"Alle" sier at de er imot at abort skal brukes som prevensjonsmiddel. Men hvor går grensen mellom det som er greit (når det ikke brukes som prevensjonsmiddel) og det som ikke er greit? Når blir aborten et prevensjonsmiddel? Ved første abort? Andre? Tredje? Eller er det ikke antall som avgjør "hvordan abort brukes", men holdningene bak?
Når går man egentlig for langt?
Og hvem er egentlig vi som har lov til å dømme? Er det virkelig sånn at alle situasjoner er akkurat som det ser ut som utenfra??
Når går man egentlig for langt?
Og hvem er egentlig vi som har lov til å dømme? Er det virkelig sånn at alle situasjoner er akkurat som det ser ut som utenfra??