Hvor engasjert er nærmeste familie?

[Kaja.T]

Som tittelen indikerer, hvor engasjert er familien i graviditeten og babyen som kommer?

Jeg har en litt fraværende far som har levd et liv på loffen ute i den store verden i 10-12 år. Vi har ikke så ofte kontakt, kun noen mailer i ny og ne (han vil ikke ha slik nymotens mobiltelefon ) og det er 2 år siden jeg traff han sist. Han ble veldig glad for nyheten om at jeg venter mitt første barn, men utover det har jeg knapt hørt noe. Aldri et spørsmål om hvordan det går med meg. Kjenner det er litt sårt. For meg er det helt ubegripelig at man ikke er engasjert i sine barns liv, i hvert fall når det er såpass store begivenheter på gang. Eller forventer jeg for mye? Vet jo at man blir litt selvsentrert når man går gravid...

Heldigvis har jeg en mor og søster/svoger/tantebarn, og ikke minst svigerfamilie som gleder seg enormt, så skal egentlig ikke klage.

Hvordan har deres familier oppført seg i løpet av graviditeten?

 

[Viktoria90]

Denne tråden er tatt rett ut av hodet mitt, og jeg skal svare i kveld etter jobb! Føler nemlig på mye av det samme.

 

[Anidras]

Har en ganske så engasjert familie, men mest på kvinnesden, men vet at pappa er ikke den typen til å spørre noe rundt det. Stemoren min derimot har strikket og shoppet som gal og dratt han med rundt på leting etter mye rart, så regner med at han får høre det meste derfra

Brødrene mine ble glade for å bli onkler igjen, men mer reaksjon var det ikke derfra. Søstrene mine er mer engasjert da, særlig hun yngste som gleder seg noe vanvittig!

Mamma tar det i perioder, ringer meg ned flere dager på rad og lurer på hvordan det går, så hører jeg ingenting på en stund og så er det på'n igjen.

 

[BareMona]

Tvillingsøsteren min er super engasjert! storesøster derimot... Men vi har ikke ett så nært forhold heller da.
Mamma strikker og ordner og gleder seg til å bli mormor igjen, men hun sliter med sykdom så jeg vet at hun ikke orker så mye som før.
På mannens side er de en veldig splittet familie, så der er det lite engasjement.
Men mine nærmeste har blitt hans nærmeste og vi storkoser oss sammen på veien til foreldreskapet
Har også gode venninner som er veldig spente!

 

[Familiedrømmen]

Min far er like uinteressert som vanlig. Fikk "ok" når jeg sa det til han, og han har fått klar beskjed om at bestefar er ikke noe han blir pga han er faren min, han må oppføre seg som en. Resten av familien og svigerfamilien er i ekstase, da foreldra våre blir besteforeldre for første gang ❤ det samme med søsteren og vennene våre!

 

[blueberry girl]

Mine foreldre og søster samt svigermor er engasjerte, spesielt svigermor tar helt av men så er våre barn eneste barnebarna hennes. Svigerfar derimot bryr seg knapt nok... Han og samboeren har vært innom på besøk totalt et par timer siden vi fikk storebror... Og da som en stopp på vei en eller annen annen plass... Vi bor riktignok langt unna, men det er visst mye vanskeligere å dra nordover enn til syden... Vi har kommet innom de på besøk et par dager hver sommer så ham har jo sett storebror litt, men det er eneste. Totalt motsatt oppførsel enn svigermor som kommer hit så ofte hun har mulighet

 

[Lilleostepopp]

Greit å snakke om for da ser man at det er mye forskjellig rundt om kring i familier. Her er mamma ganske engasjert, men hun er litt sånn bestemor når det passer seg å være det. Forrige og første gang jeg fikk baby var hun i USA på route 66 på motorsykkel.. Var visst ikke så viktig at jeg skulle få baby da siden det krasjet med hennes planer. Denne gangen har hun vist litt mer interesse men jeg har ingen forhåpninger om noe for da blir jeg bare skuffa.. Pappa døde da jeg var 5 så lite å hente der da.. Men svigerforeldrene mine er veldig interessert og spesielt svigermor. Hun strikker masse greier til baby og spør alltid hvordan ting går på ultralyd og hvordan det går med meg søsteren min er den mest engasjerte da hun er som en bestevenn og så er hun selv gravid nå i 3 mnd

 

[Tiriltoppen]

Både mine foreldre og samboers foreldre er engasjerte og gleder seg veldig! Det blir det første barnebarnet på begge sider både mamma og svigermor strikker masse, og min stemor har ordnet i stand en kjempefin babykrok på soverommet vi bruker når vi er der
Min storebror gleder seg vanvittig til å bli onkel og til å spille gitar og synge for lillemor <3 og min bestefar og samboers mormor gleder seg masse til å bli oldeforeldre for aller første gang!

MEN mine tanter og onkler har dessverre vist svært lite/ingen interesse og det er flere som ikke har gratulert meg en gang. Det syns jeg er veldig vondt, spesielt de som jeg alltid har hatt et nært forhold til. Men der handler det om sjalusi og misunnelse, både for min onkel og hans samboer (ho vil ha barn, men han vil ikke) og hos de andre tantene mine som skulle ønske deres døtre var de første til å gi bestefar oldebarn. Så det er litt trist syns jeg..men men..

Heldigvis er de nærmeste på min side kjempeglade og engasjerte, og hele familien til samboer, inkludert hans tanter og onkler er veldig interesserte og gleder seg stort!

 

[Felina]

Både mine foreldre og samboers foreldre er engasjerte og gleder seg veldig! Det blir det første barnebarnet på begge sider både mamma og svigermor strikker masse, og min stemor har ordnet i stand en kjempefin babykrok på soverommet vi bruker når vi er der
Min storebror gleder seg vanvittig til å bli onkel og til å spille gitar og synge for lillemor <3 og min bestefar og samboers mormor gleder seg masse til å bli oldeforeldre for aller første gang!

MEN mine tanter og onkler har dessverre vist svært lite/ingen interesse og det er flere som ikke har gratulert meg en gang. Det syns jeg er veldig vondt, spesielt de som jeg alltid har hatt et nært forhold til. Men der handler det om sjalusi og misunnelse, både for min onkel og hans samboer (ho vil ha barn, men han vil ikke) og hos de andre tantene mine som skulle ønske deres døtre var de første til å gi bestefar oldebarn. Så det er litt trist syns jeg..men men..

Heldigvis er de nærmeste på min side kjempeglade og engasjerte, og hele familien til samboer, inkludert hans tanter og onkler er veldig interesserte og gleder seg stort!

Mine tanter og onkler har heller ikke sagt stort, men det tenkte jeg faktisk ikke over før du skrev om det nå. Tenker at det blir litt fjernere for dem som bare skal bli "gammel-tante" enn de nærmeste, mine tanter bor heller ikke på samme sted som meg.

Nærmeste familie på både min og mannens side er i ekstase og gleder seg! (første barnebarn/oldebarn og onkel/tantebarn)

 

[Minimamma]

Pappa og stemoren min er veldig engasjert og har tilbydd seg å passe barna når fødselen er i gang. De spør mye om svangerskapet, hvordan kontrollene går osv. Veldig spent, rett og slett Stemoren min sin søster har til og med strikket pledd, lue og sokker til lille Enda vi kun har møtt henne en gang!
Mamma har litt varierte følelser rundt det, men hun prøver. Jeg vet at hun strever litt i forholdet hun er i, og ønsker å være mer engasjert enn hun er. For egentlig er hun ei mormor som gjerne har barnebarn på overnatting, stiller opp som barnevakt når det trengs osv..

 

[Linnpinn93]

Min mor er litt over the top når det kommer til å bli bestemor for første gang. Hun sender meldinger og ringer hver dag, har kjøpt inn barneseng fordi hun mener at babyen skal være hos seg og min far omtrent med en gang hun er født. Hun har også spurt et par ganger om hun kunne bo hos oss i noen uker etter fødsel eller om vi skal flytte inn i hus sammen, og hun virket veldig skuffet når jeg og samboer sa klart nei til dette. Hun ville også være med på fødsel, noe jeg også måtte si nei til da vi mener fødsel er et spesielt øyeblikk for oss, i alle fall siden vi skal bli foreldre for første gang! Er jo hyggelig at hun er engasjert, men det blir litt voldsomt for min og samboers del.

Faren min er glad for å bli bestefar, men han sier ikke stort om det, det kommer nok av at moren min tar så stor plass. Når det bare er jeg og ham så spør han om babyen og tar på magen.

Svigermor er også i ekstase for å bli farmor for første gang, men det er vanskelig for henne da hun sitter i Tyskland. Vi skyper et par ganger i uken så hun får se magen, men det er ikke det samme som å være her. Hun får jo ikke ta del i alt, som babyshower, babyshopping eller kjenne sparkene i magen. Hun har heller ingen å snakke med og glede seg med da svigerfar er helt likegyldig til sitt kommende barnebarn, han spør litt sånn halvveis hvordan det går, men vil heller snakke om seg selv og sine hobbyer.

Vi gleder oss uansett til å bli en familie på tre også tenker jeg at vi får se hvordan det blir med familien etterhvert

 

[Sun_shine]

Det er veldig forskjellig hvor engasjert familien og venner er. Noen hører jeg ingenting fra mens andre spør ofte hvordan det går og kjøper inn gaver og strikker osv.
Men jeg kan ikke huske at jeg har vært sånn super interessert når andre i familien min har vært gravid. Har jo kjøpt gaver, men har ikke spurt regelmessig hvordan det går. Handler vel om at jeg var på et annet sted i livet, hadde andre interesser og var opptatt med mine egne utfordringer og problemer. Så tenker at endel av familie og venner har nok med sitt... Men de blir nok glad når ungen kommer

 

[Tiriltoppen]

Mine tanter og onkler har heller ikke sagt stort, men det tenkte jeg faktisk ikke over før du skrev om det nå. Tenker at det blir litt fjernere for dem som bare skal bli "gammel-tante" enn de nærmeste, mine tanter bor heller ikke på samme sted som meg.

Nærmeste familie på både min og mannens side er i ekstase og gleder seg! (første barnebarn/oldebarn og onkel/tantebarn)

Jaja, jeg mente ikke at jeg forventet at de skulle bli helt over seg av lykke men når man har et nært forhold er det likevel kjipt å føle at det ikke er noen form for glede der da. Og at de ikke spør hvordan det går når vi treffes, ingen har sagt noe på magen og det er 1 av 4 tanter som har gratulert. Jeg syns det er spesielt da..

 

[Sun_shine]

Jaja, jeg mente ikke at jeg forventet at de skulle bli helt over seg av lykke men når man har et nært forhold er det likevel kjipt å føle at det ikke er noen form for glede der da. Og at de ikke spør hvordan det går når vi treffes, ingen har sagt noe på magen og det er 1 av 4 tanter som har gratulert. Jeg syns det er spesielt da..

Ingen av tantene mine har gratulert meg heller. Og ikke alle tantene på mannen sin side heller.

 

[blueberry girl]

Min mor er litt over the top når det kommer til å bli bestemor for første gang. Hun sender meldinger og ringer hver dag, har kjøpt inn barneseng fordi hun mener at babyen skal være hos seg og min far omtrent med en gang hun er født. Hun har også spurt et par ganger om hun kunne bo hos oss i noen uker etter fødsel eller om vi skal flytte inn i hus sammen, og hun virket veldig skuffet når jeg og samboer sa klart nei til dette. Hun ville også være med på fødsel, noe jeg også måtte si nei til da vi mener fødsel er et spesielt øyeblikk for oss, i alle fall siden vi skal bli foreldre for første gang! Er jo hyggelig at hun er engasjert, men det blir litt voldsomt for min og samboers del.

Faren min er glad for å bli bestefar, men han sier ikke stort om det, det kommer nok av at moren min tar så stor plass. Når det bare er jeg og ham så spør han om babyen og tar på magen.

Svigermor er også i ekstase for å bli farmor for første gang, men det er vanskelig for henne da hun sitter i Tyskland. Vi skyper et par ganger i uken så hun får se magen, men det er ikke det samme som å være her. Hun får jo ikke ta del i alt, som babyshower, babyshopping eller kjenne sparkene i magen. Hun har heller ingen å snakke med og glede seg med da svigerfar er helt likegyldig til sitt kommende barnebarn, han spør litt sånn halvveis hvordan det går, men vil heller snakke om seg selv og sine hobbyer.

Vi gleder oss uansett til å bli en familie på tre også tenker jeg at vi får se hvordan det blir med familien etterhvert

Tenkte bare på ett lite råd når jeg leste dette vil anbefale å ta med faren din på noen ting alene med dere og ungen etterhvert pappa havner også ofte litt i bakgrunnen når det kommer til barnebarn, men i vår var vi tilfeldigvis på hyttetur meg mannen toåringen og faren min, altså uten mamma. Og toåringen fikk et helt annet forhold til morfaren sin! De kommer kjempegodt overens og syntes lekte masse. Men vanligvis når mamma og er der tar hun all oppmerksomheten. Tror kanskje en del bestefedre trenger litt hjelp til å komme ut av skyggen til overentusiastiske bestemødre

 

[Tiriltoppen]

Ingen av tantene mine har gratulert meg heller. Og ikke alle tantene på mannen sin side heller.

Seriøst? Jeg syns det er utrolig spesielt og ganske dårlig. Kommer så klart an på forholdet man har da, men en gratulasjon er på sin plass syns jeg da..

 

[Felina]

Seriøst? Jeg syns det er utrolig spesielt og ganske dårlig. Kommer så klart an på forholdet man har da, men en gratulasjon er på sin plass syns jeg da..

Tantene mine har gratulert sånn "via" mamma, at de har snakket sammen og bedt henne hilse og gratulere... Jeg tenker ikke over det en gang, men dåp FORVENTER de nok å bli invitert i...!

 

[Felina]

dobbelpost

 

[Tiriltoppen]

Tantene mine har gratulert sånn "via" mamma, at de har snakket sammen og bedt henne hilse og gratulere... Jeg tenker ikke over det en gang, men dåp FORVENTER de nok å bli invitert i...!

Altså kanskje jeg er sær som reagerer på det..men jeg syns ikke det er sånn tanter skal være.. hva tenker du angående dåp da? Vil du invitere dem? Jeg kommer nok ikke til å invitere mine tanter da dåpen kun er for de som ønsker barnet velkommen til verden i mine øyne. Er veldig spent på om de tar seg bryet med å gratulere når ho er født og om de vil hilse på..

 

[Linnpinn93]

Tenkte bare på ett lite råd når jeg leste dette vil anbefale å ta med faren din på noen ting alene med dere og ungen etterhvert pappa havner også ofte litt i bakgrunnen når det kommer til barnebarn, men i vår var vi tilfeldigvis på hyttetur meg mannen toåringen og faren min, altså uten mamma. Og toåringen fikk et helt annet forhold til morfaren sin! De kommer kjempegodt overens og syntes lekte masse. Men vanligvis når mamma og er der tar hun all oppmerksomheten. Tror kanskje en del bestefedre trenger litt hjelp til å komme ut av skyggen til overentusiastiske bestemødre

Tusen takk for tips, hørtes veldig fornuftig ut egentlig Han hadde nok satt stor pris på å være litt i sentrum og få litt alenetid med barnebarnet sitt. Jeg skal ha det i bakhodet når vesle jenta kommer Haha, sant som du sier, det er nok veldig mange bestefedre som står i skyggen av alt for entusiastiske bestemødre