Hvor lang tid tar det å komme seg
- Trådstarter Malleleo
- Opprettet
Sendt deg pm 
LittleBiii
Forumet er livet
Off, dette hørtes ut som en hard start på mammalivet 
Har ingen erfaring med dette, så har dessverre ingen råd og tips å komme med. Men sender deg en god klem og håper dagene dine blir lysere etterhvert <3
Har ingen erfaring med dette, så har dessverre ingen råd og tips å komme med. Men sender deg en god klem og håper dagene dine blir lysere etterhvert <3
Hvor lenge er det siden fødsel?
Kan bare snakke for meg selv. Hadde en normal fødsel men ei barseltid prega av mye ammeproblemer og kolikk.
Tok 4-5 uker før jeg følte meg noenlunde ovenpå etter fødselen. Men 2 måneder før barseltida ble normalisert!
Alle sa til meg at jeg måtte nyte barseltida, jeg ble alltid så innmari sint da for syntes ikke det var noe å nyte...vi hadde glimt av gode øyeblikk men for det meste var det bare strevsomt og mye, mye gråt.
Men det gikk seg til, kolikken gikk over etter 3-4 måneder og vi fant metoder for å redusere gråten. Vi ble også vandt til lite søvn, og da steg energinivå og humør
Kan bare snakke for meg selv. Hadde en normal fødsel men ei barseltid prega av mye ammeproblemer og kolikk.
Tok 4-5 uker før jeg følte meg noenlunde ovenpå etter fødselen. Men 2 måneder før barseltida ble normalisert!
Alle sa til meg at jeg måtte nyte barseltida, jeg ble alltid så innmari sint da for syntes ikke det var noe å nyte...vi hadde glimt av gode øyeblikk men for det meste var det bare strevsomt og mye, mye gråt.
Men det gikk seg til, kolikken gikk over etter 3-4 måneder og vi fant metoder for å redusere gråten. Vi ble også vandt til lite søvn, og da steg energinivå og humør
Desverre ikke noen erfaring å komme meg, førstegangsgravid med termin om ikke lenge...
Men har du har fått en tøff start på mammalivet, så trenger nok litt tid på å komme deg vil jeg tro... Håper du har noen du kan snakke om opplevelsene??
Sender deg en god bedrings og lykke til videre klem
Men har du har fått en tøff start på mammalivet, så trenger nok litt tid på å komme deg vil jeg tro... Håper du har noen du kan snakke om opplevelsene??
Sender deg en god bedrings og lykke til videre klem
Hadde eklampsi, katastrofesnitt og koma med førstemann. Med andre var det bare en lang fødsel som endte i ks, dog lengdesnitt siden arr var der allerede og trengte å fixes. Kolikk med andremann, begge var "krevende" og derfor både fysisk og psykisk påkjenning i tillegg til ammeproblemer og sliten kropp i utgangspunktet. Kroppen var ganske sliten etter sf første gang og hypermeisis andre gang. Bekkenløsningen har enda ikke gitt seg etter 9 mnd.
Vet ikke helt hva du mener med å "komme seg"?
Vet ikke helt hva du mener med å "komme seg"?
Vært her før
Elsker forumet
Mistet nesten 2 liter blod andre gang, fikk overføring og hadde hb nivå nede på 4,3 etter fødsel. Alle bilder seg jeg laken ut og null farge i ansiktet. Jeg kom meg ikke før etter to måneder, da slutta alt å være ork. Typ ta pause for å ha gått opp en trapp.
Hjalp kanskje ikke å ha begge barna hjemme fulltid med 15 mnd mellom. Eldste kunne heller ikke gå.
Minstes første 6 levemåneder har jeg delvis glemt/fortrengt...
Hjalp kanskje ikke å ha begge barna hjemme fulltid med 15 mnd mellom. Eldste kunne heller ikke gå.
Minstes første 6 levemåneder har jeg delvis glemt/fortrengt...
takk for flere svar
Med å komme seg mener jeg å akseptere at det ble som det ble tror jeg. Lillegutt ble født 5 oktober, og morsfølelsen er her for fullt, men måten han kom til verden på og de første ukene etterpå er vanskelig å fordøye.
Helsestasjon skal følge meg opp nå som sykehuset har skrevet oss ut.
Med å komme seg mener jeg å akseptere at det ble som det ble tror jeg. Lillegutt ble født 5 oktober, og morsfølelsen er her for fullt, men måten han kom til verden på og de første ukene etterpå er vanskelig å fordøye.
Helsestasjon skal følge meg opp nå som sykehuset har skrevet oss ut.
Huff, da...hard start? Jeg hadde ingen dramatisk fødsel egentlig, men fikk ganske omfattende skader (selv om jeg ikke merket det under fødselen, og de sliter jeg med fortsatt, ett år etter. Jeg føler fortsatt ikke at jeg har kommet meg. Jeg skal opereres, men det kan de ikke gjøre før jeg er ferdig med å få barn, så det er liksom bare å lære seg å leve med det, noe jeg absolutt er på god vei til nå. Jeg håper det ordner seg for deg innen rimelig tid. Det er tungt nok som det er de første månedene med en liten en!
God klem!
stinefine
Februar 2014 sin Udefinerbare!
Oktobermirakler 2013
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Septemberlykke 2015
Det tar den tiden det tar.
Ha lav terskel for å ta kontakt med HS hvis du kjenner det blir tungt, eller at det butter imot på noen måte.
Prøv å ikke gi deg selv skylden for hvorfor det ble som det ble, og flytt fokuset på det som er nå.
Trenger du hjelp og samtaler, si ifra. Dette er så viktig!
Lykkelykke til, det kommer til å gå seg til, men det tar tid.
Ha lav terskel for å ta kontakt med HS hvis du kjenner det blir tungt, eller at det butter imot på noen måte.
Prøv å ikke gi deg selv skylden for hvorfor det ble som det ble, og flytt fokuset på det som er nå.
Trenger du hjelp og samtaler, si ifra. Dette er så viktig!
Lykkelykke til, det kommer til å gå seg til, men det tar tid.
Skjønner hva du mener. Jeg var bevisstløs og plutselig var babyen ute ved ks. Var den første uka på intensiven og alt ble helt anderledes enn jeg ønsket. Barseltiden ble også hakket for tung. Brukte lang tid med å forsone meg med det. Egentlig tror jeg bare at jeg fikk det på avstand og slik ikke tenkte mer på det. Da jeg var gravid igjen var jeg glad for at jeg fikk en ny sjanse. Kanskje jeg endelig skulle få føde. Men nei. Da oppdaget jeg at jeg enda ikke har godtatt det helt. Fordi jeg føler meg ikke ferdig selv om vi ikke skal ha flere barn. Jeg ønsker så å kunne oppleve fødsel og å kunne nyte babytiden.takk for flere svar
Med å komme seg mener jeg å akseptere at det ble som det ble tror jeg. Lillegutt ble født 5 oktober, og morsfølelsen er her for fullt, men måten han kom til verden på og de første ukene etterpå er vanskelig å fordøye.
Helsestasjon skal følge meg opp nå som sykehuset har skrevet oss ut.
Ja jeg hadde en tøff start med eldste. Jeg fikk en stor skade under fødsel og endte i narkose på operasjonsstua. Hb på 5.3 og to poser blod i overføring.
Slet i flere mnd med å sitte, lakk her og der og ble heldigvis operert etter 8 mnd.
Bekkenplager i lang tid etter fødsel og ett år sykmeldt etter perm.
Men man kommer seg igjen, er viktig å få snakket med noen
Slet i flere mnd med å sitte, lakk her og der og ble heldigvis operert etter 8 mnd.
Bekkenplager i lang tid etter fødsel og ett år sykmeldt etter perm.
Men man kommer seg igjen, er viktig å få snakket med noen
Hva slags skader har du? For det er mulig å få keisersnitt ved senere svangerskap sånn at du skal slippe å gå i flere år med plager. Vært der selv. Send meg gjerne en pm hvis du vil vite mer. Vil ikke skremme alle førstegangs med hele historien ;-)
spirelitens
Februar 2014's Miss Kokk <3
Tilgangsansvarlig
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Marslykke 2016
Er veldig individuelt. Jeg hadde en langvarig fødsel som endte med klipp og vakuum fordi baby var stresset. Samboer fikk beskjed om at han måtte være forberedt på at hun ikke pustet med en gang og at hun ville være bleik. Alt gikk heldigvis bra. Men samboer bør sendt hjem bare noen timer etter fødsel fordi det skjedde på kvelden.
Og der satt jeg alene med baby som gråt. JEg var helt utslitt og i sjokk. Samboer var på vei hjem. Det var kaos på barsel og lite hjelp å få. Og slik ble det i tre uker fremover, for jeg og baby måtte være der fordi hun hadde høye gulsottverdier og måtte ha tre behandlinger. Og så la hun ikke på seg nok.
Det tok et halvt år før det begynte å bli bedre. Det som hjalp var å snakke med samboer om det.
Og der satt jeg alene med baby som gråt. JEg var helt utslitt og i sjokk. Samboer var på vei hjem. Det var kaos på barsel og lite hjelp å få. Og slik ble det i tre uker fremover, for jeg og baby måtte være der fordi hun hadde høye gulsottverdier og måtte ha tre behandlinger. Og så la hun ikke på seg nok.
Det tok et halvt år før det begynte å bli bedre. Det som hjalp var å snakke med samboer om det.