Hvor delaktig er mannen i svangerskapet ditt?

L

LineMerethe

Gift med forumet
Til dere som har partner, hvor delaktig er han?:) Her ligger mannen på magen med hodet sitt hver eneste kveld og kjenner spark og bevegelser. Han kommer ofte hjem med klesplagg og er med på svangerskapskontroller;)
 
her er det som det ikkje kunna brydd han mindre :-( han spør aldri koss dagen min he vor å koss ej føle mej eller koss forma mi er :-( men slik he han også vor dei to andre svangerskapa me...visst ej sei ej he vor låk så virka det som han ikkje høre på mej for en time etter på kan han spør mej om ej blir med ut å skifta dekk ej synst det er drit kjipt å vill virkelig han skal bry sej meir....så dokke dame som he flinke menn er heldige :-) ej he snakka me han mange ganga å kjefta på han men ingen hjelp han he visst NULL ANTENNE FOR SLIKT
 
Nå er ikke jeg og barnefar sammen men han bryr seg likevel. Han spør alltid om hvordan vi har det, (snakker til meg og babyen som vi er to allerede :P) og hvordan formen min er, hva nytt som har skjedd forhold til jordmor/lege. Jeg gikk uten sjerf, da var han bekymret for at jeg skulle fryse og bli syk, og passet på hva jeg drakk. Ba meg huske å spise riktig osv. Så han er ganske omsorgsfull :)
 
Nå er ikke jeg og barnefar sammen men han bryr seg likevel. Han spør alltid om hvordan vi har det, (snakker til meg og babyen som vi er to allerede :P) og hvordan formen min er, hva nytt som har skjedd forhold til jordmor/lege. Jeg gikk uten sjerf, da var han bekymret for at jeg skulle fryse og bli syk, og passet på hva jeg drakk. Ba meg huske å spise riktig osv. Så han er ganske omsorgsfull :)
 
Her er det sånn midt på treet. Har ikke snakket til magen ennå, heller ikke kjent på den mer enn et minutt om gangen. F.eks når jeg kjenner spark og sier det, så legger han hånden der ett minutt max, men da han ikke kjenner noe med en gang gidder han ikke lenger. Har vært med på de to UL jeg har hatt da i allfall, og de to gangene til jordmora. Ellers ikke kjøpt noe gave til meg eller plagg eller ting til barnet (er ca 20 uker nå) Er ikke akkurat kjemperomantisk av seg nei...
 
her er han med på ultralyder, men ikke svangerskapskontroller.. Har ikke spurt han heller om det. Men kjenner støtt og stadig på magen, og snakker til lillejenten.. Synes det er koselig. Vi har ennå ikke kjøpt klær, men stresser ikke med det selv heller.. :)
 
Han har vert med på ultralyden og det er vel det mest delaktige han har vert, men for meg er det helt greit :) Jeg er ikke komfortabel med kroppen min sder hånda unna magen er helt ok! Slik har det vert alle tre svangerskap, er mot slutten når vi virkleig kjenner og ser spark fra utsiden at han kan holde hånda på magen :) Det viktigste for meg er at han er der for meg under fødselen og i tiden etterpå. Når lille er født vet jeg at han tar sin del og vel så det. Han er superflink med de to vi har og har vert det fra de har vert født så det vet jeg han vil vere nå også :) Skjønner at menn kan ha vanskelig for å "knytte" seg til det vi bærer på i magen og at det blir enklere når de kommer til verden :)
 
Jeg er overrasket (positivt) over hvor delaktig mannen min er. Han er litt mannemann til vanlig, men her har de myke sidene virkelig kommet fram. Det er jeg utrolig glad for! Jeg får mye støtte, han er med på alle kontroller og alt som skjer og han bobler over når han får velge farger til barnerommet og så videre. Jeg tror ikke han kommer til å handle klær og babyting, men det er greit, det kan jeg gjerne gjøre! ;)
 
Han er ikke så veldig delaktig. Vært med på ul da selvfølgelig. Han har kjent litt på spark og syns det er stas. Jeg vet han blir mer engasjert etter babyen blir født, så er stort sett fornøyd jeg :-)
 
Mannen min er nok ikke den som deltar mest i svangerskapet, men han tar det igjen da bebisen blir født! Han syns det er vanskelig å knytte bånd mens jeg har bebis i magen, men det kommer fort etter fødsel. Slik var det med vesla og det blir vel sånn igjen nå og... Han spør jo selvfølgelig hvordan det går med meg og slikt...noe annet hadde vært rart!! Han lar meg ikke løfte altfor mye heller...viser at han bryr seg ved å kjøpe ting han vet jeg liker osv. Han ville være med på UL'ene men jeg er på kontrollene alene for han er stort sett på jobb.
 
Første gang jeg gikk gravid, brydde han seg ikke i hele tatt, husker jeg snakket med jordmor om hvor vanskelig jeg synes dette var, og at jeg følte meg så alene. Men han var kjempeflink da Truls ble født, og er fortsatt flink.
I denne graviditeten blir jeg helt overveldet, han spør hver dag hvordan det går med meg og "Berta" som han kaller magen, kjenner på magen,  passer på at jeg ikke trenger og gjøre tunge ting, er generelt veldig omtenksom. Jeg har en helt annen mann nå, enn jeg hadde i første svangerskap :-D
 
Da jeg la fram forslaget om at vi kanskje skullle bli prøvere var han skeptisk. Det tok sin tid før han ble med på det. Jeg var derfor litt nysgjerrig på hvordan han ville ta det når jeg først ble gravid. Heldigvis er han svært delaktig og engasjert! Han snakker til magen, diskuterer navn, forteller hver dag hvor mye han gleder seg til å bli pappa. Når vi er innom kjøpesenteret, handler han babyklær. Og til familie og venner snakker han støtt og stadig om lillegutten  magen. Allikevel er det nok jeg som titter mest på babyutstyr, og det blir nok mitt ansvar å sørge for at vi får alt i hus innen den tid (han er en smule distre:) 
 
Kjæresten min er ikke så veldig delaktig, men det var også noe jeg visste og jeg syns det er helt greit. Han har vært med på de to ultralydene vi har vært på og jeg ser hvor stolt han er hvis vi snakker om det. Han er med å diskuterer navn og spørr hvordan vi har det. Tror han kommer til å bli en kjempe fin pappa :)
 
min hjelper meir me husarbeide å tar di tunge tinga for meg.han gjer meg massasje
han er vel au av den typen som ikke spør om koss eg har de,mn virker så de er annerledes for di fleste menn si de er vi jenter som går gravid,mn vet de kommer etterkvert.han seier han er klar for ungen å han er veldig flink me dei me har fra før.:) så eg sga ikke klaga
han va me på ultralydane.å blir me på neste ultralyd au,mn føler de er domt vist han sga ta fri fra jobb for å bli me på vanlige kontroller.eg forteller om de ittepå.
 
Veldig lite. Snakker lite om det og spør sjelden om hvordan jeg har det. Nå har vi vært i en litt spesiell situasjon og hatt det veldig travelt, men likevel...skulle ønske an brydde seg mer. men hn har vært slik i alle svangerskap og han er superengasjert når ungene er født og det er tross alt det viktigste.
 
Hei!

Jeg er også heldig som har en mann som er engasjert og støttendes!
Med skulle bare mangle da det var han som tok intiativ til å lage barn ;)
Han gjør alt av husarbeid og innkjøp, er med på kontroller og prøver å forstå hvordan jeg har det!

Skal sies at min form ikke har vært så bra og er ikke i jobbb. 
Jeg bidrar med det jeg kan.

Til dere damer der mannen ikke forstår... kanskje dere bør vise at dere trenger mer hjelp?
Ellers så er dere jo også heldige som har litt overskudd til å ta i ett tak, men skjønner at i denne situasjonen så vil man jo ha litt støtte : )
 
Tror nok mannen min er ganske sånn midt på treet delaktig.
Det synes jeg er akkurat passe.
Jeg må si jeg er veldig glad for at jeg ikke er sammen med en tøffelhelt som tusler etter meg og ikke har egne meninger, hehe.

Han har blitt mye flinkere til å skjønne at jeg (også!) faktisk kan bli helt utslitt, lei og frustrert om dagen - så han hjelper mye mer til med storesøster og i hjemmet enn han gjorde før. *Tommel opp*. Ikke at jeg har klagd eller vært misfornøyd, så dette er noe han har fanget opp på egenhånd, hehe.

Det er jeg som står for det meste av husarbeid og mat innkjøp, og det er sånn kontroll freaken jeg vil ha det, hehe. Da får jeg det akkurat som jeg vil ;)

Han blir ikke med på svangerskapskontroller, jeg har heller ingen behov for å ha han med dit, men han blir på ordinær ultralyd og det har han syntes har vært stor stas begge gangene. Han tar på og koser med magen (som forøvrig bare er en liten kul enda), men vet av erfaring av han begynner og snakke til magen når månedene går og jeg blir enda rundere, hehe.
 
Mannen min er vel sånn cirka midt på treet i delaktighet :)

Han har vært på ultralyd, men ikke svangerskapskontroll, men det føler jeg heller ikke noe behov for. På ultralyden var det nok jeg som var desidert mest gira, han syntes det var spennende, men ikke i like stor grad som jeg. Han har heller ikke vært så ivrig på innkjøp av babyklær, men utstyret har har begynt å sette seg inn i. Da jeg kom hjem fra skolen for noen dager siden, satt han og leste om alle de forskjellige barnevognstypene og hvilket utstyr vi trenger osv. Så han er absolutt engasjert!

Når det gjelder magen, er han ofte borti og koser og prater med babyen, men han er ikke så tålmodig når det gjelder å kjenne etter spark.

Jeg tror det er ganske naturlig at mannen ikke føler seg like følelsesmessig delaktig i graviditeten. Det er jo tross alt vi som kjenner bevegelser godt, og merker alle forandringer på kroppen. Så lenge han er omsorgsfull, gleder seg sammen med meg, og ikke minst: bidrar under og etter fødsel, er jeg kjempefornøyd! :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp