Barnefar her er (samme liknet med meg) veldig reservert. Han er glad for at vi er gravide, men thats it.
Jeg har full forståelse for at det ofte tar litt lengre tid før menn virkelig tar inn over seg hva som skjer siden de ikke går rundt med alle symptomene og føler det på kroppen.
Jeg derimot holder på å sprekke og kunne pratet om dette 24/7, men da tror jeg han hadde blitt gal
Hvordan er entusiasmen hos dere?
Jeg har full forståelse for at det ofte tar litt lengre tid før menn virkelig tar inn over seg hva som skjer siden de ikke går rundt med alle symptomene og føler det på kroppen.
Jeg derimot holder på å sprekke og kunne pratet om dette 24/7, men da tror jeg han hadde blitt gal
Hvordan er entusiasmen hos dere?