til tilrettelegging selv.

Var ikke sjefen det var noe i veien med, men med noen kollegaer. De spurte meg om hjelp på ting jeg ikke skulle og ble litt små sure, men jeg måtte si nei pga bekkenløsning og det er faktisk en grunn til tilrettelegging.
 
Ta ting med en gang. Ikke se det ann.
Jeg var (dum) snill og lyttet ikke nok på kroppen. Fikk ikke noe igjen for det senere.
Et skikkelig rasshøl av en sjef!
 
Enig med de andre over her. Ikke se det an, lytt til kroppen din og følelsene dine og si ifra om at det er enkelte ting du faktisk ikke kan gjøre nå. Hvis sjefen din allerede har vært med og tilrettelagt dette for deg, er det jo dårlig hvis de ikke holder seg til den avtalen. Du får bare sette ned foten og stå på ditt :)
 
Hadde ikke sett den ann i det hele tatt. Du får ingenting igjen for å slite deg ut på jobb. Helsen din og til bebien er viktigst :) Har full forståelse for at det er vanskelig å si ifra, man vil jo helst være superkvinne og klare alt. Jeg måtte selv manne meg opp i flere dager før jeg turde å gå til sjefen. Nå derimot står jeg på krava og er ikke redd for å være "sytete". Det får de tåle. :)
 
Er det avtalt noe på møtes om tilpassing så skal det etterfølges umiddelbart.
Så hvis du får oppgaver det ble enighet om at du ikke skal gjøre så skal du bare gi beskjed om at dette er ikke avtalen og at du vil forholde deg til den.
 
Back
Topp