Hvor går grensen? *langt*
- Trådstarter Bleiemos
- Opprettet
ORIGINAL: vand
vanskelig situasjon... [&o] dytter litt for deg....
Mange mange takk!! Vet ikke min arme råd her jeg sitter... Greit nok at jeg kanskje tar sorgene litt på forskudd, men når det er mitt eget barns ve og vel det er snakk om er det best å være føre var enn etter snar..
Pr i dag, virker det ikke som en mann som vil komme og gå i forstand ha samvær en stund, for så å stikke fra guttungen. Det virker mer som han har det i ordene, men ikke i handling. Altså, at når det kommer til stykket, til samværsbiten, så vil han antakelig ikke gjennomføre dette i en grad som gutten vil ta skade av (gutten vil ikke bli tilstrekkelig kjent med han til at det utgjør noen risiko for ham).
Motsatt, kan det jo skje at samvær gjennomføres nå (eller at dette begynner å praktiseres om noen år), før han så tar sine velfortjente[;)] pauser, for så igjen stå på døra som om ingenting var skjedd. Dette er din bekymring, slik jeg leser innlegget ditt. Og jeg vet at dette er mange mødres bekymring.
Jeg deler din bekymring rundt slike fedre, rundt slike situasjoner. Jeg lurer på det samme som deg, da manglende forutsigbarhet, stabilitet og trygghet kan slå svært dårlig ut på livskvaliteten til barnet. Barnets rett til samvær står ofte i sterk kontrakst til hensynet om å beskytte barnet.
Motsatt, kan det jo skje at samvær gjennomføres nå (eller at dette begynner å praktiseres om noen år), før han så tar sine velfortjente[;)] pauser, for så igjen stå på døra som om ingenting var skjedd. Dette er din bekymring, slik jeg leser innlegget ditt. Og jeg vet at dette er mange mødres bekymring.
Jeg deler din bekymring rundt slike fedre, rundt slike situasjoner. Jeg lurer på det samme som deg, da manglende forutsigbarhet, stabilitet og trygghet kan slå svært dårlig ut på livskvaliteten til barnet. Barnets rett til samvær står ofte i sterk kontrakst til hensynet om å beskytte barnet.
ORIGINAL: Juliette
Pr i dag, virker det ikke som en mann som vil komme og gå i forstand ha samvær en stund, for så å stikke fra guttungen. Det virker mer som han har det i ordene, men ikke i handling. Altså, at når det kommer til stykket, til samværsbiten, så vil han antakelig ikke gjennomføre dette i en grad som gutten vil ta skade av (gutten vil ikke bli tilstrekkelig kjent med han til at det utgjør noen risiko for ham).
Motsatt, kan det jo skje at samvær gjennomføres nå (eller at dette begynner å praktiseres om noen år), før han så tar sine velfortjente[;)] pauser, for så igjen stå på døra som om ingenting var skjedd. Dette er din bekymring, slik jeg leser innlegget ditt. Og jeg vet at dette er mange mødres bekymring.
Jeg deler din bekymring rundt slike fedre, rundt slike situasjoner. Jeg lurer på det samme som deg, da manglende forutsigbarhet, stabilitet og trygghet kan slå svært dårlig ut på livskvaliteten til barnet. Barnets rett til samvær står ofte i sterk kontrakst til hensynet om å beskytte barnet.
Nei HAN har nok ingen interesse av det, men det er stort sett hans kjæreste som har regissert hele opplegget fra dag 1. hun er nok ikke så interessert i selve ungen hun heller, så jeg forstår ikke helt hvorfor de har laget så mye oppstyr som de har gjort, uten at jeg verken har provosert eller "svart" på deres påfunn på noe vis. Jeg har bare fulgt opp. Men det er vel for å ha en felles agenda, noe de kan stå sammen om på en måte.... Er utrolig vanskelig dette her. JEG vet hva som er best for mitt barn, men jeg blir overprøvd av myndighetene. Om jeg ikke gjør som myndighetene "sier", så tar de ungen. (satt litt på spissen, selvfølgelig). Så som mor synes jeg det er ekstremt vanskelig å finne balansegangen mellom tilrettelegging og å beskytte.
(ikke quote dette heller...:) )
Hørtes ut som du er veldig reflektert og ser sakens flere sider. Vanskelig situasjon dette her. Dersom han ønsker en samværsordning igjen bør du jo forsøke, gutten er jo ikke 3 år en gang. Får dere det til å fungere vil ikke gutten huske de årene hvor han ikke hadde kontakt med sin far. Men skulle han igjen svikte, ville jeg ha tatt nødvendige skritt neste gang han ber om samvær, for at han deretter vil bli nektet samvær. Skjønner godt at du bekymrer deg for dette. Men du kan ikke ta sorgene på forskudd, det er ikke sikkert det går som du frykter. Men uansett må du gjøre det magefølelsen forteller deg. Det er lett for meg og alle andre her som ikke er deg i din situasjon å komme med råd. Jeg er selv så heldig at jeg er sammen med barnas far og han er en flott fyr. Umulig for meg å helt sette meg inn i hvordan du har det. Men som jeg skrev innledningsvis, virker du reflektert, så stol på deg selv!! Håper det går bra med dere!![;)]
ORIGINAL: Luremus
Hørtes ut som du er veldig reflektert og ser sakens flere sider. Vanskelig situasjon dette her. Dersom han ønsker en samværsordning igjen bør du jo forsøke, gutten er jo ikke 3 år en gang. Får dere det til å fungere vil ikke gutten huske de årene hvor han ikke hadde kontakt med sin far. Men skulle han igjen svikte, ville jeg ha tatt nødvendige skritt neste gang han ber om samvær, for at han deretter vil bli nektet samvær. Skjønner godt at du bekymrer deg for dette. Men du kan ikke ta sorgene på forskudd, det er ikke sikkert det går som du frykter. Men uansett må du gjøre det magefølelsen forteller deg. Det er lett for meg og alle andre her som ikke er deg i din situasjon å komme med råd. Jeg er selv så heldig at jeg er sammen med barnas far og han er en flott fyr. Umulig for meg å helt sette meg inn i hvordan du har det. Men som jeg skrev innledningsvis, virker du reflektert, så stol på deg selv!! Håper det går bra med dere!![;)]
Tusen takk for det!! Er veldig lett å bli egoistisk i slike situasjoner, og tenke "jeg vil ha barnet for meg selv", og må innimellom ha noen runder med meg selv og evt prate med folk nær meg for å sjekke om jeg fortsatt har bakkekontakt..[8D] Så det hender at jeg også gjør feil, men i en slik situasjon må jeg prøve å unngå det for alt det er verdt.
Jeg vil jo selvfølgelig ikke gi han samvær rett opp i hendene dersom det skulle gå gale en gang til, men det er EKSTREMT vanskelig å nekte noen samvær, til og med narkoforbrytere som sitter i fengsel for vold får samvær med barna i fengselet, med tilsyn. (Ja, lurer jo virkelig på om det er til barnets- eller forelderens beste.......) I dette tilfellet er han utenpå skikket til å være far, han har et rent rulleblad såvidt jeg vet, og utad virker alt til å være fryd og gammen. Man må ha sterke beviser for å nå igjennom i en rettsak, og jeg er stygt redd jeg ikke har annet å bevise enn manglende tilstedeværelse, samt vanskelige situasjoner han har satt meg og barnet i...[&o]
Har en beskjent som hadde det samme problemet som deg med sin datter og barnefar. Hun gikk igjennom familievernkontoret og fikk en avtale via de. Den gikk ut på at han skulle ha samvær med datteren sin på prøve. Hvis han uteble eller ikke holdt avtalene de hadde om samvær så mistet han ALL samværsrett.
Han fikk en del sjanser, men holdt ikke avtalene. Nå har han ikke sett datteren på flere år. Men når man er så udugelig som far så er kanskje det aller best.
Han fikk en del sjanser, men holdt ikke avtalene. Nå har han ikke sett datteren på flere år. Men når man er så udugelig som far så er kanskje det aller best.
ORIGINAL: tia85
Har en beskjent som hadde det samme problemet som deg med sin datter og barnefar. Hun gikk igjennom familievernkontoret og fikk en avtale via de. Den gikk ut på at han skulle ha samvær med datteren sin på prøve. Hvis han uteble eller ikke holdt avtalene de hadde om samvær så mistet han ALL samværsrett.
Han fikk en del sjanser, men holdt ikke avtalene. Nå har han ikke sett datteren på flere år. Men når man er så udugelig som far så er kanskje det aller best.
Hvordan gikk det for seg at han mistet retten som far? Måtte de via retten da, der familievernkontoret sto på morens side og vitnet? Var det avtale via retten på forhånd?
Kal-El
Forumet er livet
La han prøve seg en gang til. Merker du at det går gale veien så bruk tiden til å dokumentere bevis, sørg for at avtaler blir skrevet via sms/epost, slik at du har noe håndfast. Sørg også for at evt. avslag / avslysning av avtaler blir skrevet på sms/epost. Hvis du ikke kan nekte han samvær, kan du definitivt gjøre samvær vanskeligere for han ved å kreve at han må forplikte seg skriftelig til de avtalene han lager, og skriftelig avlyse slik at det får en logget historikk slik at han skjønner at det vil få konsekvenser hvis han gjør det for mye/ofte.
Ingen som kan nekte deg å stille visse krav til samværet hva angår å holde sitt ord med avtaler skriftelig. Du vil da også gjøre det samme, skrive ned til han svart på hvitt når han kan ha samvær / når det passer for å vise han andre veien at du kommer til å forplikte deg til å holde det.
Hvis han avlyser for mye, kan du stramme inn disse reglene til det nærmest usakelige som gjør samvær ekstremt tungvindt for en som ikke er 100% engasjert. En som er 100% engasjert vil heller ikke måtte følge slike regler, så det blir en selvforsterkende ordning: Jo mindre engasjert - jo vanskeligere for han å utføre samværet i praksis - som igjen gjør han mindre engasjert. Jo mer engasjert - jo lettere gjør du samværsreglene - som igjen gjør han mer engasjert.
Holder han på med avlysninger for mye/lenge, og du har fått dette ned skriftelig, vil det bli lettere for deg å nekte han samvær juridisk senere ettersom du da har dokumentasjon på situasjonen. Epost/sms kan man ikke snakke seg unna, de legger igjen tidsspor via utallige servere/tjenesteleverandører og det er nærmest umulig å nekte for å være originatoren bak en epost/sms med mindre man gjør påstand om at noen andre har hatt fysisk tilgang til den samme PC'en / mobilen.
Ingen som kan nekte deg å stille visse krav til samværet hva angår å holde sitt ord med avtaler skriftelig. Du vil da også gjøre det samme, skrive ned til han svart på hvitt når han kan ha samvær / når det passer for å vise han andre veien at du kommer til å forplikte deg til å holde det.
Hvis han avlyser for mye, kan du stramme inn disse reglene til det nærmest usakelige som gjør samvær ekstremt tungvindt for en som ikke er 100% engasjert. En som er 100% engasjert vil heller ikke måtte følge slike regler, så det blir en selvforsterkende ordning: Jo mindre engasjert - jo vanskeligere for han å utføre samværet i praksis - som igjen gjør han mindre engasjert. Jo mer engasjert - jo lettere gjør du samværsreglene - som igjen gjør han mer engasjert.
Holder han på med avlysninger for mye/lenge, og du har fått dette ned skriftelig, vil det bli lettere for deg å nekte han samvær juridisk senere ettersom du da har dokumentasjon på situasjonen. Epost/sms kan man ikke snakke seg unna, de legger igjen tidsspor via utallige servere/tjenesteleverandører og det er nærmest umulig å nekte for å være originatoren bak en epost/sms med mindre man gjør påstand om at noen andre har hatt fysisk tilgang til den samme PC'en / mobilen.
ORIGINAL: Kal-El
La han prøve seg en gang til. Merker du at det går gale veien så bruk tiden til å dokumentere bevis, sørg for at avtaler blir skrevet via sms/epost, slik at du har noe håndfast. Sørg også for at evt. avslag / avslysning av avtaler blir skrevet på sms/epost. Hvis du ikke kan nekte han samvær, kan du definitivt gjøre samvær vanskeligere for han ved å kreve at han må forplikte seg skriftelig til de avtalene han lager, og skriftelig avlyse slik at det får en logget historikk slik at han skjønner at det vil få konsekvenser hvis han gjør det for mye/ofte.
Ingen som kan nekte deg å stille visse krav til samværet hva angår å holde sitt ord med avtaler skriftelig. Du vil da også gjøre det samme, skrive ned til han svart på hvitt når han kan ha samvær / når det passer for å vise han andre veien at du kommer til å forplikte deg til å holde det.
Hvis han avlyser for mye, kan du stramme inn disse reglene til det nærmest usakelige som gjør samvær ekstremt tungvindt for en som ikke er 100% engasjert. En som er 100% engasjert vil heller ikke måtte følge slike regler, så det blir en selvforsterkende ordning: Jo mindre engasjert - jo vanskeligere for han å utføre samværet i praksis - som igjen gjør han mindre engasjert. Jo mer engasjert - jo lettere gjør du samværsreglene - som igjen gjør han mer engasjert.
Holder han på med avlysninger for mye/lenge, og du har fått dette ned skriftelig, vil det bli lettere for deg å nekte han samvær juridisk senere ettersom du da har dokumentasjon på situasjonen. Epost/sms kan man ikke snakke seg unna, de legger igjen tidsspor via utallige servere/tjenesteleverandører og det er nærmest umulig å nekte for å være originatoren bak en epost/sms med mindre man gjør påstand om at noen andre har hatt fysisk tilgang til den samme PC'en / mobilen.
Ja, jeg har allerede samtlige avlysninger, avtaler, brudd på avtaler, samtaler oss imellom lagra på både telefoner, og nedskrevet for hånd. Dette var vel og merke de avtalene vi hadde før jeg flytta.
Det jeg er redd for er om det vil slå tilbake på meg dersom jeg gjør det vanskelig for han. Det skal sies at dersom samværet faktisk hadde fungert, så hadde jo det vært helt fantastisk! Men som du sier, så må han engasjere seg, og jeg kan ikke gi han alt gratis. Han må vise at han bryr seg. Jeg er bare usikker på hva en eventuell rett/dommer ser og legger vekt på. Det er jo selvfølgelig vanskelig for dere her inne å svare på, jeg ser den.
Men virker det da logisk at jeg sier at han er velkommen til samvær her i huset mitt 2 helger i mnd, hvor han kommer ALENE, og jeg tilbyr meg å bo hos mine foreldre noen minutter unna? Holder han ut det i 6 mnd, så er han jo kanskje engasjert...
Trebarnsguttemamma
Elsker forumet
Jeg har vært gjennom lignende som deg.. Etter to år uten noe som helst kontakt med min daværende nesten 4 åring og 9 åring kom han plutselig tilbake og krevde 50% samvær.. Jeg satte meg selvsagt mot det. Han ordnet med time hos familievernktr. og vi hadde 4 møter der. Kom til en slags enighet om at han skulle bli kjent med ungene hos noen de var trygge på (ikke meg, da jeg følte meg litt truet opp i dette). Han stilte opp der og det gikk greit. Bortsett fra minste ikke ville forholde seg til han i det hele tatt.
Vi gikk etterhvert over på besøk hjemme hos han. Dette fungerte greit for eldste men ikke for minste. BF hadde ikke tålmodighet og jeg holdt igjen fordi jeg så at det gikk altfor fort for spesielt minstemann. Han stevnet meg så for retten.
Det ble oppnevnt sakkyndig, som var en psykolog som skulle ta barnas side. Hun intervjuet meg, han, mannen min, og barna, spesielt eldste som da var over 7 år.
Kort fortalt, dommen ble følgende; han fikk eldste annenhverhelg (tross at sakkyndig ikke anbefalte det) fra fredag til søndag formiddag. Han fikk ikke noe ekstra ferie samvær og ikke noe deling av jul og påske, fordi retten la vekt på at det var familiehøytider.. På minste fikk han ikke noe fast samvær. Han kunne, hvis minste ønsket det, bli kjent med han i minste sitt nærområde (rundt huset), noe som forøvrigt aldri skjedde. (Denne saken var i et tidsrom hvor det var enormt mediaomtale ang fars rettigheter, så ja, eksen min ble virkelig sett av sakkyndig...)
Eldste var vel der et par måneder etter før han rett og slett ikke taklet samværet mer. Fikk masse magevondt og ble veldig usikker.. Det hele endte hvertfall med at far flyttet vekk herfra og ikke har hatt kontakt med dem nå de siste 5 årene.. Hender forresten at de får en gave til bursdag eller jul, men ingen selvfølge at det kommer!!
Vi gikk etterhvert over på besøk hjemme hos han. Dette fungerte greit for eldste men ikke for minste. BF hadde ikke tålmodighet og jeg holdt igjen fordi jeg så at det gikk altfor fort for spesielt minstemann. Han stevnet meg så for retten.
Det ble oppnevnt sakkyndig, som var en psykolog som skulle ta barnas side. Hun intervjuet meg, han, mannen min, og barna, spesielt eldste som da var over 7 år.
Kort fortalt, dommen ble følgende; han fikk eldste annenhverhelg (tross at sakkyndig ikke anbefalte det) fra fredag til søndag formiddag. Han fikk ikke noe ekstra ferie samvær og ikke noe deling av jul og påske, fordi retten la vekt på at det var familiehøytider.. På minste fikk han ikke noe fast samvær. Han kunne, hvis minste ønsket det, bli kjent med han i minste sitt nærområde (rundt huset), noe som forøvrigt aldri skjedde. (Denne saken var i et tidsrom hvor det var enormt mediaomtale ang fars rettigheter, så ja, eksen min ble virkelig sett av sakkyndig...)
Eldste var vel der et par måneder etter før han rett og slett ikke taklet samværet mer. Fikk masse magevondt og ble veldig usikker.. Det hele endte hvertfall med at far flyttet vekk herfra og ikke har hatt kontakt med dem nå de siste 5 årene.. Hender forresten at de får en gave til bursdag eller jul, men ingen selvfølge at det kommer!!
Trebarnsguttemamma
Elsker forumet
ORIGINAL: Trebarnsguttemamma
Jeg har vært gjennom lignende som deg.. Etter to år uten noe som helst kontakt med min daværende nesten 4 åring og 9 åring kom han plutselig tilbake og krevde 50% samvær.. Jeg satte meg selvsagt mot det. Han ordnet med time hos familievernktr. og vi hadde 4 møter der. Kom til en slags enighet om at han skulle bli kjent med ungene hos noen de var trygge på (ikke meg, da jeg følte meg litt truet opp i dette). Han stilte opp der og det gikk greit. Bortsett fra minste ikke ville forholde seg til han i det hele tatt.
Vi gikk etterhvert over på besøk hjemme hos han. Dette fungerte greit for eldste men ikke for minste. BF hadde ikke tålmodighet og jeg holdt igjen fordi jeg så at det gikk altfor fort for spesielt minstemann. Han stevnet meg så for retten.
Det ble oppnevnt sakkyndig, som var en psykolog som skulle ta barnas side. Hun intervjuet meg, han, mannen min, og barna, spesielt eldste som da var over 7 år.
Kort fortalt, dommen ble følgende; han fikk eldste annenhverhelg (tross at sakkyndig ikke anbefalte det) fra fredag til søndag formiddag. Han fikk ikke noe ekstra ferie samvær og ikke noe deling av jul og påske, fordi retten la vekt på at det var familiehøytider.. På minste fikk han ikke noe fast samvær. Han kunne, hvis minste ønsket det, bli kjent med han i minste sitt nærområde (rundt huset), noe som forøvrigt aldri skjedde. (Denne saken var i et tidsrom hvor det var enormt mediaomtale ang fars rettigheter, så ja, eksen min ble virkelig sett av sakkyndig...)
Eldste var vel der et par måneder etter før han rett og slett ikke taklet samværet mer. Fikk masse magevondt og ble veldig usikker.. Det hele endte hvertfall med at far flyttet vekk herfra og ikke har hatt kontakt med dem nå de siste 5 årene.. Hender forresten at de får en gave til bursdag eller jul, men ingen selvfølge at det kommer!!
ORIGINAL: Trebarnsguttemamma
Jeg har vært gjennom lignende som deg.. Etter to år uten noe som helst kontakt med min daværende nesten 4 åring og 9 åring kom han plutselig tilbake og krevde 50% samvær.. Jeg satte meg selvsagt mot det. Han ordnet med time hos familievernktr. og vi hadde 4 møter der. Kom til en slags enighet om at han skulle bli kjent med ungene hos noen de var trygge på (ikke meg, da jeg følte meg litt truet opp i dette). Han stilte opp der og det gikk greit. Bortsett fra minste ikke ville forholde seg til han i det hele tatt.
Vi gikk etterhvert over på besøk hjemme hos han. Dette fungerte greit for eldste men ikke for minste. BF hadde ikke tålmodighet og jeg holdt igjen fordi jeg så at det gikk altfor fort for spesielt minstemann. Han stevnet meg så for retten.
Det ble oppnevnt sakkyndig, som var en psykolog som skulle ta barnas side. Hun intervjuet meg, han, mannen min, og barna, spesielt eldste som da var over 7 år.
Kort fortalt, dommen ble følgende; han fikk eldste annenhverhelg (tross at sakkyndig ikke anbefalte det) fra fredag til søndag formiddag. Han fikk ikke noe ekstra ferie samvær og ikke noe deling av jul og påske, fordi retten la vekt på at det var familiehøytider.. På minste fikk han ikke noe fast samvær. Han kunne, hvis minste ønsket det, bli kjent med han i minste sitt nærområde (rundt huset), noe som forøvrigt aldri skjedde. (Denne saken var i et tidsrom hvor det var enormt mediaomtale ang fars rettigheter, så ja, eksen min ble virkelig sett av sakkyndig...)
Eldste var vel der et par måneder etter før han rett og slett ikke taklet samværet mer. Fikk masse magevondt og ble veldig usikker.. Det hele endte hvertfall med at far flyttet vekk herfra og ikke har hatt kontakt med dem nå de siste 5 årene.. Hender forresten at de får en gave til bursdag eller jul, men ingen selvfølge at det kommer!!
Godt å høre at dere fikk en sakkyndig som klarte å lese folk!! Er bare så redd vi havner hos feil folk om vi havner innenfor rettsystemet, og at saken blir avgjort utifra dommerens-, advokatenes-, og de sakkyndiges personlige meninger. Er redd vedkommende som skal vurdere oss ikke klarer å lese barnefar (noe som er vanskelig etter bare en samtale eller to, for utad har han et flott hus og en tilsynelatende stabil familie).
ORIGINAL: Draw
Vil berre sende deg ein klem og seie at eg veit litt korleis du har det, og har mange av dei same tankane som deg.
Har desverre ikkje noken gode råd eg, men håpar så klart bf til guten din tar eit valg og helde seg til det!
Ein vanskelig situasjon det der....og eg stiller litt spm ved om det er barnets eller faren sine rettighetar som blir satt i fokus med dei reglane som finst rundt slike problemstillingar.
Og eg veit ikkje korleis det er med din gut, for hugsar eg riktig er han knapt 3 år? Min gut hugsar ikkje så masse av dei vanskelige tinga som skjedde i forbindelse med faren sin når han var godt 2 år, men etter det begynte han å hugse bedre. (Men sjølv om han ikkje hugsar så er det som sakkyndige seier, han assosierar og hugsar på ein anna måte.) Så visst faren hans dukkar opp no, håpar eg han helde seg i livet og ikkje forsvinner etter ei tid, det blir ikkje godt for guten...og ikkje for deg heller.
Tusen takk!!
Jeg sendte faktisk mail til samtlige parti på stortinget nå i høst, ang den problemstillingen. Jeg skrev at det skulle ikke være mulig ved lov å kunne komme og gå som man vil i et barns liv, og kalle det for "barnets beste". Eneste jeg fikk svar fra var KrF. De så problemstillingen, ba meg komme med forslag til hvordan jeg ville hatt loven, osv.. De skulle prøve å gå videre med det!!
Min sønn husker ingenting av han, da han var under 7 mnd sist han så han. Men problemene vil jo komme i årene fremover, dersom det nå skulle bli mye krøll. Det er IKKE godt for gutten å knytte seg til en pappa og begynne å se opp til han, for så at pappaen plutselig bare forsvinner igjen. Man kan ikke skjerme barna for alt vondt her i verden, men akkurat DET vil jeg ikke finne meg i!
ORIGINAL: Draw
ORIGINAL: Bleiemos
ORIGINAL: Draw
Vil berre sende deg ein klem og seie at eg veit litt korleis du har det, og har mange av dei same tankane som deg.
Har desverre ikkje noken gode råd eg, men håpar så klart bf til guten din tar eit valg og helde seg til det!
Ein vanskelig situasjon det der....og eg stiller litt spm ved om det er barnets eller faren sine rettighetar som blir satt i fokus med dei reglane som finst rundt slike problemstillingar.
Og eg veit ikkje korleis det er med din gut, for hugsar eg riktig er han knapt 3 år? Min gut hugsar ikkje så masse av dei vanskelige tinga som skjedde i forbindelse med faren sin når han var godt 2 år, men etter det begynte han å hugse bedre. (Men sjølv om han ikkje hugsar så er det som sakkyndige seier, han assosierar og hugsar på ein anna måte.) Så visst faren hans dukkar opp no, håpar eg han helde seg i livet og ikkje forsvinner etter ei tid, det blir ikkje godt for guten...og ikkje for deg heller.
Tusen takk!!
Jeg sendte faktisk mail til samtlige parti på stortinget nå i høst, ang den problemstillingen. Jeg skrev at det skulle ikke være mulig ved lov å kunne komme og gå som man vil i et barns liv, og kalle det for "barnets beste". Eneste jeg fikk svar fra var KrF. De så problemstillingen, ba meg komme med forslag til hvordan jeg ville hatt loven, osv.. De skulle prøve å gå videre med det!!
Min sønn husker ingenting av han, da han var under 7 mnd sist han så han. Men problemene vil jo komme i årene fremover, dersom det nå skulle bli mye krøll. Det er IKKE godt for gutten å knytte seg til en pappa og begynne å se opp til han, for så at pappaen plutselig bare forsvinner igjen. Man kan ikke skjerme barna for alt vondt her i verden, men akkurat DET vil jeg ikke finne meg i!
Det er det som er tingen og, kva skulle endringane vært for å ha gjort det "rettferdig" og sikkert. Kva slags nye reglar skulle komt?
Hugsar vi diskuterte dette på alenemor/alenefar og eg nemnte at eg syns det burde vært ein slags regel som gir den foreldren som helder seg vekke leeeenge uten grunn, svekka rettighetar, men så var det noken som kom med problemstillingar rundt det igjen og. Og eg skjønte dei spm som vart stilt og, men likevel.
Utrulig vanskelig dette der altså, men eg syns ikkje det er bra nok sånn som det er idag og eg er usikker på korleis endringane skulle blitt gjort på best måte. Eg er redd for at sånn som lovene er idag kan føre til usikkerhet for eindel barn (og visst det skal vere lov å dra inn den foreldren som har hovedomsorg og tar seg av barnet; ekstrem usikkerhet for den foreldren som må gå å lure på om den andre foreldren plutselig kjem til å dukke opp igjen ein eller annen gong).
Det er bra du er så reflektert over situasjonen dåkkar, virkar som du tenker på guten din sitt beste opp i det heile. Og også flott at du ikkje vil finne deg i alt [:)]
Ja det er nettopp det.. Hvor går grensen...? Det jeg skrev som svar til KrF, i korte trekk, var at en forelder burde ha mulighet til å komme tilbake etter brutt kontakt èn gang. Da burde samværsforelderen først være i samtale med sakkyndig, og man burde gå igjennom omfattende omganger hos familievernkontoret for å komme til enighet om ting og tang. Det burde ta tid før man involverte barnet, rett og slett for at samværsforelderen skulle bevise at han eller hun faktisk har forandret seg og virkelig vil være med på å gi barnet en god oppvekst, og for å unngå så godt som mulig at barnet blir sviktet nok en gang. Disse samtalene og møtene burde ikke være noe problem om samværsforelderen virkelig ville vise at han eller hun ville!! Dersom samværsforelderen tross alt klusset til denne nye avtalen og sviktet barnet igjen, burde h*n miste all rett til å treffe barnet.
Hvis du går rettens vei, så kommer du nok ikke til å miste omsorgen. Men, hvis han velger å gå rettens vei for å få så så mye samvær med barnet, og han ikke følger opp, da har han et stoooort problem hvis han forventer å kunne få så mye samvær han bare vil senere.
Hver samværsavtale bør gå gjennom megler. Hver gang han svikter, bør dette noteres, og opplyses om til megler. Sånn at du får det svart på hvitt.
Lykke til med alt. Tror nok det kommer til å gå veldig bra![:)]
Hver samværsavtale bør gå gjennom megler. Hver gang han svikter, bør dette noteres, og opplyses om til megler. Sånn at du får det svart på hvitt.
Lykke til med alt. Tror nok det kommer til å gå veldig bra![:)]