Hvis man ikke er forelska i mannen sin lengre....

baby blue

Elsker forumet
Er det da "grunn nok" til flytte fra hverandre...?
 
Eller er det sånn i alle forhold? at forelskelsen tar slutt? [8|]
 
Bare spørr fordi jeg er nysgjerrig! [:D]
 
Jeg er av den holdningen at forelskelsen tar slutt, men den kan da gå over i å elske.
Det kan nesten ikke være kribling og sånn hele livet, men den kommer i blant tilbake [;)]
 
Altså mener jeg det ikke er nok!
-alt for mange som går fra hverandre fordi de ikke kjenner den samme kriblinga/forelskesen..!
 
Det er jo stor forskjell på å være stormforelsket i en gutt/kjæreste, hormoner raser og skylappene er nede. Man ser bare det positive og ingen kan få deg til å tro han er noe annet enn perfekt. Så plutselig setter hverdagen inn, kroppens kjemikalier er ikke lenger tilstrekelige til å dekke over at dere egentlig er fra hver deres planet, og ingen av dere har tenkt lenger enn til neste onsdag.

Og på å ha forelskelsen, som blander seg/går over til kjærlighet, planlegge livet sammen. Være sammen i flere år, delvis godta at man er forskjellige og ikke er feilfri. Men etterhvert sklir man fra hverandre, og det man kaller "å ikke være forelsket mer" egentlig er mer i gaten "vi er ikke lenger kompatible". På tross av at man bor sammen og er i hverandres liv så vokste man ikke sammen, men fra hverandre.

Jeg mener at det ikke er nok å bare gi opp om man når det punktet, men at man prøver å finne sammen igjen til det man hadde felles, det man bygde forholdet på. Men det krever at begge ser at det har gått gale veien og at begge ønsker at det skal fungere videre. Nøkkelord; ærlighet og kommunikasjon. Forelskese er noe som kommer og går i alle forhold, så lenge men har kjærligheten tror jeg det er mulig å få tilbake gnisten.
Men har man kommet til at man misliker sin partner, alt h*n gjør er feil og en feit apekat på speed hadde gjort deg mer lykkelig i hverdagen, du vil verken snakke om det eller jobbe med det...du vil bare UT. Ja, da ser jeg ikke noe poeng i å lide seg igjennom år på år i stillhet og bitterhet for "barnas skyld", de fleste barn vil heller ha lykkelige foreldre på hver sin kant en at de skal være ulykkelige sammen.
 
Forelskelsen kommer og går her.. Vi holder jo sammen fordi vi har mye dypere følelser for hverandre enn det, og ikke kunne tenke oss å være alene eller sammen med noen andre. [:)] "Buzzen" dukker opp ofte, da. Er viktig å tilføre forholdet nye impulser og ha ett liv utenom forholdet også. Ltt det som gjør det interessant. Dør fort hvis man ikke har noe å prate om. 
 
Hos oss gikk forelskelsa over tell dyp kjærlighet, og vi begge elsk kvaranner veldig høgt nu, men vi valgt å separeres, fordi vi trengt ei pausa, og fordi æ fant mæ ein nu æ ville vær med.
 
Æ tror at kjærligheta ofte er sterkere en ka en sku tru, men krible følelsa forsvinner.
 
Æ bor sammen med x min, sover i samme senga, leve sammen så da vi va gift ( han æ holde på å bli sammen med han veit dette, ok han syns det e oke, han veit kor følelsean mine e)
 
Einaste vi ikke har er den seksuelle nærheta, vi leve som venna, og det er greit for nu.
 
Ofte så trur æ folk stekk når forelskelsa gir seg, men en må berre hold motet oppe, før som alt anna så går det å i bølgedala.
 
Når kjærligheta blir umulig å lev med da syns æ en ska bryt ut, om en da har det bedre aleina.
 
 
 
ORIGINAL: Florena

Hos oss gikk forelskelsa over tell dyp kjærlighet, og vi begge elsk kvaranner veldig høgt nu, men vi valgt å separeres, fordi vi trengt ei pausa, og fordi æ fant mæ ein nu æ ville vær med.

Æ tror at kjærligheta ofte er sterkere en ka en sku tru, men krible følelsa forsvinner.

Æ bor sammen med x min, sover i samme senga, leve sammen så da vi va gift ( han æ holde på å bli sammen med han veit dette, ok han syns det e oke, han veit kor følelsean mine e)

Einaste vi ikke har er den seksuelle nærheta, vi leve som venna, og det er greit for nu.

Ofte så trur æ folk stekk når forelskelsa gir seg, men en må berre hold motet oppe, før som alt anna så går det å i bølgedala.

Når kjærligheta blir umulig å lev med da syns æ en ska bryt ut, om en da har det bedre aleina.



Vet ikke helt om jeg skjønte denne rett jeg.....
Du bor sammen med en fyr som du er gift, og så separert med, og som du elsker veldig høyt nå.
Og du holder på å bli sammen med din store kjærlighet som du har "holdt på med" en stund??
 
Hvis det er tilfelle, så blir det ihvertfall feil i mine øyner.... men meg om det....
 
Er det snakk om at sommerfuglene i magen har forsvunnet eller at alle følelser for mannen er forsvunnet...?

Du spør jo om det er "grunn" nok til å flytte fra hverandre.. Min mening er at mange "gir opp" altfor lett idag. Men det kommer jo også selvfølgelig ann på hva som er grunnen til at forelskelsen er borte.
Manglende kjemi/tillit/hengivenhet som blir gitt hverandre? Mannen har vært utro? ect.. Er så mye som spiller inn at det er vanskelig å uttale seg igrunn.

Jeg og samboeren har vært sammen 3 år nå. Vi er ikke akuratt stormforelsket lenger, men vi elsker hverandre for akuratt den personen vi er. Og vi får det bare bedre og bedre for hvert år som går. Tilliten er det aller viktigste for å skape et godt liv sammen. Tryggheten det skaper er helt herlig [;)]
 
Slutter ikke å elsk han fordi det er slutt, han er en god venn.
 
Synes det kommer an på hvorvidt forelskelsen går over i kjærlighet eller "bare" vennskap.

Tror nok det er sånn i alle forhold at forelskelsen går over.
 
Det er "dokumentert" at FORELSKELSEN varer i ca. 2 år... [;)] Så går den over til noe annet, dypere. Eller over til absolutt ingenting.
 
Les boka "kjærlighetens fem språk" så får du deg mange aha-opplevelser! [;)]
 
man kan jo ikke gå rundt med rosa skylapper og være forelska hele tiden.. Jeg er ikke stormende forelska i samboeren min lengre, men er evig glad i han og hadde ikke klart meg uten han.. Men skal sies at jeg blir ofte forelska i han igjen da, om han gjør noe fint for meg eller vi er på tur, date osv.. som sist uke da han helt plutselig dro å kjøpte sportsvogna jeg ønska meg, da tenkte jeg at jeg virkelig hadde funnet meg en skikkelig MANN[:)]
 
ORIGINAL: @ne

ORIGINAL: Florena

Hos oss gikk forelskelsa over tell dyp kjærlighet, og vi begge elsk kvaranner veldig høgt nu, men vi valgt å separeres, fordi vi trengt ei pausa, og fordi æ fant mæ ein nu æ ville vær med.

Æ tror at kjærligheta ofte er sterkere en ka en sku tru, men krible følelsa forsvinner.

Æ bor sammen med x min, sover i samme senga, leve sammen så da vi va gift ( han æ holde på å bli sammen med han veit dette, ok han syns det e oke, han veit kor følelsean mine e)

Einaste vi ikke har er den seksuelle nærheta, vi leve som venna, og det er greit for nu.

Ofte så trur æ folk stekk når forelskelsa gir seg, men en må berre hold motet oppe, før som alt anna så går det å i bølgedala.

Når kjærligheta blir umulig å lev med da syns æ en ska bryt ut, om en da har det bedre aleina.



Vet ikke helt om jeg skjønte denne rett jeg.....
Du bor sammen med en fyr som du er gift, og så separert med, og som du elsker veldig høyt nå.
Og du holder på å bli sammen med din store kjærlighet som du har "holdt på med" en stund??

Hvis det er tilfelle, så blir det ihvertfall feil i mine øyner.... men meg om det....

nei, denne skjønte ikke jeg heller noe av, gitt..?
enig med de andre her at forelskelsen går over, eventuelt kommer og går, men blir noe myyye dypere, sånn var det iallefall her da..
 
Så absolutt enig at forelske går over i å elske.. Typen min skjønner ikke det i det hele tatt, men jeg får ingen kribling eller noe hvis mobilen ringer osv, men elsker han uansett kribling eller ikke!
 
Jeg tror at forelskelse kan ta slutt og blusse opp igjen i et forhold. Jeg har forelsket meg mange ganger i mannen min på de årene vi har vært sammen, og jeg har også merket at jeg må gjøre en innsats selv for at forelskelsen skal vare - det er tross alt en del av forelskelsens natur å være spennende for hverandre, å overraske hverandre og å være litt "usikre" på hverandre... når man kommer inn i hverdagstralten forsvinner denne pirrende følelsen og denne spenningen, og da må man gjøre litt selv for å holde det vedlike.
 
ORIGINAL: @ne

ORIGINAL: Florena

Hos oss gikk forelskelsa over tell dyp kjærlighet, og vi begge elsk kvaranner veldig høgt nu, men vi valgt å separeres, fordi vi trengt ei pausa, og fordi æ fant mæ ein nu æ ville vær med.

Æ tror at kjærligheta ofte er sterkere en ka en sku tru, men krible følelsa forsvinner.

Æ bor sammen med x min, sover i samme senga, leve sammen så da vi va gift ( han æ holde på å bli sammen med han veit dette, ok han syns det e oke, han veit kor følelsean mine e)

Einaste vi ikke har er den seksuelle nærheta, vi leve som venna, og det er greit for nu.

Ofte så trur æ folk stekk når forelskelsa gir seg, men en må berre hold motet oppe, før som alt anna så går det å i bølgedala.

Når kjærligheta blir umulig å lev med da syns æ en ska bryt ut, om en da har det bedre aleina.



Vet ikke helt om jeg skjønte denne rett jeg.....
Du bor sammen med en fyr som du er gift, og så separert med, og som du elsker veldig høyt nå.
Og du holder på å bli sammen med din store kjærlighet som du har "holdt på med" en stund??

Hvis det er tilfelle, så blir det ihvertfall feil i mine øyner.... men meg om det....


Enig i @ne[;)]
 
ORIGINAL: ~Maja~

Jeg er av den holdningen at forelskelsen tar slutt, men den kan da gå over i å elske.
Det kan nesten ikke være kribling og sånn hele livet, men den kommer i blant tilbake [;)]
 
Altså mener jeg det ikke er nok!
-alt for mange som går fra hverandre fordi de ikke kjenner den samme kriblinga/forelskesen..!



enig, og jobb med det, så kommer den igjen gang på gang[;)][:)]
man må vanne og gjødsle plenen for å holde den grønn og fin vettu[8D]
 
syns det stemmer, det at forelskelse går over til kjærlighet jeg...

husker krangler med eksen, når jeg elska han..

Vi kunne krangle SOM FAAAAEEEN... og ikke komme noen veg..
endte med at jeg bare jekk og la meg..

MEN når jeg la meg, ville jeg fortsatt, at han ikke skulle gå ut døren, legge seg inntil meg, og si at han elsket meg, slik at jeg kunne si det tilbake..

slike episoder pleier jeg å si til venindenne mine - dem som ikke har opplevd ekte kjærlighet, når di spørr hvordan en kan vite når det er kjærlighet...

så slutt på forleskelse, syns jeg ikke er grunn nok til å flytte fra hverandre..
 
ORIGINAL: Grete71

Det er "dokumentert" at FORELSKELSEN varer i ca. 2 år... [;)] Så går den over til noe annet, dypere. Eller over til absolutt ingenting.

Les boka "kjærlighetens fem språk" så får du deg mange aha-opplevelser! [;)]

 
hehe, var akkurat det som skjedde her. Var sammen og forelsket, men når den la seg (langt under 2 år etter vi ble sammen), så var der ingenting. Var sammen i enda 1 år etter mine følelser tok slutt, men det er en annen historie.
 
Elsker mannen min utrolig høyt og har vært med han i over 7år. I begynnelsen var det jo rosa skyer og kribling, men denne er ikke der nå lengre. Men vi har laget et liv i lag med hus, hunder, snuppa og baby på tur. Dette er jo viktigere enn noe annet.
Vi trives i hverandres selskap, respekterer hverandre og har felles drømmer for framtiden. Vi har hatt tøffe tider, men da må man jobbe med hverandre. Kan ikke bare gi opp for at følelsene forandres litt. Her kommer di tilbake bare vi jobber for det, og enkelte ganger også helt plutselig uten forvarsel.[;)]
 
Men om vi virkelig hadde slitt over lengre tid og ikke sett en framtid lengre. Sett at forholdet vårt påvirket ungene negativt måtte vi jo ha vurdert å gå fra hverandre. Men det må mye til og jeg skal ha prøvd det meste først.
 
 
Om man ikke har noen som helst følelser for mannen (likegyldig !),da burde man sikkert vurdere div ting.
 
Forelskelse går som oftest over i en annen form,å elske.[:D]
For min del,en veldig deilig og behageli følelse d å.
 
Den forelskelsen er en herlig tid,men gla for at den ikke varer i all evighet..[:)][:)][:)][:)][:)]
 
Back
Topp