Hvis noen spør, hva svarer dere?

A

a+m+?

Flørter med forumet
Min kjære bestevenninne spurte meg i dag om jeg er gravid. Jeg følte meg fæl da jeg svarte at nei, d er jeg ikke. Jeg brant meg slik sist gang, fortalte folk d før uke 12, men da mista jeg i 11.uke. Synes d var skikkelig tungt å måtte fortelle folk at jeg hadde mistet, så nå tør jeg rett og slett ikke å si noe til folk. Håper folk tilgir meg, når jeg (forhåpentligvis) om noen uker forteller sannheten..
Hva svarer dere?
 
At du sier nei når noen spør betyr da ikke at de må tilgi deg... dette er en veldig privat sak og om folk blir sure for at du sier nei har de et problem. er min mening.

Jeg får ingen spm siden jeg nettopp er ferdig med en mammaperm. :P Unngår emnet en stund til og så tar jeg det etterhvert.
 
Får ingen spørsmål da alle tror vi er ferdige med barn siden vi har tre til sammens... kun ei venninne som vet at jeg har ønska en til å hun har jeg fortalt det til. ellers blir det hysj hysj til alt av familie å venner så lenge det lar seg gjøre er planen.
 
Ufff, jeg er ikke noe flink ihvertfall, har 3-4 venninner som visste av vi prøvde, så da var det ganske normalt å spørre meg hver gang vi møttes om det var skjedd noe,, Så de vet det,, Men klarer nok å holde meg hvis andre spør, det var mer dette når de gode venninnene mine spurte så var det vanskelig å ikke innrømme det

 
Jeg klarer ikke holde det hemmelig, så jeg svarer ja, hehe.
Tenker at om noe skulle skje så er det ment til å skje, og håper jeg får støtte fra vennene mine, enn å bære på det alene :)

Men nå er vi forskjellige, så hva føles rett for meg er ikke nødvendigvis hva som er rett for deg :)

Så du må selv gjøre/si det du ønsker, og som nevnt over, der er jo en privatsak :)
 
Har mange venner og noen i familien som spør om vi ikke snart skal ha barn..da sier vi bare at vi prøver og håper på en liten en en vakker dag,men at vi ikke stresser.... har ikke noe dårlig samvittighet med det.. de kommer til å skjønne at vi ville vente til den magiske grensen uansett :)
 
he, he.. jeg har "egentlig" bare sagt d til mamma og svigemor..>Men så var jeg så forferdelig surrete i helga.. Glemte ting man ikke glemmer og surra veldig.. SÅ sa til ei jeg var med da, at d hadde sine grunner;) Og da spurte hun om jeg var gravid;)! Og da klarte jeg ikke si nei.. MEN, hun kjenner ikke min omgangskrets og er bare ei fra et kor jeg har sunget i, så tror ikke ho har noen interesse av å si d til noen andre! Så tenkte at d ikke gjorde noe!
Men når d gjelder hvem jeg sier d til.. så tenker jeg jo at.. De som jeg ville sagt d til og søkt trøst hos om d gikk galt, kan jeg jo liksågodt fortelle d til med en gang! Så blir mamma, søstra mi og nærmeste venner! Men man må gjøre akkurat d man føler er riktig selv! Det er din sak, så ingen har rett til å bli sur for noe som helst!! :)
 
Får legge til da at jeg var i utdrikningslag og da fikk 4 av mine venninner vite det. Jeg kunne latt være å si no for vi kjørte fra østfold til trondheim så måtte uansett tatt det pent pga kjøring hjem søndag, men jeg valgte å si det for jeg gidder ikke det hemmelig greiene.

men jobben får ikke vite det riktig enda.
 

*Cake-Pop* skrev:
At du sier nei når noen spør betyr da ikke at de må tilgi deg... dette er en veldig privat sak og om folk blir sure for at du sier nei har de et problem. er min mening.

Jeg får ingen spm siden jeg nettopp er ferdig med en mammaperm. :P Unngår emnet en stund til og så tar jeg det etterhvert.

Signerer her. :)
 
Ingen som har spurt ennå, siden vi har ei jente på kun 7 mnd:) Men hadde noen spurt, så hadde jeg ikke svart;)
 
Vi har allerede fått mange spm om når nr to kommer, enda snuppa bare er 14 mnd :)
Men så har vi alltid sagt at vi vil ha to ganske tette.
Når når de spør om det, så svarer vi bare "nei, vi får se!" eller noe sånt.

Har fortalt det til ei venninne som kommer til å få vite det hvis det ikke skulle gå også.
Så skal vi si det til mamma og pappa snart, for de er vi veldig mye sammen med.
 
Jeg lyver

Har ikke sagt det til noen enda (unntatt søstera mi) og vil vente til ca tolv uker før vi avslører hemmeligheten. Er ikke den typen som vil dele alt med alle, og om det skulle gå galt orker jeg ikke påkjenningen av å måtte si det til alle jeg har fortalt det til. Regner jo selvsagt med at det skal gå fint, men man vet jo aldri.

Men som de andre sier her, så har ingen noe med det og du må selv avgjøre, og de har ingen rett til å bli sure! Så det så!
 
Hvis noen jeg kjenner godt spør meg direkte (feks familie, gode venner) så lyver jeg ikke.
Ellers er det lite sannsynlig at noen utenforstående skulle finne på å spørre direkte om jeg er gravid. Det ville jeg i så fall synes er ganske frekt
 
sier ja hvis det er jobb, nære venner eller familie. da ser jeg at jeg har mer fordeler i å si det enn å holde det hemmeligt.

men vanlige bekjente eller venner som jeg ikke ser så ofte sier jeg nei til, uten å ha dårlig samvittighet :)
 
Da føler jeg meg litt bedre :) Takk for svar!
 
Enten snakker jeg bort spørsmålet eller så svarer jeg ærlig. Det er så lett å gjennomskue meg når jeg lyver at det nytter ikke å prøve, en gang. :)
 
Jeg klarer ikke lyge, jeg svarte "ingen kommentar" og kunne like godt sagt ja for de skjønte jo hvordan det var.

Min mening er at går det galt så går det galt: det kan like gjerne skje i uke 20, 30 eller 40 som i uke 5, 10, eller 15. Jeg husker så utrolig godt alle de som mistet etter 1. trimester sist, vi har ingen garantier uansett...
Sist jeg var gravid fortalte jeg det når jeg var 5-6 uker på vei pga. rykter som begynte å spre seg. Og ser ut til at jeg må fortelle nå (før de får vite det fra andre).
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp