Hvor bekymret er du?

Ga92

Flørter med forumet
Jeg bekymrer meg noe ekstremt for å gå inn i for tidlig fødsel eller at et av barna skal ligge død i magen ved neste ultralyd... Selv om alt er helt fint og jeg for under en uke siden fikk høre to perfekte hjertelyder. Det beroligger meg i omtrent en dag. Alle oppfordrer meg til å nyte graviditeten, men jeg synes det er så vanskelig å legge fra meg bekymringene... Har en del kynnere, men ikke vonde eller regelmessige, men de er definitivt en grunn til at jeg bekymrer meg. Er utrolig slitsomt! Noen tips?
 
Kynnere kommer for alle, for livmoren trener til fødselen. Jeg starter hver morgen med 2-4 kynnere, de er ikke vonde men kjenner at det strammer seg [emoji4]

Men hvis du bekymrer så mye så anbefaler jeg deg å snakke med jordmor på helsestasjonen eller med fastlege. Kan hende de har noe gode råd til deg [emoji4]
 
Tror de fleste er bekymret når de går gravid (sikkert når man har fått barnet og). Har kjent lite til knøttet de siste dagene, men prøver å ikke legge for mye i det. Han er fortsatt ganske liten og jeg har vært veldig aktiv de siste dagene og da kjenner man jo ikke alltid like godt bevegelsene til den lille.
Har ingen konkrete tips bortsett fra at jeg prøver å tenke logisk; hva er mest sannsynlig at skal skje? Hvordan går det med de fleste svangerskap og fødsler? HVIS noe uforutsett likevel skulle skje, hvor ofte går det likevel bra takket være landet vi bor i?
Pleier å hjelpe for min del hvert fall å ikke la meg bli styrt av kun bekymringene. Ofte kan det jo hjelpe å prate med jordmor eller lege om slike tanker:)
 
Jeg er ganske bekymret dette svangerskapet, har nok en del med at jeg mistet 3 ganger på rappen rett før jeg ble gravid med dette barnet. Fikk oppfølging fra Ahus i starten på svangerskapet, og er hos jordmor annenhver uke nå for tiden. Jeg merket det hjalp en del når jeg begynte å kjenne liv, men bekymringene er allikevel ikke borte. På jobb merket jeg at jeg fikk mye kynnere og nedpress, i tillegg til at jeg har store bekkenplager, jordmor har derfor søkt om svangerskapspenger, og jeg kan være hjemme og ta vare på meg selv og magen. Anbefaler deg sterkt å prate med noen, f.eks jordmor, slik at du får luftet bekymringene dine. Lykke til [emoji4]
 
Takk alle! Prøver også å tenke positivt og at mine bekymringer uansett ikke gjør noe bra for kroppen... Så det er egentlig bortkastet energi, er allikevel utrolig vanskelig. Skal definitivt prate med jordmor om det på onsdag, gruer meg da det sikkert blir tårer. Hater det!
 
Back
Topp