Hvofor holdt du svangerskapet hemmelig den første tiden?

Forumansvarlig Tamara skrev:
Hvorfor holder man egentlig svangerskapet hemmelig den første tiden?
Er det egentlig noe i veien for å fortelle det tidlig? Og går det galt så er det vel godt med støtte fra sine nærmeste? Eller? Hva føles mest riktig for deg?

Her er en artikkel skrevet om at det kanskje kan være lurt å fortelle om svangerskapet før uke 12, om man føler seg komfortabel med det. Artikkelen ble publisert i 2016
Klikk for å utvide …
Gode spørsmål, men tror det er veldig individuelt for paret. Vi kommer til å holde tett første 3 mnd fordi vi ikke ønsker å la andre glede seg før det er sikkert, pga dårlig erfaring med MA
 
Jeg fortalte det til familie og nærmeste venner rundt uke 11 og til resten etter OUL. Fant det ut så sent at jeg måtte venne meg til tanken selv først.
 
Jeg ble dessverre ikke glad da jeg fikk vite at jeg var gravid, og ventet til jeg var rundt 18 uker med å fortelle det til noen, da jeg hadde begynt å akseptert graviditeten..

(Lille er nå 9 mnd(utenfor magen, haha) og er veldig elsket)
 
Ventet da jeg var redd for spontanabort, og fordi jeg evt ikke hadde orket å måtte informere i de retningene også. Familie, sjefen og nærmeste venner fikk vite det med en gang da.
 
Vi fortalte det litt sent da vi var redde for at noe skulle skje, og at man da måtte gi kontrabeskjed :dead: sjefen fikk vite i uke 5 med første og uke 4 med andre, begge ganger pga smittefare på jobb :p
 
Vi fortlate det til familen vår med engang :) På jobben er det noen som vet. Tror vi venter til magen begynner å synes med å fortelle andre :p
 
Vi har valgt å fortelle nyheten til våre nærmeste etterhvert som vi treffer dem. Nå har vi mistet to ganger, og er veldig glad for at vi har vært åpne om både graviditet og aborter. Allikevel kommer ihvertfall jeg til å være litt mer kynisk og vil vente noen uker til etter tul med å fortelle det til flere.. sambo lar meg styre løpet om hvem som får vite det til hvilket tidspunkt. Gotta love him :Heartblue
 
Redsel for å miste var en av grunnene. Men også at det er det som er «vanlig», at man blir fortalt at er lurt. Så derfor gjorde vi det. Var spennende å bære rundt på denne hemmeligheten bare vi to da [emoji173]️

Men med minste orket vi ikke styret med å holde det hemmelig mens vi var på ferie med familien, så da fortalte vi det mye tidligere.
 
Vi fortalte det til nærmeste familie i uke 9 (da vi møttes ansikt til ansikt). Nære venner og utvidet familie fikk vite det rundt uke 13, fortalte det til sjefen når jeg var 20 uler på vei og andre kollegaer rundt uke 24, vi annonsert det aldri på Facebook, men et bilde da jeg var 29 uker på vei gjorde det veldig klart vi ventet :) deretter la vi ut et bilde noen dager etter fødselen av jenta.

Vi holdt det såpass hemmelig fordi jeg var veldig redd for å miste og ikke orket tanken på å bli spurt hvordan graviditeten går om jeg hadde mistet og måtte takle folks (velmenende) kommentarer etter om det gikk galt. Jeg opplevde at noen i familien mistet (rundt uke 11-12) og noen andre i familien sa «jeg synes det var like greit, de er så unge. Men de gjør så mye dramatikk ut av det og må til g med ta fri fra jobb for å sørge» de som mistet var ikke der da altså, men den kommentaren har brent seg fast og jeg har i alle disse år (10-15år siden) husket denne kommentaren og frykten for å møte en slik reaksjon har virkelig festet seg. Jeg hadde ikke taklet å få en slik reaksjon eller at noen skulle prøvd å gjøre lett av det («da slipper du i hvertfall våkenetter» osv..)
 
Dette er barn nr 4 så vi har enda ikke sagt det til noen. Tenker å si det etter neste TUL om 2 uker, er da ca 12 uker på vei! Vi har holdt det litt skjult fordi vi ikke ønsker å få "ett barn til?" I fleisen.
 
Vi var litt redd for å glede oss for tidlig, så derfor ble det naturlig å vente med å fortelle det så vi slapp å snakke om det. Det er jo forventet når andre får vite det at man kun skal snakke om hvor mye man gleder seg. Vi fortalte det til de nærmeste som vi kunne uttrykke usikkerheten til også. Tror kanskje det er vanlig å ha mange bekymringer som gravid, selv om jeg er over 12ukes merket nå sitter det litt langt inne å si til verden at jeg er gravid.
 
Vi fortalte det til våre foreldre etter tul i uke 8. Arbeidsgiveren min fikk vite det i uke 10 grunnet behov for omplassering fra og med uke 12. Noen av våre nærmeste venner og søsken fikk vite det i uke 12 og resten av verden fikk nyheten etter oul i uke 18 [emoji4] Grunnen til at vi ventet med å fortelle var først og fremst fordi vi var redd for at noe skulle gå galt og derfor bare ville inkludere den nærmeste familien da de hadde vært en god støtte om det skulle ha skjedd noe.
 
Jeg har to venninner som fikk vite det tvert jeg ante mistanke og de fulgte spent med via messenger da jeg skulle kjøpe testen og så testet. Så de var de første som fikk vite det, men de er jeg meget åpne med og deler det meste med. Vi fortalte det til foreldre og søsken i uke 6. Skulle egentlig vente til etter tidlig UL, men pga ferie så valgte vi å ta det før sånn at vi fikk gjort litt moro ut av det ansikt til ansikt. Ga beskjed om at det ikke skulle spres og at vi selv ville fortelle det til resten etter TUL. En annen venninnegjeng fikk vite det så fort de bare rett ut spurte meg, jeg eier jo ikke pokerfjes. Men de deler jeg også det meste med, så de hadde taklet kontrabeskjeden. Ei nær venninne på jobb fikk vite det ganske tidlig. Resten på jobb fikk vite det i uke 12 og så ble det litt etter litt som vi møtte folk. Etter OUL sendte jeg bilder til de jeg syns fortjener å vite det av litt mer "fjerne" venner. Har ikke delt noe på Facebook eller instagram og kommer heller ikke til å gjøre det før etter fødsel. Ikke sikkert vi deler noe spesielt da heller, vi får se :)

Gjør det nok på samme vis neste gang, har ikke noe behov for å dele det med hvem som helst før jeg pent er nødt pga magen. Jeg fikk forøvrig ikke mage før uke 17/18, så kunne lett ha ventet til etter OUL med å si noe, men også greit å slippe å bortforklare hvorfor man ikke spiser det og det eller går rundt som en zombie.
 
fortalte det første gang etter 6 uker til familie, men mamma ble så glad at hun fortalte det til gud og hvermannsen, mistet i uke 7. i ettertid har folk hun fortalte det til, spurt hvordan det går, at jeg ser så flott ut tross graviditet! helt sinnsykt irriterende. Stoler ikke på mamma igjen, hun vil være den siste som får vite det neste gang! har akkurat gjennomgått en senabort i uke 13. vi fortalte det ikke til noen da, og glad er jeg for det! Det er for mitt vedkommende en privatsak!
 
1 gangen fortalte vi det til familien i uke 14/15. Ventet til da fordi vi ønsket å dele nyheten ansikt til ansikt, og pga at vi bodde så langt unna var det ikke mulighet før da.

Nr 2 fikk mamma vite om det med en gang vi fikk positiv test. Resten av familien fikk vite det 11+5, da vi fikk vite på TUL at det hadde gått galt. Har vært veldig åpen med venner og de på jobben om hva vi gikk igjennom.

Nå er jeg gravid for 3 gang, enn så lenge har vi bare fortalt det til mamma, sjefen min og et par stykker på jobb som jeg er veldig fortrolig med (blant annet i forhold til om jeg skulle bli dårlig eller det skulle være oppgaver jeg ikke kan gjøre pga graviditeten).
Resten av familien får vite det etter at vi har vært på TUL i rundt uke 10/11. Kommer ikke til å dele det før rett og slett fordi jeg akkurat nå ikke helt selv klarer å forholde meg til graviditeten. Kanskje vi får lyst til å fortelle før om vi får se på TUL i uke 6/7 at det er noe der, men enn så lenge er vi avventende.
 
Her var det hele et sjokk, så holdt det hemmelig en stund. Dvs et par venninner visste det med en gang jeg tok testen, og sjefen fikk også vite det tidlig da jeg ble dårlig. Når sjokket hadde lagt seg sa vi det til venner og familie ganske tidlig. Aldri lagt ut noe på sosiale medier. Ennå festlig når jeg treffer folk jeg ikke har sett på lenge og de lurer på om det er min:woot:
 
To venninner (pluss bv-jentene fra den gamle termingruppa) fikk vite det ved positiv test denne gangen og familien rundt 7 uker.. forrige gang fikk de fleste vite det fra uke 10-12.. :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp