BflyW
Elsker forumet
Et lite hjertesukk.....
Man ønsker jo å være flink under svangerskapet, men samtidig må man finne den balansen som er rett for seg selv....
Jeg ble gravid akuratt rett før min bror fikk sitt første barn. (Oppdaget det 2 dager før deres termin).
Min svigerinne har vært super-flink og tatt ALLE forhånsdregler. Altså, når hun har lest at man skal være forsiktig med koffein (maks 4 - 5 kopper te) så har hun for sikkerhetsskyld kuttet ut te i det hele tatt (dvs hun har brukt grønn te som ikke har koffein), etc etc.....
Nå blir det forventet at jeg er like 'flink'... så når jeg besøkte de for å besøke min nyfødte nevø serverte de te. Da satt de på vanlig te til alle sammen, og grønn te til meg siden jeg var gravid. Når jeg så sa at jeg ville ha vanlig te fordi jeg ikke hadde drukket noe te den dagen, og gjerne tok opp til 3 kopper te om dagen (Jeg stopper altså 1 - 2 kopper under anbefalt grense, drikker/spiser ikke noe annet koffeinholdig og føler meg alstå flink) så får jeg skrå blikk fra svigerinne og mor med beskjed om at jeg må være forsiktig!
Samtidig for jeg nesten kjeft fordi legen har skrevet ut resept på paracet til meg pga migrene, og får beskjed gang på gang at jeg MÅ prøve å la være å bruke de medisinene. Jeg vet da at jeg skal begrense medisinbruken! Men kjære vene.... når du blir uføretrygdet i en alder av 32 pga migrene så er det jo et problem! Du kan ikke forvente å gå igjennom et helt svangerskap uten en eneste smertestillende, og jeg tar det da ikke om de ikke er helt prekært... det er da mitt barn i magen... jeg vil det jo vel! (Nå går det over all forventning med migrenen.....)
Jeg HAR sagt ifra allerede fra første stund at jeg ikke kommer til å være like streng som min svigerinne. Jeg sa det rett ut at "Du brukte regelen at du kuttet totalt ut alt man blir anbefalt å begrense... jeg kommer bare til å begrense det..." Men jeg føler jo at jeg om jeg bryter for mye med henne så blir jeg den store stygge ulven som enten ikke synes hun har gjordt det riktig eller som ikke er like flink (les: bryr meg like mye om barnet mitt som henne)....
Noen tanker?
Jeg bare lufter frustrasjoner her altså....
Man ønsker jo å være flink under svangerskapet, men samtidig må man finne den balansen som er rett for seg selv....
Jeg ble gravid akuratt rett før min bror fikk sitt første barn. (Oppdaget det 2 dager før deres termin).
Min svigerinne har vært super-flink og tatt ALLE forhånsdregler. Altså, når hun har lest at man skal være forsiktig med koffein (maks 4 - 5 kopper te) så har hun for sikkerhetsskyld kuttet ut te i det hele tatt (dvs hun har brukt grønn te som ikke har koffein), etc etc.....
Nå blir det forventet at jeg er like 'flink'... så når jeg besøkte de for å besøke min nyfødte nevø serverte de te. Da satt de på vanlig te til alle sammen, og grønn te til meg siden jeg var gravid. Når jeg så sa at jeg ville ha vanlig te fordi jeg ikke hadde drukket noe te den dagen, og gjerne tok opp til 3 kopper te om dagen (Jeg stopper altså 1 - 2 kopper under anbefalt grense, drikker/spiser ikke noe annet koffeinholdig og føler meg alstå flink) så får jeg skrå blikk fra svigerinne og mor med beskjed om at jeg må være forsiktig!
Samtidig for jeg nesten kjeft fordi legen har skrevet ut resept på paracet til meg pga migrene, og får beskjed gang på gang at jeg MÅ prøve å la være å bruke de medisinene. Jeg vet da at jeg skal begrense medisinbruken! Men kjære vene.... når du blir uføretrygdet i en alder av 32 pga migrene så er det jo et problem! Du kan ikke forvente å gå igjennom et helt svangerskap uten en eneste smertestillende, og jeg tar det da ikke om de ikke er helt prekært... det er da mitt barn i magen... jeg vil det jo vel! (Nå går det over all forventning med migrenen.....)
Jeg HAR sagt ifra allerede fra første stund at jeg ikke kommer til å være like streng som min svigerinne. Jeg sa det rett ut at "Du brukte regelen at du kuttet totalt ut alt man blir anbefalt å begrense... jeg kommer bare til å begrense det..." Men jeg føler jo at jeg om jeg bryter for mye med henne så blir jeg den store stygge ulven som enten ikke synes hun har gjordt det riktig eller som ikke er like flink (les: bryr meg like mye om barnet mitt som henne)....
Noen tanker?
Jeg bare lufter frustrasjoner her altså....