Hvor ivrig er barnefar?

Cinzia

Glad i forumet
Tilgangsansvarlig
It's gonna be May 2019
Barnefar her er (samme liknet med meg) veldig reservert. Han er glad for at vi er gravide, men thats it.
Jeg har full forståelse for at det ofte tar litt lengre tid før menn virkelig tar inn over seg hva som skjer siden de ikke går rundt med alle symptomene og føler det på kroppen.

Jeg derimot holder på å sprekke og kunne pratet om dette 24/7:happy093, men da tror jeg han hadde blitt gal :laughing002

Hvordan er entusiasmen hos dere?
 
Han er veldig glad og koser med magen og snakker gjerne om masse. Han ble veldig skuffet da han hadde bestilt en bok på sånn «pick up in store» og så fikk beskjed om at de var tom, det var en bok som en jordmor har skrevet om svangerskap og tiden etter[emoji5] synes det var så skjønt[emoji7] og han prater mer enn meg om hva vi skal gjøre med (det som skal bli) barnerom[emoji173]️ vi var på TUL i dag og så hjertet som banket, og da ble han enda mer giret[emoji173]️
Alle er forskjellig, kan hende din kjære gleder seg mer enn du tror men kanskje ikke klarer å vise det?
 
Neh.. her er han litt lettere sjokkert enda. Jeg har hatt lyst leeeenge på en til. Men han er litt så som så enda, men det går vell opp for han også ettervært.

Men ja, jeg også kunna snakket om det hel tiden! For en lykke!
 
Morsomt å se hvor ulike vi er. Jeg er helt sikker på at han kommer etter og blir like ivrig som meg om en stund :happy093
 
Tok veldig lang tid når vi ventet første, måtte bare gi han tid og hjalp gradvis med tul og oul :) og prøvde å la vær å mase på han men ga han en bok vi fikk av jordmor hvor det var en del "til pappa" og han leste i den frivillig men kun når han var alene <3 etter uke 20 var han mer på :)

Snakket mye hull i hodet på mamma istedenfor haha
 
I første svangerskap deltok han på en samtale han måtte hos jordmor, og 2 ultralyder+ overtidskontroll. Mer engasjert enn det var han egentlig ikke. Kjente på magen når det sprellet vilt, men han slet med å forstå. Denne gangen derimot, han har lurt på navn, farge på barnerom, faddere, hvordan vi skal fortelle, når vi skal fortelle. Denne gangen er han nok mer klar over «resultatet» enn sist. Dette var ikke et planlagt svangerskap, men han er den som både tar d best og som har begynt å glede seg!
 
Sist svangerskap var det egentlig bare så vidt han kjente på magen når jeg kommanderte han til det. Han var med på fødselsforberedende kurs (2 av 3 kvelder), tul og oul. Jeg følte veldig på det at han ikke engasjerte seg, men i ettertid skjønner jeg jo at han brydde seg, men at det er litt rart å stå «utenfor», vi kjenner jo babyen hele tiden. Denne gangen var jeg forberedt på det samme, men nå er han en helt annen! Snakker hele tiden om «hun» i magen (vi har jente fra før, sikkert derfor), planer om det ene og det andre, han spør meg hva hun heter osv. Tror han skjønner nå at det som vokser inni meg faktisk er en baby til slutt:)
 
Han er ikke så ivrig enda. Det er ikke jeg heller. Vi tørr ikke ta det helt inn over oss enda, håper på positivt svar på UL om få timer.
 
Han var litt reservert første gang, syntes det var rart å kjenne på magen osv. Snakket om det og sånt, og var med på stort sett alle kontroller, og det var han som gråt under fødselen, ikke jeg [emoji23] nå har jeg på følelsen at han gleder seg litt mer, da han vet litt mer hva det er
 
Han er ikke så veldig ivrig egentlig, han synes det er litt vanskelig å forholde seg til tror jeg :) Han tenker med på praktiske ting ang. en ny baby, så det er sånne ting han tar opp og vil snakke om. Så vet jo han tenker en del på det, men han orker ikke høre på gnålet mitt 24/7 om at babyen er like stort som et eplefrø osv osv :p
 
Han er veldig ivrig og vi snakker mye om det. Samtidig prøver vi å roe hverandre ned sånn tilfelle det ikke skulle bli noe baby. Dette er vårt første svangerskap så vi er både skremt og veldig veldig glade :)
 
Min har kun vært med på ordinær UL med den første, en TU og den ordinære på nr 2. Han var aldri med på lege/jordmortimer. Blir nok det samme denne gangen tenker jeg ;) Han synes det er stas når de kommer, men er ikke helt "der".
 
Veldig ivrig. Skal visst kjøpe fotballdrakt, lage krybbe å kjøpe kule klær osv osv osv :p men etter den dagen man har vært på første ultralyd er vi enige om ;) ikke gravid enda.
 
Min gleder seg veldig. Er andre barnet, så nå vet vi mer hva vi har i vente. Skal være med på alt av ultralyder og noen kontroller. Sist var han med på det aller meste av kontroller, men ser ikke helt behovet for at han er med like ofte denne gangen. Men spørs hva han selv ønsker da.
 
Her kom ikke entusiasmen før magen skikkelig kom, tror ikke han hent skjønte der før da!
 
Back
Topp