Første sluttet av seg selv da han var 10 mnd. Andre ville ikke ha mer etter hun fyllte 1 år. Tredjemann derimot har ikke villet slutte. Han er nå 28 mnd og får fremdeles en sup i ny og ne. Det hadde jeg ALDRI trodd før jeg fikk han at jeg skulle amme så lenge. Jeg syntes før at de som ammet mye lenger enn ett år kanskje var litt sære, men her sitter jeg selv da! Minsten har hatt mye sykdom og pga falske mandler slitt med å ta til seg fast føde. Hver gang han har kommet over en kneik og vi prøver å slutte med ammingen, så har det skjedd noe, en ny runde med ett eller annet som gjør at jeg ikke syns jeg kan nekte han puppen. Har tatt det opp med helsepersonell på sykehuset og har derfra bare fått oppmuntring om å la han få hvis jeg fremdeles har. Det har han bare godt av. Nå hadde vi sluttet igjen for noen uker siden, men forrige helg fikk han kraftig omgangssyke og ble lagt inn på sykehuset. Og der sitter lille tassen i senga si, med slanger i begge armene og ber om å få litt puppi. Da får han. Så man bør ikke dømme andre for deres valg. Man vet sjelden hele historien og uansett er det et privat valg. Men jeg er veldig klar for å slutte og har vært det lenge. "heldigvis" er han ganske liten av vekst så han kan se yngre ut enn ha er så jeg har sluppet å få noen kommentarer. Og den lille amminga vi fremdeles gjør er kun hjemme. Dette er så liten del av livet uansett så hvis det gjør han godt så skal jeg heller klare litt til. Men å slutte før han blir 2 1/2, DET er jeg ganske bestemt på.