Nursie86
Forelsket i forumet
Det å gå gravid trenger virkelig ikke å være en dans på røde, gule, lilla eller blå roser.
Gleden var stooor når den positive testen lyste mot meg. ENDELIG!!! Vi hadde klart det! Vi skulle bli foreldre, å det innen 36 uker! Fantastisk!
Graviditeten var FANTASTISK i to uker, helt til senga og toalettet ble mine nye nære venner. Gud må vite hvor mange timer vi delte sånn plutselig sammen! Jeg har aldri lagt merke til små detaljer rundt toalettet og I TOALETTET før, men for å si det sånn, jeg har full kontroll nå, for å ikke snakke om de forskjellige detaljene i soveromstaket.
Slik var min nye tilværelse helt fram til uke 14. DA begynte endelig den verste kvalmen å gi seg! Å jeg ble et menneske igjen! Dette varte i noen dager, før jeg våknet av at HELE min kropp på 180 cm klødde, HELT SINNSYKT INTENST! Dette ende med legetime og blodprøver. Heldigvis er blodprøvene fine, men kløen er fortsatt LIKE stabil å intens.
Jeg har ranet apoteket, hvor de har oppfattet meg som ren psykotisk til tider, å ikke minst desperat! Nattesøvnen har forsvunnet å jeg gråter hvis min vakre nydelige fine samboer er så uheldig å tar på den såre kroppen min!
I visse tilfeller blir jeg psykotisk, å låser meg inn på badet å klør meg som en gal med neglene til jeg ser ut som et grilla å oppskrapa ukjent individ. Legen min har gitt meg noen allergimedisiner som ikke virker, og med noen beroligende ord sagt at dette vil gå over. Dette har også de søte apotekdamene sagt! I natt sov jeg kanskje en time sammenhengende, har ellers smørt og klødd om hverandre som en desperat ailien!
Min samboer vet ikke hva godt han kan gjøre. Han kommer med kalde kluter og hender så ofte han kan for å ta på meg i det rette tidspunktet!
Jeg ELSKER den lille mageboeren vår. Å gleder meg til han/hun kommer ut. Jeg håper bare VIRKELIG at den lille babyen vår har det bedre på innsiden i magen enn mor har det på utsiden! I 18 uker har den vakre skapningen bodd der. Håper de neste 18 ukene blir noe bedre!
Måtte bare få ut litt frustrasjon her jeg ligger som en mark i sengen en lørdagsmorgen!
God helg alle sammen!
Gleden var stooor når den positive testen lyste mot meg. ENDELIG!!! Vi hadde klart det! Vi skulle bli foreldre, å det innen 36 uker! Fantastisk!
Graviditeten var FANTASTISK i to uker, helt til senga og toalettet ble mine nye nære venner. Gud må vite hvor mange timer vi delte sånn plutselig sammen! Jeg har aldri lagt merke til små detaljer rundt toalettet og I TOALETTET før, men for å si det sånn, jeg har full kontroll nå, for å ikke snakke om de forskjellige detaljene i soveromstaket.
Slik var min nye tilværelse helt fram til uke 14. DA begynte endelig den verste kvalmen å gi seg! Å jeg ble et menneske igjen! Dette varte i noen dager, før jeg våknet av at HELE min kropp på 180 cm klødde, HELT SINNSYKT INTENST! Dette ende med legetime og blodprøver. Heldigvis er blodprøvene fine, men kløen er fortsatt LIKE stabil å intens.
Jeg har ranet apoteket, hvor de har oppfattet meg som ren psykotisk til tider, å ikke minst desperat! Nattesøvnen har forsvunnet å jeg gråter hvis min vakre nydelige fine samboer er så uheldig å tar på den såre kroppen min!
I visse tilfeller blir jeg psykotisk, å låser meg inn på badet å klør meg som en gal med neglene til jeg ser ut som et grilla å oppskrapa ukjent individ. Legen min har gitt meg noen allergimedisiner som ikke virker, og med noen beroligende ord sagt at dette vil gå over. Dette har også de søte apotekdamene sagt! I natt sov jeg kanskje en time sammenhengende, har ellers smørt og klødd om hverandre som en desperat ailien!
Min samboer vet ikke hva godt han kan gjøre. Han kommer med kalde kluter og hender så ofte han kan for å ta på meg i det rette tidspunktet!
Jeg ELSKER den lille mageboeren vår. Å gleder meg til han/hun kommer ut. Jeg håper bare VIRKELIG at den lille babyen vår har det bedre på innsiden i magen enn mor har det på utsiden! I 18 uker har den vakre skapningen bodd der. Håper de neste 18 ukene blir noe bedre!
Måtte bare få ut litt frustrasjon her jeg ligger som en mark i sengen en lørdagsmorgen!
God helg alle sammen!
har ikke gode råd, men ønsker deg veldig god bedring!
men du skal vite at du ikke er alene med å føle det slik du gjør.
