At det absolutt ikke er en selvfølge at babyen sover og at den ikke vil ligge for seg selv så mye som et minutt. Hadde blitt evig takknemlig om noen kunne fortalt meg at noen babyer bare er slik, og ikke at min var slik fordi jeg gjorde alt feil og gjorde han bortskjemt..
Hvis du hadde vist før du fikk barn?
- Trådstarter InLoveAndIHateIt
- Opprettet
At det ikke hjelper å hlrw ALLE ANDRE sine erfaringer, hverken ift. Fødsel, amming, søvnrutiner eller noe, alle barn er forskjellige og hva som passer for andre passet ikke nldvendigvis for oss.
Jeg ville hatt bæresele i hus fra dag 1. Ble en helt annen verden da den kom i hus. Skulle også ønske jeg ikke hadde hørt på råd om at smokk og flaske kunne ødelegge ammingen. Jeg ble smokk for babyen i flere måneder, og kunne virkelig trengt å bytte litt på med pappan med flaske istedetfor pupp med en baby dom var sulten hver time i løpetav hele døgnet i mange måneder.
Som en skrev tidligere hadde jeg satt pris på å vite at den total avhengig hele tiden og ikke sove mer enn maks en time i strekk noengang går over, istedetfor å høre at bare vent, det blir mere slitsomt når babyen løper rundt. For meg ble det helt fantastisk da babyen klarte å krabbe selv, og har vært kjempebra siden.
Som en skrev tidligere hadde jeg satt pris på å vite at den total avhengig hele tiden og ikke sove mer enn maks en time i strekk noengang går over, istedetfor å høre at bare vent, det blir mere slitsomt når babyen løper rundt. For meg ble det helt fantastisk da babyen klarte å krabbe selv, og har vært kjempebra siden.
MittNyeLiv
Elsker forumet
Skulle visst mere om all kosen og kjærligheten man får bare ved å være en liten familie.
Det følte ikke jeg! Va totalt komatøse! Fikk aldri sammenhengende søvn og aldri samme kvalitet. Da var du heldig
BiensBlomst
Blir kjent med forumet
Jeg skulle ønske at jeg satt mer pris på å være alene og sove lenge før jeg fikk barn!! Jeg hadde alltid så dårlig samvittighet om jeg sov lenge Også fikk jeg også en liten realitetssjekk når jeg skulle amme. Hadde jo hørt om de som sliter , men tenkte at det kom jeg til å få til uten problem!! Fikk det godt til tilslutt, men gu så vondt og hvor jeg strevde i starten
Også fikk jeg også en liten realitetssjekk når jeg skulle amme. Hadde jo hørt om de som sliter , men tenkte at det kom jeg til å få til uten problem!! Fikk det godt til tilslutt, men gu så vondt og hvor jeg strevde i starten 
Skulle ønske at folk kunne holdt munnen sin godt lukket og istedet for å komme med alt man ikke kan gjøre etter at babyen er født, heller si noe sånt som at du må se hva som passer deg og din baby
Jeg fikk høre at det kom ikke til å bli tid til å brette klær men heller måtte kaste klærne på plass, vel jeg fikk brettet de jeg. Det å gå i dusjen ble umulig, vel ikke for meg.. Og at jeg ikke kom til å få tid til verken å brodere eller se film for babyen tok all tid og sov aldri, vel babyen sov hele tiden og jeg broderte hver kveld og fikk sett masse filmer og sesonger med CSI Miami uten baby som var våken..
Visst jeg skal nevne noe negativt så må det være at ingen på føden advarte meg om at når man ble satt I gang med drypp og fikk epidural så kunne følelsen forsvinne og man kunne risikere å være en av de som ikke kjente press riene.. Jeg kjente nemlig ikke de og måtte ha "hjelp" av jordmor ved at hun fortalte meg når jeg skulle presse pga dette.
Føler jeg var ganske godt forberedt på det å bli mamma ♡
Jeg fikk høre at det kom ikke til å bli tid til å brette klær men heller måtte kaste klærne på plass, vel jeg fikk brettet de jeg. Det å gå i dusjen ble umulig, vel ikke for meg.. Og at jeg ikke kom til å få tid til verken å brodere eller se film for babyen tok all tid og sov aldri, vel babyen sov hele tiden og jeg broderte hver kveld og fikk sett masse filmer og sesonger med CSI Miami uten baby som var våken..
Visst jeg skal nevne noe negativt så må det være at ingen på føden advarte meg om at når man ble satt I gang med drypp og fikk epidural så kunne følelsen forsvinne og man kunne risikere å være en av de som ikke kjente press riene.. Jeg kjente nemlig ikke de og måtte ha "hjelp" av jordmor ved at hun fortalte meg når jeg skulle presse pga dette.
Føler jeg var ganske godt forberedt på det å bli mamma ♡
Canon_95
Forelsket i forumet
Skulle ønske folk passet på hva de sa og advarte meg mot. Hadde så sykt fødselsangst at jeg fikk dårlige dager og netter... Men det går jo over, og her til lands er det så trygt som det kan bli å føde gruer meg litt til å gjøre det igjen for det var jo vondt, men ikke et hinder for å få flere barn.
Så skulle jeg hørt og stolt litt mer på megselv! Nå som mini er 2mnd har jeg funnet en rytme, og ser at de tusen rådene jeg fikk hadde jeg klart meg foruten
Så fikk jeg dårlig samvittighet for at morsfølelsen ikke kom med en gang... Trudde jeg skulle hylgråte når hun kom, men fant meg selv nesten tvinge ut tårene som kom den dagen... Var bare i sjokk egentlig morsfølelsen blir sterkere for hver dag som går, og nå vil jeg ikke våkne uten henne ved siden av meg ^^,
gruer meg litt til å gjøre det igjen for det var jo vondt, men ikke et hinder for å få flere barn. Så skulle jeg hørt og stolt litt mer på megselv! Nå som mini er 2mnd har jeg funnet en rytme, og ser at de tusen rådene jeg fikk hadde jeg klart meg foruten
Så fikk jeg dårlig samvittighet for at morsfølelsen ikke kom med en gang... Trudde jeg skulle hylgråte når hun kom, men fant meg selv nesten tvinge ut tårene som kom den dagen... Var bare i sjokk egentlig
morsfølelsen blir sterkere for hver dag som går, og nå vil jeg ikke våkne uten henne ved siden av meg ^^,
W
Wardruna
Guest
Litt godt men også skremmende å lese denne tråden kjenner jeg.. Nr 1 på vei nå
Gressenka_Mymlen_Lilleblomst_15
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Februarlykke 2015
Marsmellows-15
Septembergull'17
Jeg grudde meg til fødselLitt godt men også skremmende å lese denne tråden kjenner jeg.. Nr 1 på vei nå
Var redd jeg ikke skulle få til og amme.. Og at det ikke skulle komme naturlig for meg å være mor
Skremt av slt folk fortalte..
Men som skrevet over her: hadde jeg visst hvor kjekt det er., hvor mye jeg trives med det. Så hadde jeg fått barm tidligere!
Skulle ønska eg senka forventningene til meg selv. Blei ung mor. Og var livredd for og tråkke feil. Så skulle liksom bli supermamma. Eg var med babyen hele tiden og huset skulle skinne heletiden. Kom det ein prikk med gulp på klærne til babyen så var det rett og bytte. Og ho måtte alltid se ren og pen ut. Heldigvis hadde eg ein lett førstebaby som sov bra og ammingen gjekk lett. Ellers hadde eg blir enda mer hysterisk. Starten var og veldig misslykka. Da eg mista mye blod og lakk ryggmargsvæske etter dei bomma med epiduralen. Men eg viste ikkje at det var unormalt og vere sengeliggande etter fødsel. Så eg fekk reise heim etter 3 dager og måtte inn på sjukhuset i ambulanse. Legen kom hjem til meg og under 1 min brukte han på og finne ut at eg måtte ha blodøverføring. Så etter 1 uke i senga kunne eg endelig fungere igjen. Bortsett fra det var vondt etter eg måtte sy ein del. Så kunne eg hvertfall bære babyen selv. Det kunne eg ikkje før eg fekk blod.
Alt dette kunne ein oppegående jm/lege ordna første dagen. Men eg kunne ingen ting selv så eg klagde meg ikkje heller. Dessverre. Når Nr 2 kom forventa eg det værste. Men det gjek som ein drøm. Bortsett fra mindre søvn og etterrier gjekk det bra
Alt dette kunne ein oppegående jm/lege ordna første dagen. Men eg kunne ingen ting selv så eg klagde meg ikkje heller. Dessverre. Når Nr 2 kom forventa eg det værste. Men det gjek som ein drøm. Bortsett fra mindre søvn og etterrier gjekk det bra
Det følte ikke jeg! Va totalt komatøse! Fikk aldri sammenhengende søvn og aldri samme kvalitet. Da var du heldig
Ja det var (er) jeg. Aldri vært oppe om natta.
Skulle ønske noen forberedte meg på hvor jævlig vondt det var når melken kom for fullt. Jeg lå i senga på sykehuset og grein jo, så vondt gjorde det. Og barseltårene, de hadde jeg ikke hørt så mye om, begynte å grine hver gang typen dro hjem og noenganger uten en eneste grunn, føltes ganske flaut når man deler rom med folk og folk flyr ut og inn.
Men mest skulle jeg ønske at folk og nettsider lot være å be meg om å ikke ha for store forventninger til når babyen kommer. Det å ha en baby, herreguuuud så kos det er. Vi klarer oss kjempefint, er ikke så ille når babyen gråter, er ikke så ille å ikke kunne sove så lenge som før, er ikke så ille å skifte bleie! Det at man ikke har no liv når man har et barn er bare tull. Det er jo dette her som er livet
og noenganger uten en eneste grunn, føltes ganske flaut når man deler rom med folk og folk flyr ut og inn. Men mest skulle jeg ønske at folk og nettsider lot være å be meg om å ikke ha for store forventninger til når babyen kommer. Det å ha en baby, herreguuuud så kos det er. Vi klarer oss kjempefint, er ikke så ille når babyen gråter, er ikke så ille å ikke kunne sove så lenge som før, er ikke så ille å skifte bleie! Det at man ikke har no liv når man har et barn er bare tull. Det er jo dette her som er livet
At ammingen ikke MÅ være vanskelig å få til, at ikke alle får sinnsyk melkespreng, og at ammingen ikke nødvendigvis er arvelig (om man får til eller ei - ingen i familien min har ammet lengre enn 3 mnd, jeg ammet i 9 og sluttet fordi frøkna ikke ville mer) og at ikke alle babyer sover hele tiden (fikk ei som ALDRI har sovet mye på dagtid, men til gjengjeld sovet natten gjennom fra ca 4 mnd)
Boblefrua
Forumet er livet
Amen
Bkno0490972
Første møte med forumet
- At man kan være så sliten etter en lang fødsel at morsinnstinktet ikke "kicker inn" med en gang.
- Informasjon om barseltiden er ok, men hver baby er forskjellig, og man må enkelt og greit ta det som det kommer! Er egentlig ikke så enkelt å forberede seg, det kan fort bikke over til stress og bekymring, og det er hvertfall ikke positivt.
- Man tåler gjerne den babyen man får (har jeg inntrykk av), selvfølgelig kan det bli for mye, men kroppen har en egen evne til å komme seg gjennom det livet byr på!
- Informasjon om barseltiden er ok, men hver baby er forskjellig, og man må enkelt og greit ta det som det kommer! Er egentlig ikke så enkelt å forberede seg, det kan fort bikke over til stress og bekymring, og det er hvertfall ikke positivt.
- Man tåler gjerne den babyen man får (har jeg inntrykk av), selvfølgelig kan det bli for mye, men kroppen har en egen evne til å komme seg gjennom det livet byr på!
Før jeg fikk barn skulle jeg først og fremst ønsket at jeg visste hvor forskjellige vi er. At ingen er like.
Både foreldre og barn.
Jeg hadde en venninne som fortalte meg hvor latterlig grusomt jeg kom til å ha det hele 3.trimester, og at når barnet endelig kom til verden kom jeg til å være dritlei alt som hadde med graviditet og fødsel, og at jeg ikke kom til å verken interessere meg for -eller bry meg om noe som helst annet enn babyen min.
Slik ble det jo ikke for meg i det hele tatt. Jeg hadde et fantastisk svangerskap, var oppegående og relativt frisk helt til siste sekund. Jeg følte jeg gikk med en konstant "når blir det så ille som hun snakker om da" følelse gjennom hele siste del av svangerskapet. Og klart, når baby kom, så var jeg selvfølgelig oppslukt i baby, men jeg både brydde meg om andre om ikke mer en før, og følte det som viktig å ta vare på mine nærmeste venner på samme måte som før.
Så det vennskapet gikk skjeis dessverre. Da vi tydeligvis hadde helt ulik mentalitet om alt egentlig.
For ikke snakk om alle advarsler fra folk rundt oss om våkenetter, kolikk, lite søvn, timesvis med gråt og null tid til noe annet.
Baby er 6mnder og har sovet hver eneste natt siden fødsel, gråter nesten aldri, er den solstråla, og har vært en drøm å ha i hus så det er tydelig at vi er så forskjellige, og jeg tenker ihvertfal nøye over det hvis jeg prater med noen som er gravide eller har mindre barn enn meg selv. Ingen er like, understreker at sånn og sånn var min opplevelse, men kanskje får du oppleve det motsatte? Og slikt.
Jeg skulle også ønsket jeg visste hvor latterlig vondt det var for meg å føde! da hadde jeg aldri kommet på den dumme ideen om at jeg ønsket en fødsel uten smertelindring!!
Både foreldre og barn.
Jeg hadde en venninne som fortalte meg hvor latterlig grusomt jeg kom til å ha det hele 3.trimester, og at når barnet endelig kom til verden kom jeg til å være dritlei alt som hadde med graviditet og fødsel, og at jeg ikke kom til å verken interessere meg for -eller bry meg om noe som helst annet enn babyen min.
Slik ble det jo ikke for meg i det hele tatt. Jeg hadde et fantastisk svangerskap, var oppegående og relativt frisk helt til siste sekund. Jeg følte jeg gikk med en konstant "når blir det så ille som hun snakker om da" følelse gjennom hele siste del av svangerskapet. Og klart, når baby kom, så var jeg selvfølgelig oppslukt i baby, men jeg både brydde meg om andre om ikke mer en før, og følte det som viktig å ta vare på mine nærmeste venner på samme måte som før.
Så det vennskapet gikk skjeis dessverre. Da vi tydeligvis hadde helt ulik mentalitet om alt egentlig.
For ikke snakk om alle advarsler fra folk rundt oss om våkenetter, kolikk, lite søvn, timesvis med gråt og null tid til noe annet.
Baby er 6mnder og har sovet hver eneste natt siden fødsel, gråter nesten aldri, er den solstråla, og har vært en drøm å ha i hus
så det er tydelig at vi er så forskjellige, og jeg tenker ihvertfal nøye over det hvis jeg prater med noen som er gravide eller har mindre barn enn meg selv. Ingen er like, understreker at sånn og sånn var min opplevelse, men kanskje får du oppleve det motsatte? Og slikt.Jeg skulle også ønsket jeg visste hvor latterlig vondt det var for meg å føde!
da hadde jeg aldri kommet på den dumme ideen om at jeg ønsket en fødsel uten smertelindring!!