hvor langt kan man presse seg på jobb?

karro.90

Betatt av forumet
Hei

Jeg er gravid for første gang, uke 11+1, og lurer fælt på hvor mye kroppen takler av stress og mye jobb!
Er nå nylig blitt daglig leder på en restaurant, og det sier seg selv at det blir mange lange dager og mye stress.
Prøver så godt jeg kan å unngå tunge løft, men i restaurantbransjen blir det mye krevende arbeid og lite pauser.
Har slitt med enorm kvalme fra uke 6-10 hvor jeg våknet kvalm og gikk til sengs kvalm, men klarte fortsatt å gå på jobb hver dag selv om det krevde mye energi og anstrengelser.

Jeg er en sånn person som ikke vil være mer syk fra jobben en absolutt nødvendig, så derfor spør jeg dere om hvor dere setter ned grensen for å være hjemme fra jobb?
 
Jeg gikk gravid første gang som lærling I konditori/bakeri hvor det var like rundt svenneprøve. Jeg var 6 mnd gravid under prøva (som var veldig krevende tidsmessig og kroppsmessig. ) men sykemeldte meg siste mnd av svangerskapet pga bekkenlåsning. Jeg spydde I gj.snitt 9 ganger daglig I 5 mnd og pendlet 10 mil daglig til jobb. Dette gikk uten plager på verken fødsel eller baby. Men rent psykisk ville jeg aldri gjort det samme igjen. Så mitt råd er vel og kjenne etter selv! Babyen tror jeg tåler det meste, mer I tvil på mor I sånne situasjoner!
 
Jeg presset meg på jobb sist gang, med resultat i at jeg var dødssliten da permisjonen endelig startet og jeg brukte de tre ukene til fødselen til å komme meg igjen. Hvis du er i tvil - snakk med jordmor eller fastlege og hør.
 
Det er slett ingen enkel avgjørelse å ta. Men jeg prøver selv å tenke på at helsa må gå foran jobben. Kanskje hvis du er sykemeldt en stund nå, så klarer du å hente deg inn slik at du kan komme deg raskere tilbake igjen. Men dess lenger du sliter deg ut, jo lengre tid vil det ta å komme seg igjen. Kanskje du ikke trenger full sykemelding heller. Går jo an å forsøke å redusere litt. Når man er gravid vil man dessuten kunne søke til nav om å få slippe arbeidsgiverperioden, slik at du får sykepenger fra NAV fra første fraværsdag.
 
Dette er slettes ikke gøy, jeg føler med deg da jeg sitter litt i samme situasjonen selv. Da jeg kom tilbake på jobb etter ferien i sommer så var vi redusert bemanning i utgangspunktet pga ferieavvikling (jobber på sykehus i turnur) men oppå dette hadde vi fått ei 100%sykmelding så det var ikke rom for å ta sykedager for å komme seg gjennom de tøffeste vaktene. Så det endte med at jeg presset meg for hardt å gikk dønn i veggen. Helt tom for energi å pågangsmot å jeg klarte ikke å kombinere hus og hjem, 2 barn, full jobb med krevende døgnskiftninger å en kropp som er okkupert av en blindpassasjer. Så jeg er nå sykemeldt og kommer til å være det en stund til. Mitt råd er som nevnt over her: lytt til kroppen din, du klarer alltids å presse deg, men er du villig til å betale prisen dette koster? Husk å ta vare på deg selv ikke bare for din egen skyld men også de rundt deg og den lille i magen. :Heartpink
 
Jeg har det som deg. I hele fjord jobbet jeg bokstavelig talt ræva av meg for å prøve å få en høyere stilling, som jeg også fikk. Den startet jeg i på mandag forrige uke. Før sommeren var jeg så sliten at jeg gråt, og jeg orker ikke delta spesielt mye i helgene sammen med mannen og sønnen vår. Ligger mye på sofaen, og tror jeg er det som kalles utbrent. En særdeles lite hyggelig måte å starte den nye jobben på, spesielt nå som jeg også er gravid. Jeg vet til tider ikke hvordan jeg skal klare å gjennomføre både svangerskap og permisjon denne gangen... Kjære deg, ikke press deg så langt. Det er ingen som passer på deg annet en deg selv. Det er det ikke verdt. Lykke til!
 
Tror ikke det finnes et fasit svar på dette dessverre, må nesten bare se det an selv. Men kan være greit å snakke med jordmor eller lege. Hva med å snakke med sjefen din om det? Det kan være de tilrettelegger for deg slik at du kan ta litt pauser og slik. men forstår det ikke er så lett med tanke på jobben din. Men kan uansett være en fordel å snakke med sin nærmeste leder.

selv håper jeg å ikke bli sykemeldt denne gangen. Forrige svangerskap ble jeg sykemeldt midt ute i 2 trimester pga falske rier og vonde kynnere (50 % -70 % sykemelding). Jeg hadde et mer risikofylt svangerskap. men det er drit kjedelig å gå mye hjemme, får for mye tid til å tenke.

Uansett tjener du lite på å presse deg for mye, ingen som takker deg for det.
 
Niks. Jeg presser meg ikke på jobb. Jeg lager et menneske og skal ha alt tilrettelagt. Sier det til min sjef som har taushersplikt.

Alt trenges ikke å bli informert om til alle i starten. Det avslører seg ettersom tiden går.

Alt for mange glemmer å ta hensyn til seg selv. Og man får ikke noe igjen for det. Man blir erstattet på jobb med ett blunk. Null stress i joggedress hahaha
 
Lytt til kroppen din! Du lager ett menneske, det er naturlig å være sliten, men ikke slit deg helt ut.

Jeg er også litt sånn person som gjerne pusher meg selv litt for langt av og til, men heldigvis er min mann flink til å se dette og tvinger meg til legen. Og når legen sier "du BØR sykemeldes nå", så klarer til og med jeg å se fornuften i å roe ned en uke eller to og komme til hektene.
 
Back
Topp