Hvor ille skal det være før man leverer en bekymringsmelding til barnevernet?

Kleo

Kleo

Glad i forumet
Naboen her har ei datter jeg tipper er ca 9 år, og jeg har lagt merke til jenta i de 4 årene jeg har bodd her. Moren er veldig stor og kraftig (ingen kritikk på det altså), men tenker kanskje ungen ikke får så rett mat og mosjon. Jenta blir kraftigere og kraftigere, blir kjørt på skolen hver dag (tar ca 5 min å gå), og ca to ganger i uka er det pizzabud der med mat. Var vel egentlig ikke det jeg skulle fortelle om, men det kommer med her.
 
Jenta er nesten alltid alene, altså ikke med venner når jeg ser henne ut i gata. Snakker med seg selv, hyler og skriker så hele nabolaget hører henner. Det som fikk meg til å tenke på å kanskje levere en bekymringsmelding var en dag hun leket på trampolina og hun lenge snakket/ropte så man ikke kunne unngå å høre henne. "Jeg hater mamma, jeg hater pappa, jeg hater alle!" Dette ble gjentatt utrolig mange ganger og hun gråt i perioder. "Mamma er tykk, men hu kan ikke noe for det. Mamma er feit, det vil ikke jeg".
 
Liker ikke å bry meg slik, men kanskje hun har problemer og trenger hjelp? Kanskje moren ikke ser det selv? Uff, stakkars. Det er jo ikke for å få henne vekk fra moren eller klage på moren, men å hjelpe jenta hvis det trengs? Ja, vet det er å tråkke over andres linjer kanskje.
 
Det virker jo som om de kanskje trenger litt veiledning.
Bekymrings mld til barnevernet betyr jo ikke umiddelbar omsorgsovertakelse , men å gi hjelp der det trengs.
 
Kan man gjøre slikt anonymt? Slik at de ikke vet hvem som har gjort det. Blir liksom ikke så hyggelig å møte naboen etterpå hvis de vet det synes jeg.
 
ORIGINAL: Labambie

Her bør du vel heller ta en prat med mora...

Vettu, nå mener jeg ikke å kuppe tråden din men dette må jeg bare si..
Jeg er selv "kjempesvær", sånn 130 kg.. Min STØRSTE frykt er at noen faktisk skal kontakte barnevernet pga det.. Jeg blir faktisk livredd når jeg leser sånt som dette!!
Vi er ute på tur og ute å leker hver dag, spiser fisk 3 ganger pr uke og søtsaker er forbeholdt helga..
Men allikevel fordi man, som du, dømmer uten å vite en dritt om hva som foregår inne i huset..
Vi er en kjempeaktiv familie..
Tenk om også en gang jeg må forsvare meg fordi jeg er stor! Selvom jeg jobber litt over 100% og gjør alt jeg kan for min familie.

Og ja, jeg har fått innvilget slankeoperasjon.

Ja jeg sitter med de samme tankene...

Bortsett fra siste setningen, for da truer mannen min med å gå, fordi det vil han ikke ha noe av, noe operasjon, desverre...
 
hehe.. ville nok ikkje kontakta barnevernet nei! men tatt en prat me mora heller om du skulla gjort nokka...
 
Må si meg enig med et par her, er en stor mamma selv osv.
Men kan hende problemene ligger et annet sted en at mamman ikke gjør jobben sin, hva om denne jenta har en sykdom som du ikke engang vet om.
Synes du evt skal snakke med denne moren først.

Og ja har fått inviglet fjerning av fettforkle ( men ikke med mannes samtykke)
 
Om du er bekymret for barnet sitt oppvekstmiljø så leverer du bekymringsmelding.
 
 
ORIGINAL: Labambie

Her bør du vel heller ta en prat med mora...

Vettu, nå mener jeg ikke å kuppe tråden din men dette må jeg bare si..
Jeg er selv "kjempesvær", sånn 130 kg.. Min STØRSTE frykt er at noen faktisk skal kontakte barnevernet pga det.. Jeg blir faktisk livredd når jeg leser sånt som dette!!
Vi er ute på tur og ute å leker hver dag, spiser fisk 3 ganger pr uke og søtsaker er forbeholdt helga..
Men allikevel fordi man, som du, dømmer uten å vite en dritt om hva som foregår inne i huset..
Vi er en kjempeaktiv familie..
Tenk om også en gang jeg må forsvare meg fordi jeg er stor! Selvom jeg jobber litt over 100% og gjør alt jeg kan for min familie.

Og ja, jeg har fått innvilget slankeoperasjon.
Jeg er enig i det duu skriver her snuppa, men jeg tror ikke TS mener at ho ska ringe BV pga vekta til mammaen. Tror det går mere på hva jenta sa på trampolina, og at ho alltid er alene å skriker å bærer seg.. Jeg forsto det i hvertfall sånn [:)]
 
ORIGINAL: Labambie

Her bør du vel heller ta en prat med mora...

Vettu, nå mener jeg ikke å kuppe tråden din men dette må jeg bare si..
Jeg er selv "kjempesvær", sånn 130 kg.. Min STØRSTE frykt er at noen faktisk skal kontakte barnevernet pga det.. Jeg blir faktisk livredd når jeg leser sånt som dette!!
Vi er ute på tur og ute å leker hver dag, spiser fisk 3 ganger pr uke og søtsaker er forbeholdt helga..
Men allikevel fordi man, som du, dømmer uten å vite en dritt om hva som foregår inne i huset..
Vi er en kjempeaktiv familie..
Tenk om også en gang jeg må forsvare meg fordi jeg er stor! Selvom jeg jobber litt over 100% og gjør alt jeg kan for min familie.

Og ja, jeg har fått innvilget slankeoperasjon.


Jeg synes nå ikke det virker som om det akkurat er det at mora er svær som er grunnlaget for at HI er bekymret....
Virker heller som om det er pga tydelig lite aktivitet, usunt kosthold (pizzabil ofte osv), og at jenta tydelig virker forstyrret....
Jeg håper/tror ikke størrelse i seg selv skal være noen grunn til bekymring, så lenge ungen er aktiv!
Er mange som ikke får til å gjøre noe med størrelsen, selv om man vil....
Min mann veier og rundt 130 kg, så vet hvordan det er...

Til HI: jeg ville absolutt sendt inn en anonym bekymringsmelding.... Virker tydelig som om denne familie kan trenge litt veiledning.... Behøver jo ikke bli så alvorlige greier, bare de forstår at datteren trenger litt sunnere mat og mer aktivitet.... De er sikkert fantastiske foreldre sånn ellers, de trenger bare litt tips fra noen med autoritet.... Tror ikke de hadde hørt etter om f.eks du hadde sagt det desverre....
 
Er absolutt IKKE fordi moren er stor at jeg vurderer det altså! Jeg er stor selv jeg og mener ikke at store mennesker er dårligere foreldre enn andre. Går på jentas adferd det jeg tenker på. Ja, det kan godt tenkes at hun har en eller annen lidelse som jeg ikke vet om, men det virker ikke slik.
 
For å forsvare at jeg skrev det med at hun er stor (moren altså) så kommer det pizzabil dit med mat ca to ganger i uka, jeg har sett handlekurven i butikken og ungen blir kjørt til skolen, noe som tar 5 minutter å gå. Moren er ikke i str 130 kilo klassen, hun er nok endel tyngre og har økt veldig i str på de årene jeg har bodd her. Er fullt klar over at det også kan være en sykdom, men hun spiser slett ikke sunt ut i fra handlekurvene og pizzabilene.
 
Unnskyld hvis noen trodde jeg mener hun er en dårlig mor fordi hun er stor, det er absolutt IKKE det jeg mener. Jeg er fullt klar over noen har problemer med vekta selv om de spiser sunt og er aktive.
 
ORIGINAL: *Meya*

ORIGINAL: Labambie

Her bør du vel heller ta en prat med mora...

Vettu, nå mener jeg ikke å kuppe tråden din men dette må jeg bare si..
Jeg er selv "kjempesvær", sånn 130 kg.. Min STØRSTE frykt er at noen faktisk skal kontakte barnevernet pga det.. Jeg blir faktisk livredd når jeg leser sånt som dette!!
Vi er ute på tur og ute å leker hver dag, spiser fisk 3 ganger pr uke og søtsaker er forbeholdt helga..
Men allikevel fordi man, som du, dømmer uten å vite en dritt om hva som foregår inne i huset..
Vi er en kjempeaktiv familie..
Tenk om også en gang jeg må forsvare meg fordi jeg er stor! Selvom jeg jobber litt over 100% og gjør alt jeg kan for min familie.

Og ja, jeg har fått innvilget slankeoperasjon.

Ja jeg sitter med de samme tankene...

Bortsett fra siste setningen, for da truer mannen min med å gå, fordi det vil han ikke ha noe av, noe operasjon, desverre...

 
Vet du det holder jeg med han i,har ei veninne som ble døde forige uke.hun hadde slankeoperasjon for noen år siden å var bare inne for å fjærne løshuden [:(]
 
Nå har jeg en 9 åring og en snart 7 åring, og ja, de sier av og til "jeg hater deg" til både meg og pappaen...... De kan være så sinna at blårøyken står ut ørene deres, men jeg vet jo at de ikke hater meg. Er noe de sier der og da, og det går ikke så lang tid før de ber om unnskyldning, og da uoppfordret fra oss voksne. Guttene mine er også høyrøstet og kan lage masse bråk i hagen (lekelyder). Jeg ber de dempe seg om det blir for gale, for det er ikke sikkert naboen vil bli underholdt for å si det sånn...
 
Håper ingen ringer bv og leverer inn en bekymringsmelding av den grunn
 
 
Jeg har full forståelse for slike "normale" utbrudd hos unger, men dette har pågått over tid i de 4 årene jeg har bodd her. Jenta blir ikke en gang snakket til når hun holder på slik. Vanskelig å forklare, men det ender vel med at jeg ikke gjør noe fordi jeg ikke tør å blande meg slik. Takk for innspill og svar.
 
Jeg må si at jeg ikke helt skjønner hvorfor du la ut så mye om morens vekt, og matvaner, hvis du ikke mener å kritisere det, men det er nå meg..
At et barn står og roper at det hater mamma og pappa betyr vel ikke at det er noe galt, alle barn går gjennom en sånn periode.. Om du føler at barnet lider så må du ringe bv. Hvis du er redd for matvanene til barnet, så får du prøve å snakke med mora..
 
ORIGINAL: Frysja

Kan man gjøre slikt anonymt? Slik at de ikke vet hvem som har gjort det. Blir liksom ikke så hyggelig å møte naboen etterpå hvis de vet det synes jeg.


Du kan være halt anonym hvis du selv ønsker det, jeg har selv meld bekymring til barnevernet og det hjalp den familien iallefall.
Ring å snakk med de og fortell det du skrev her, ingen som behøver å vite hvem du er!
Det er jo ekkelt på en måte å skulle melde ifra til barnevenet, men du gjør det jo kun for å hjelpe, de kommet til å få gode råd og blir fulgt opp [:)]
 
Jeg syntes du skal ringe. Bare fortell situasjonen sånn du har oppfattet det, hva du ser osv, og si at du er bekymret for barnet.

Det som skjer da (iallefall det som SKAL skje) er at familien blir kontaktet, og gjennom samtaler og kanskje helseundersøkelser vil de prøve å kartlegge situasjonen, og hjelpe dem til å gjøre det bedre. Kanskje de får veiledning til kosthold/mosjon, kanskje de får støtte til ting de trenger, tilbud om avlastningshjem/fadder, psykologisk hjelp, eller andre tilbud.

Om det viser seg at alt er i orden har du jo ikke gjort noe skade.

Og dersom man mistenker noe har man plikt til å si ifra, foreldrenes grenser skal du rett og slett drite i. Det er barnets interesse du setter først, og det er slett ikke bestandig at barnets interesse og foreldrenes grenser hører sammen.
 
Skolen har jo taushetsplikt, så de kan ikke si noe fra eller til om jenta.
Ta det opp med moren selv? Hadde jeg faktisk ikke gjort.
 
 
Det er vanskelig å vite hva som er rett eller galt. Vi hører stort sett bare om de tilfeller hvor barnevernet gjør feil,, men som oftest gjør de en kjempejobb. Hva med alle de barna som senere i livet sier: Hvorfor var det ingen som brydde seg om meg?? Jeg ville ringt en anonym bekymringsmeld, om det var det rette for meg. Bv ser på saken, og avgjør videre gang. Bv er her for å hjelpe, ikke for å ødelegge familier. I de fleste tilfeller veileder de foreldre og barn, de går IKKE inn og overtar omsorgen for barn, pga 1 bekymringsmeld. Har gjennom jobben min, møtt endel mennesker som har fått hjelp av Bv, og som ikke hadde klart det uten Bv hjelp. Det kan være mange grunner til at man trenger litt hjelp i blant.
 
Du kunne jo blitt en støttekontakt for jenten[:)] Ta med deg jenten på tur evt. Når dere skal på lekeplassen,så akn jenten få være med.
 
Hvis du går bort til moren og sier pent." jeg har lagt merke til at datteren din er mye alene,så jeg lurte på om jeg kunne ta henne med meg på tur"[:)]
 
jeg vet jeg ville satt pris på det om jeg ikke hadde muligheten sel vtil å aktivisere henen[:)]
 
Jeg er glad jeg er tynn, for ellers ville nok noen sendt bekymringsmelding på meg når de så handlekurven min når jeg handler[:D][:D][:D]
 
Jeg synes kanskje ikke dette høres ut som en sak for barnevernet, men kanskje man kunne tipset helsesøster som igjen kunne tatt kontakt via skolen?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp