Hvor forståelsesfull er din bedre halvdel?? ;)

Miz-M

Nurse ;)
Oktobermirakler 2013
Hvor forståelsesfull er din sambo/mann for at formen for tiden er/har vært dårlig?? Formen min er generelt dårlig, men forsøker å gjøre noe da. Prioriterer heller å hjelpe gutten min med diverse enn generelt husarbeid... Noen ganger virker det som han forstår, andre ganger kommer de "enkle" mannlige rådene som: "det er jo bare å spise mer så føler du deg bedre" osv. Da blir jeg J......%^#####% irritert!!!! Er 100 % sykmeldt så forstår jo det at han gjerne ser at jeg bidrar mer, men jeg ORKER ikke ;)

Interressant dersom noen vil dele sine synspunkter om denne saken ;)
 
<p><p>her har han forståelse når han vil ha forståelse. men han skjønner jo at pga at jeg nettopp har bært frem et barn så forstår han at det er mer slitsomt denne gang fordi jeg allerede var sliten etter det andre svangerskapet i tillegg til sorgen over gutten min.<p>men han burde absolutt vært flinkere
 
Min gubbe er ikke flink! Vi snakker ikke om at jeg er gravid en gang omtrent! Urk..
 
ingen forståelse her i hus... kjenner jeg blir mektig irritert... men
mann er mann! Hehe...
 
Ikke mye forståelse her heller... En fast kommentar fra mannen (og svigermor, så skjønner hvor han har det fra...) er "husk at det ikke er en sykdom å være gravid, da!" Snakk om å tirre på seg en hormonell, kvalm og sliten dame!
 
Ikke så alt for mye forståelse her i hus heller nei.. og ja, jeg vet også at det ikke er en sykdom å være gravid.. for jeg synes selv det er litt «irriterende» om man kan si det slik, med gravide damer som uffer seg for alt og ingenting.. MEN det må være lov å ta ting i et litt saktere tempo når man er stuuuuuptrøtt og småkvalm :) og det hadde ikke vert helt feil med en litt større forståelse fra samboers side ;) men jeg skal vel ikke klage..:p
 
Jeg blir virkelig irritert kjenner jeg!! De kan ihvertfall spare seg for teite kommentarer. Hormontroll er jeg ihvertfall siden jeg eksploderte i tårer 5 ganger i går ettermiddag ;) Riktig at det ikke er en sykdom, men første trimester er for min del det verste siden man er nervøs å sliten, kvalm etc... Godt å ha forumet!!!! <3
 
mann er mann ;) han her har brennt seg på mange forskjellige kommentarer disse ukene her, så han vet å holde kjeft om det er rotete eller det er klær som trengs å vaskes :P hehe.. han prøver å vise omsorg, men har har en tendens til å overlate all jobb ifm sønnen til meg, noe jeg blir ekstra sliten av.. er litt tungt å gå å bære på en 18mnd gutt :P
 
Min samboer er veldig forståelsesfull og er heller den som prøver å roe meg ned og overta huslige oppgaver:) Han som prøver å overtale meg til at man kaaan være hjemme fra jobb en dag osv. At han ikke har fått middager på tre uker, gjør han heller ingenting. Jeg er vel kanskje heldig?:)
 
Min samboer er veldig forståelsesfull og er heller den som prøver å roe meg ned og overta huslige oppgaver:) Han som prøver å overtale meg til at man kaaan være hjemme fra jobb en dag osv. At han ikke har fått middager på tre uker, gjør han heller ingenting. Jeg er vel kanskje heldig?:)


Hehe, min og glimter jo til innimellom så alt er ikke bare galt :) Jeg er vel kaaaanskje litt oversensitiv også. Men godt du har en mann som forstår deg :)
 
Jeg har en forståelsesfull mann, jeg har vært sengeliggende lenge, men mer oppe de siste dagene. Han bryr seg ikke om at huset ikke blir vaska, klær vasker han, han som stort sett har tatt sønnen vår, hentet og bringt til barnehage. Laget middag selv har han gjort :) kommet og lagt seg i sengen slik at jeg har hatt litt selskap innimellom. Ikke fått noen kommentarer fra han.

Føler meg utrolig heldig :)
 
Godt noen har sånne skjønne mannfolk. Jeg kan bare glemme at min gubbe kommer til å være i nærheten sånn som dere beskriver det. Min gubbe nevner så og si ikke graviditeten en gang og har like høye forventninger til meg nå som før. Kan ikke si noe til han som Jar me graviditeten å gjøre for da bare maser eller syter jeg :p ork..
 
Akkurat nå.. nada!

Han kom hjem natt til i går, og har vært drit sur siden.. det skal sies at han alltid er sur noen dager etter han kommer hjem pga omstilling av tid (7 timer)
Men nå er han tilbake til å slenge dritt.. den eldste gutten ville se på når han laga mat,, klarte å tråkle på kjøkkeninnredningen og en plate gikk av.. "nå er pappa hjemme, og da får du ikke lov..." soer han surt.
Dette er så typisk han.. alltid når han kommer hjem så sitter han på sin høue hest å forteller meg og guttene at han kan barneoppdragelse, og jeg er alllt for snill og lar de gjøre som de vil.

Ja, når han er vekk en mnd, og jeg er så sliten og kvalm/null energi så er jeg kanskje litt mer slapphent enn vanlig.
MEN jeg er den som alltid må si nei til barna, han vil ikke fordi han "ser de så lite"

Akkurat nå synes jeg alt her i hjemmet er urettferdig og feil. Synes han er en dust (og jeg er nok litt i overkant hormonell)

Sorry :oops:
 
Min er fantastisk når det gjelder forståelse og omsorg, men å ta et tak hjemme er han dårligere med, men generelt veldig flott kar som setter seg inn i svangerskapet , og kommer med trøstende "uff da, stakar, noe jeg kan gjøre" når jeg uffer og ugger:p
 
Har heldigvis en svært god mann her i hus! Kunne ikke tenkt meg å hatt det bedre! Jeg har ikke bidratt så mye i leiligheten di siste ukene da jeg har vært temmelig dårlig! Så forsøker av og til å gå på kjøkkene for å hjelpe han med middagen, å da ber han meg fint om å gå å legge meg på sofaen igjen.! Prøver å si at jeg får dårlig samvittighet når jeg ikke gjør noe her hjemme, å da sier han bare fint "men det er jo forståelig, slapp av du kjære"! Så det er veldig godt! Siden han er så snill så prøver jeg å bidra så godt det lar seg gjøre, men det blir mer i intervaller, for klarer ikke å holde på for lenge av gangen enkelte dager!
 
Veldig forståelsesfull :) han tenker mer på meg og mini enn hva jeg gjør til tider :p han passer så godt på meg, sier han kan gjøre så og si det meste hjemme og me alt annet. Føler meg igrunnen godt tatt vare på :)
 
Back
Topp