Hvor går grensa?

LilleMy88

LilleMy88

Elsker forumet
Snøfnuggene 2018
Jeg er 22+1 i dag og føler at flere rundt meg bare venter på at jeg skal bli sykemeldt da det i følge noen er veldig vanlig.
I min bransje holder man ofte ikke ut til permisjonstart pga høyt tempo og stress på jobb. Jeg vil så klart holde ut så lenge som mulig, men merker jo at jeg ikke klarer å holde like høyt tempo som før. Har også litt bekkenplager og blir så klart fortere sliten.
Sist legetime fikk jeg bare beskjed om at alt er tyngre som gravid og at det er for tidlig med sykemelding nå.
Selv om jeg vil jobbe, vil jeg også ta hensyn til mitt dyrebareste som jeg bærer på nå.

Tilrettelegging på jobb er vanskelig å få til og det funker ofte dårlig.

Hvor mye kan man pushe på? Er du sykemeldt, gradert eller 100%? Hvor går grensa liksom?
 
Sniker fra desember.

Jeg mener at det ikke er noen fasit for når det er greit å bli sykmeldt og ikke. Ergo, jeg synes det er tullete av legen og si at det er for tidlig. Om du hadde blitt f. eks 50% sykmeldt nå, er det jo ikke dermed sagt at du blir det ut svangerskapet (selv om det kanskje er mer sannsynlig). Jeg fikk høre at "men det er jo i 2. trimester man er i best form?". Det synes jeg også at er noe tull. Alle er forskjellige og alle svangerskap er forskjellige.

Ikke bry deg om hva andre mener er riktig og ikke, følg DIN magefølelse og ta hensyn til hva kroppen din orker og ikke. For mange er det et nederlag å bli sykmeldt men det er jo faktisk bare en kort periode av livet. Jeg har alltid satt jobben først og jobbet mye og hardt, nå setter jeg hvordan jeg har det og babyen først uten å ha et snev av dårlig samvittighet for det.

Hvis du gjerne vil jobbe men synes det er tungt kan kanskje løsningen være en gradert sykmelding en periode? Da får du også kjent på om det er nødvendig. Er du delvis sykmeldt men føler at det går for bra kan du jo gå tilbake til 100%, kjenner du at du har det bedre da så vet du jo at det er riktig. Du taper ingenting på å prøve :)

Jeg synes terskelen for å presse seg skal være MYE lavere som gravid enn ellers. Lytt til kroppen. Jeg tenker også at så lenge du føler at du må spørre om dette, så er kanskje en delvis sykmelding på sin plass? :)

Jeg er som du vet 100% sykmeldt nå og har vært delvis siden uke 21. Det er kanskje tidlig men det orker jeg ikke å tenke på siden jeg mener at det ikke er noen fasit.
 
Du jobber med å lage mat, gjør du ikke? Om jeg husker rett så har du jo en jobb der tempo er høyt, ja...og ikke minst er du på beina i hele (store deler av?) jobbperioden, regner jeg med...

Jeg ville nok også fulgt magefølelsen og sett om jeg ikke kunne blitt delvis sykemeldt, ja... det er jo bedre det enn utbrenthent osv... :)
 
Jeg jobbet 100 % frem til ca. uke 15. Jeg presset meg, pinte meg gjennom 8-timers arb.dag og var helt ødelagt når arbeidsdagen var over. Kunne ikke stå på bena, kunne ikke stå ved kjøkkenbenken å lage mat engang.
Ble da 40% sykemeldt, det var bedre, men fortsatt veldig smertefullt på jobb og etter jobb.
Nå er jeg 60% sykemeldt og det funker. I går var jeg helt ødelagt etter 3 timer på jobb, i dag var det bedre.
Veldig viktig å lytte til kroppen, selv om en ikke vil være sykemeldt, er det kanskje det som er det rette.
 
Jeg har vært sykemeldt i 50% nå i 3 uker pga lavt blodtrykk. Fikk beskjed om å ta det med ro av legen men at svangerskap ikke er noen sykdom. Å det er jo sant,men uansett så har man ikke bare seg selv å tenke på. Man bærer faktisk på en baby så jeg synes det er viktig å lytte til kroppen sin. Man får ingen medalje fra noen av å gå å være sliten å dårlig form bare fordi man skal prøve å holde ut i jobb litt til. Man kan faktisk bli dårligere.
Det er ikke alle jobbet man har mulighet til å ta ekstra pauser eller få ting tilrettelagt. Jeg jobber i barnehage på en Avd med 1,2 og 3 åringer å det er fult kjør hele dagen. Det er ikke rom for at jeg kan ta ekstra pauser i vår hektiske hverdag. Det er faktisk levende vesen som man ikke kan vente å ta siden som en papirbunke. 18 barn å store deler av dagen er vi bare 3 voksne pga ubundentid,møter og sykefravær. Selvfølgelig kan jeg slippe å ta de verste løfta ift stelling og legging,men uansett så er det slitsomt nok.

Tror ikke alle leger vet hva de snakker om,alle jobber er forskjellige så man kan ikke forvente at de som jobber med stressende yrker med løft osv holder ut like lenge som de som har en stillesittende jobb. Så lytt til kroppen din å ta vare på deg selv og magen:Heartred det har iallfall jeg tenkt!
 
Jobber som kokk selv og vurderer sterkt redusert stilling:) skal først å fremst "sykmelde meg fra helg" da det er lengre dager og mindre bemanning. Hadde samtale med jm via jobben å hun bare " sett deg ned når du ønsker , ta med deg en stol på kjøkkenet, ta deg noen kortere dager osv" jeg bare " det funker IKKE i denne bransjen, her EE man på jobb eller så er man ikke på jobb [emoji4] sånn er d men leger skjønner d ikke, de sitter jo hele dagen å kan komme å gå som de vil [emoji85]
 
Jolanda skrev:
Sniker fra desember.

Jeg mener at det ikke er noen fasit for når det er greit å bli sykmeldt og ikke. Ergo, jeg synes det er tullete av legen og si at det er for tidlig. Om du hadde blitt f. eks 50% sykmeldt nå, er det jo ikke dermed sagt at du blir det ut svangerskapet (selv om det kanskje er mer sannsynlig). Jeg fikk høre at "men det er jo i 2. trimester man er i best form?". Det synes jeg også at er noe tull. Alle er forskjellige og alle svangerskap er forskjellige.

Ikke bry deg om hva andre mener er riktig og ikke, følg DIN magefølelse og ta hensyn til hva kroppen din orker og ikke. For mange er det et nederlag å bli sykmeldt men det er jo faktisk bare en kort periode av livet. Jeg har alltid satt jobben først og jobbet mye og hardt, nå setter jeg hvordan jeg har det og babyen først uten å ha et snev av dårlig samvittighet for det.

Hvis du gjerne vil jobbe men synes det er tungt kan kanskje løsningen være en gradert sykmelding en periode? Da får du også kjent på om det er nødvendig. Er du delvis sykmeldt men føler at det går for bra kan du jo gå tilbake til 100%, kjenner du at du har det bedre da så vet du jo at det er riktig. Du taper ingenting på å prøve :)

Jeg synes terskelen for å presse seg skal være MYE lavere som gravid enn ellers. Lytt til kroppen. Jeg tenker også at så lenge du føler at du må spørre om dette, så er kanskje en delvis sykmelding på sin plass? :)

Jeg er som du vet 100% sykmeldt nå og har vært delvis siden uke 21. Det er kanskje tidlig men det orker jeg ikke å tenke på siden jeg mener at det ikke er noen fasit.
Klikk for å utvide …

Du har helt rett. Jeg må slutte å høre på hva andre mener. Pleier å være flink til det, men som gravid føler jeg folk legger seg ekstra opp i hva man gjør/ikke gjør osv.

Leter liksom etter en fasit som ikke fins. Må nok ta en ny vurderingsrunde tenker jeg.
 
LilleBee skrev:
Du jobber med å lage mat, gjør du ikke? Om jeg husker rett så har du jo en jobb der tempo er høyt, ja...og ikke minst er du på beina i hele (store deler av?) jobbperioden, regner jeg med...

Jeg ville nok også fulgt magefølelsen og sett om jeg ikke kunne blitt delvis sykemeldt, ja... det er jo bedre det enn utbrenthent osv... :)
Klikk for å utvide …

Jobber ikke med mat, men helt riktig med høyt tempo [emoji5] ja, det stemmer.

Jeg må nok vurdere det litt sterkere nå kjenner jeg. Kommer fra jobb nå og er helt kake. [emoji28]
 
Lil-17 skrev:
Jeg jobbet 100 % frem til ca. uke 15. Jeg presset meg, pinte meg gjennom 8-timers arb.dag og var helt ødelagt når arbeidsdagen var over. Kunne ikke stå på bena, kunne ikke stå ved kjøkkenbenken å lage mat engang.
Ble da 40% sykemeldt, det var bedre, men fortsatt veldig smertefullt på jobb og etter jobb.
Nå er jeg 60% sykemeldt og det funker. I går var jeg helt ødelagt etter 3 timer på jobb, i dag var det bedre.
Veldig viktig å lytte til kroppen, selv om en ikke vil være sykemeldt, er det kanskje det som er det rette.
Klikk for å utvide …

Ja, det er liksom å finne ut hvor mye man skal tåle nå. Ting går jo bra, men jeg "jukser" litt på jobben og får vondt av enkelte ting. Merker at det er ikke så lett å skjule lenger.
 
Lilje84 skrev:
Jeg har vært sykemeldt i 50% nå i 3 uker pga lavt blodtrykk. Fikk beskjed om å ta det med ro av legen men at svangerskap ikke er noen sykdom. Å det er jo sant,men uansett så har man ikke bare seg selv å tenke på. Man bærer faktisk på en baby så jeg synes det er viktig å lytte til kroppen sin. Man får ingen medalje fra noen av å gå å være sliten å dårlig form bare fordi man skal prøve å holde ut i jobb litt til. Man kan faktisk bli dårligere.
Det er ikke alle jobbet man har mulighet til å ta ekstra pauser eller få ting tilrettelagt. Jeg jobber i barnehage på en Avd med 1,2 og 3 åringer å det er fult kjør hele dagen. Det er ikke rom for at jeg kan ta ekstra pauser i vår hektiske hverdag. Det er faktisk levende vesen som man ikke kan vente å ta siden som en papirbunke. 18 barn å store deler av dagen er vi bare 3 voksne pga ubundentid,møter og sykefravær. Selvfølgelig kan jeg slippe å ta de verste løfta ift stelling og legging,men uansett så er det slitsomt nok.

Tror ikke alle leger vet hva de snakker om,alle jobber er forskjellige så man kan ikke forvente at de som jobber med stressende yrker med løft osv holder ut like lenge som de som har en stillesittende jobb. Så lytt til kroppen din å ta vare på deg selv og magen:Heartred det har iallfall jeg tenkt!
Klikk for å utvide …

Har også slitt med lavt blodtrykk. Legen sjekket ikke blodtrykket sist gang, så vet ikke hvordan det er nå. Men det er slitsomt når det blir lavt.
Det er helt sant, ingen som takker deg bare fordi man står på litt mer.
Nei, det tror ikke jeg heller. Noen av dem skjønner ikke at man kan bare sette seg ned på en stol når en del av jobben innebærer at man må gå opp og ned trapper, løfte ting osv.
Takk[emoji173]️
 
Junimor skrev:
Jobber som kokk selv og vurderer sterkt redusert stilling:) skal først å fremst "sykmelde meg fra helg" da det er lengre dager og mindre bemanning. Hadde samtale med jm via jobben å hun bare " sett deg ned når du ønsker , ta med deg en stol på kjøkkenet, ta deg noen kortere dager osv" jeg bare " det funker IKKE i denne bransjen, her EE man på jobb eller så er man ikke på jobb [emoji4] sånn er d men leger skjønner d ikke, de sitter jo hele dagen å kan komme å gå som de vil [emoji85]
Klikk for å utvide …

Sånn er det her og! [emoji23] kan heller ikke sitte på en stol også kommer det en kunde inn som trenger hjelp. Kan ikke akkurat be de fikse det selv.. enten så er man på jobb eller ikke, det er ståa her og.
 
Jeg ble sykemeldt i 100% ut forrige og denne uken pga bekkenet. Da legen sa at han sykemeldte meg ble jeg først lettet pga smertene, samtidig som jeg tok det som et skikkelig nederlag! Jeg skulle jo jobbe frem til permisjon og trene og ikke ha plager osv! Tok feil i det da.. men det er godt å høre at mange sier at man må kjenne på sin egen form og kropp, og at sykemelding ikke er et nederlag :)
 
Idag sa faktisk min avdelingsleder at de gjerne vil ha meg der så lenge som mulig, men at jeg må tenke på meg selv og babyen.. Litt godt å høre etter at jeg holdt på å gå i bakken igår. Vil jo så gjerne fungere som vanlig, men må jo bare innse at det ikke går. Så nå skal jeg tenke litt hvordan jeg skal gjøre det fremover..
 
Jeg har vært 100% sykemeldt siden uke 9, grunnet ekstrem kvalme og hofteplager. Er nå straks 20 uker, og kommer nok til å være sykemeldt ut svangerskapet, da bekkenløsningen har kommet snikende, og jeg kaster fortsatt opp daglig.

Har heldigvis en svært forståelsesfull arbeidsgiver, lege og fysioterapeut, som alle sier at det er så mye viktigere at jeg kommer meg gjennom dette svangerskapet og fortsatt klarer å holde meg på beina, enn at jeg skal slite meg ut på jobb. Er utrolig takknemlig for det, for jeg har dager hvor jeg må ta en pause mens jeg dusjer, og jeg har dager hvor jeg knapt forlater sengen.

Dette er selvfølgelig veldig individuelt, men man bærer tross alt frem et annet menneske, og det skal man ta hensyn til [emoji5]️ ingen nederlag å bli sykemeldt!
 
Jeg har kontorjobb og høy arbeidsmoral, men pga oppkast, kvalme og lavt blodtrykk har jeg vært sykemeldt 100% siden uke 6-7. Legen hadde til og med skrevet i journalen min til ferievikaren at jeg ikke skulle på jobb igjen så lenge jeg kastet opp såpass mye og ikke gikk opp i vekt, tiltross for at jeg ville.

Nå har jeg hatt en uke med 20% på jobb (to halve dager), og formen begynner å bli litt bedre. Det var tungt, men håper jeg kan gå litt og litt opp i prosent de neste ukene, men foreløpig er det håpløst å være i noe som helst bevegelse før kl 11 om morgenen (uavhengig av når jeg står opp, og varierende når kvalmen slutter).

Jobber kun med menn, og alle er utrolig forståelsesfulle og tar virkelig godt vare på meg. De har gjort slik at jeg ikke føler det som et nederlag (som jeg gjorde i starten), men at man rett og slett ikke har kontroll på hvordan kroppen reagerer på hormonene, og selv om å være gravid ikke er en sykdom kan man bli syk av å være gravid. [emoji4]
 
Jeg har fortsatt sterk kvalme i uke 19, det har vært veldig krevende å jobbe samtidig siden jeg har strevd med den. I helgen havnet jeg på legevakten pga sterke kynnere, og ble sendt videre til sykehuset noen dager etter. Legen min sykemeldte meg i dag 100 % i en måned. Jeg føler meg som en råtten ansatt, og jeg klarte rett og slett ikke å sette meg selv først på grunn av ønske om å produsere som vanlig på jobb. Så det var veldig godt å ha en lege som satte grensen for meg! Nå skal jeg ta det skikkelig med ro så disse kynnerne forhåpentligvis gir seg:rolleyes:
 
Vart sjukemeldt i går 19+4 etter at eg fekk ein dårleg magekjensle og frykta for tidleg fødsel (fødde 25+3 sist og det byrja med dårleg magekjensle). Alt var heldigvis i orden, men vart sjukemeldt og må ta det med ro. Får ikkje spele med korpset ein gong pga trykk på magen. Så no er det ruging [emoji106]
 
Jeg er 20+3 nå og det går veldig opp og ned. Forrige uke var jeg full av energi, og denne uka har jeg kjempet meg gjennom hver dag. Jeg tenker jeg ser det an et par-tre uker til, og evt tar noen prosent sykemelding om det blir verre. Og evt litt hjemmekontor. Jeg har også en jobb der det ikke er bare å sette seg ned når som helst. Jeg er leder i en butikk, og har selvsagt kontortid enkelte dager. Men de andre dagene er det jo full fart med kunder, styling, bæring og gåing. Og det tar seg jo ikke ut ovenfor kundene at jeg sitter når de kommer inn.(ingen synlig mage enda heller..). Har to barn til som skal følges opp, og barna går foran alt! Hjelper lite om jeg presser meg så mye på jobb at jeg ikke klarer å lage middag/hjelpe med lekser etc etter jobb. Så nå er jeg i full gang med å lære opp hun som skal være vikar i tilfelle hun må avlaste meg litt i løpet av høsten.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp