Hvor gammel var du når du fikk lyst på barn?

Aicelain

Elsker forumet
Marsboerne 20 18
Oktoberlykke 2019
Hvor gammel var du når du begynte å få lyst på barn :)? Jeg er 28, blir 29 i april. Husker når jeg var 18-20 var jeg eplekjekk og gikk rundt å sa at barn det skulle jeg aaaaldri ha :wtf: :laughing002 Det var iallefall sikkert :D.
Pøh, ung og dum. Etter hvert ble fest og «ungdomskultur» mindre spennende ogmjeg var egentlig bare lei av det. Lysta på barn kom vel snikende rundt 24 års alderen og så blitt sterkere og sterkere . Plutselig var babyer sååå søte :angelic: plutselig var man en verpesyk dame og drømmen om A4 familieliv og egene barn et faktum.

Nå som jeg er høygravid er babyhormonenen på max da :woot:Jeg blir feks lei meg og trist av babygråt. Jeg jobber på sykehus. Er sykemeldt nå da, men en av de siste dagene var det spedbarn som gråt på venterommet. Da jeg fikk fordi ble JEG le i meg av babyen gråt og gikk og tørka tårer :laughing002 selvom jeg ikke kjente verken mora eller ungen
 
Jeg har alltid visst at jeg vil ha barn, men det var ikke før jeg møtte den riktige mannen at «lengselen» kom[emoji6]
 
Har hatt lyst på barn siden jeg var 14 tror jeg.. Men var oppegående nok til å skjønne at jeg ikke hadde noe å gi en baby når jeg var et barn selv.. Nå er jeg 26 og gravid for første gang:)
 
Jeg har vel sånn sett ønsket meg barn siden jeg var 14-15 år. Men så klart ikke da.
Ønsket kom for fullt da jeg var 18-19 år. Første kom når jeg var 21 :)
 
Jeg har hatt god tid. Ville ha utdannelse og slikt i orden først. Var egentlig redd for å bli gravid, for jeg var ikke klar. Vi begynte å snakke om å prøve da jeg var 26. Begynte å prøve rett før jeg ble 27, og fikk sønnen vår da jeg var 27. Da hadde vi vært sammen i 10 år, så det tok litt tid før vi ville ha [emoji4] Mannen sa i ettertid at visst han hadde visst hvor gøy det var med barn hadde han ikke villet vente så lenge [emoji7]
 
Da jeg var 8 år og andre barn på min alder skulle bli prinsesser, brannmann, politi, sykesøster osv, skulle jeg bli mamma. Ikke sikkert det hadde vært slik om jeg hadde forstått og vist hva en må gjennom for å bli det. Trodde kanskje de kom i posten [emoji14] Men ønske om barn har vært der så lenge jeg kan huske. Men med en trøblete oppvekst, var det å finne en å få barn med litt trøblete. Da jeg hadde og til en vis grad ennå har problemer med å stole på folk. Og fikk også høre at ingen ville ha en som meg uansett. Så skulle jeg bli nesten 33 før jeg fikk min første og forhåpentligvis eneste kjæreste. 34 når drømmen gikk i oppfyllelse. Og nå 37 år gammel bli 3 barns mor. [emoji175]
 
For meg har det handla mer om familielivet enn om selve barnet, og det har jeg hatt lyst på siden jeg møtte samboeren for 5 år siden :)

Men jeg har alltid visst at jeg ville ha barn da :)
 
Jeg har aldri tvilt på at jeg ville ha barn en gang, men selve lysten til å begynne prøvingen kom når jeg var 20 år. Faktisk mannen som nevnte det da, jeg hadde ikke tenkt på det selv ennå. Valgte å vente 2 år pga jeg var lærling da.
Startet prøvingen da jeg var 22, tok tid, så første er født da jeg var 24 (ble 25).
 
Jeg har egentlig aldri ønsket meg barn, men tenkt at jeg ville få første når jeg var rundt 26-28. Da vi bestemte oss for å prøve kom ønsket for fullt og det kunne ikke gå fort nok[emoji28] Første kom da jeg var 27, og nestemann kommer nå når jeg er 29 [emoji4]
 
Jeg har egentlig aldri følt på lyst på barn. Jeg har alltid tenkt at ja, jeg skal jo ha barn engang, men det har alltid vært "en gang" og langt frem i fremtiden, og veldig vagt, og ikke noe jeg har hatt lyst på NÅ.

Jeg traff kjærleiken litt seint i livet, så vi "måtte" begynne prøvingen da jeg bikket 35, følte jeg, selv om jeg fremdeles ikke hadde lyst på barn NÅ, men mer så det vagt for meg at jada, jeg skal jo ha noen å bake pepperkaker med og sånt en gang i tiden.

Jeg er en sånn som egentlig ikke liker barn (som i det hele tatt, man kan vel si jeg direkte misliker de aller fleste...), men nå gleder jeg meg likevel til å bli mamma. Jeg kommer fra en slekt hvor stort sett alle kvinnene ikke er begeistret for barn, men likevel har fått egne, så jeg tenker det går nok bra for meg også :p
 
Mine to førstefødte var uplanlagt og jeg måtte vokse meg inn i tanken på barn. Men etter de var født og var noen år, så «visste jeg» at jeg ville ha flere, men var da uten mann. Så det var en gledens dag når min nåværende mann og jeg bestemte oss for å få en «attpåklatt» og da var jeg 29 ❤️
 
Alltid hatt lyst på barn "en gang", men var ikke før jeg traff samboeren min for 2,5 år siden at jeg begynte å kjenne ordentlig på det. Også for ca halvannet år siden (da vi hadde vært sammen ett år) ble jeg skikkelig babysyk og ønsket virkelig barn. Da var jeg 31 og ett halvt, ble gravid rett etter jeg fylte 32, det var først da vi bestemte oss for å prøve :)
 
Jeg har egentlig aldri følt på lyst på barn. Jeg har alltid tenkt at ja, jeg skal jo ha barn engang, men det har alltid vært "en gang" og langt frem i fremtiden, og veldig vagt, og ikke noe jeg har hatt lyst på NÅ.

Jeg traff kjærleiken litt seint i livet, så vi "måtte" begynne prøvingen da jeg bikket 35, følte jeg, selv om jeg fremdeles ikke hadde lyst på barn NÅ, men mer så det vagt for meg at jada, jeg skal jo ha noen å bake pepperkaker med og sånt en gang i tiden.

Jeg er en sånn som egentlig ikke liker barn (som i det hele tatt, man kan vel si jeg direkte misliker de aller fleste...), men nå gleder jeg meg likevel til å bli mamma. Jeg kommer fra en slekt hvor stort sett alle kvinnene ikke er begeistret for barn, men likevel har fått egne, så jeg tenker det går nok bra for meg også :p

Litt samme her egentlig. Men har vel alltid vært bestemt på at jeg ikke ville ha barn senere heller.. Så traff jeg han jeg er sammen med nå og han ville veldig gjerne ha. Selv tenkte jeg at det toget hadde gått siden jeg var 38 og kvinnene i min familie hadde slitt med å bli gravide og prøvd i åresvis før noe skjedde. Så jeg sa meg villig til å ta ut spiralen å se hva som skjedde. Fikk faktisk litt sjokk når spiren satt på andre eggløsning... [emoji85] Og hodet er vel fortsatt ikke helt med på at det faktisk kommer en liten en om en mnd... Men håper det blir mere virkelig når han er her, og håper at det er som de sier at det blir noe helt annet med egne barn enn med andres...
 
Back
Topp