Hvis din kjære er inne på flørtesider?

smiley :)

Glad i forumet
Assistert-jentene
Septemberbarna 2019
Inspirer/rørt/berørt/satt i gang tanker av et annet av å ha lest en annen tråd lurer jeg på følgende:


Hvordan hadde du reagert dersom din kjære hadde vært inne på flørteforum eller flørtesider?
Trenger litt mer realistiske svar enn at jeg hadde ikke godtatt det og gått fra ham.

Hva hadde du gjort f.eks
- ventet
- latet som ingenting til du var sikker på at det foregikk noe
- tatt det som kun nysgjerrighet
- synes det var helt greit
- tatt en prat om hvorfor han var der og hvordan hadde du tatt det opp?
- hvilket svar hadde gjort at du hadde syntes det var greit å satse på forholdet videre og hvilket svar hadde ført til det omvendte
- hadde det påvirket om du hadde oppdaget han var innom forskjellige fløretforum av nysgjerringhet, hvorfor ja/nei?
- hadde du blitt sint, mistet respekten for din kjære eller ville du tatt ting med fornuft og rolig?
 
Så vanskelig å vite når man ikke står i det da.
Jeg hadde ikke gått før jeg hadde visst for sikkert at han var aktiv på siden/r for å finne seg noe.

Men jeg hadde nok tatt det opp, spurt rett ut om hva det er for noe behov han har for å være der. For all del kunne det vel ha vært en side han var på før min tid. Men det hadde han vel klart å vise også fort da. Så hadde vi vel tatt det derifra tenker jeg. Sikkert noe logg eller noe. Min mann vet hvertfall ikke hvordan han sletter sånt :p Så fort å ta han i løgn der i tilfelle. Og tatt det opp når barna sover garantert. Eller ute av huset. De har så lange ører de :p

Men er vel uskyldig til motsatt er bevist da :)
 
Ville konfrontert han med det og spurt hvorfor han hadde vært på slike sider. Og sagt at da føler jeg ikke at jeg kan stole på han, når han er inne på sånne sider. Og er ikke sikkert jeg hadde ville fortsatt forholdet, da trygghet og det å kunne stole 110% på partneren min er det viktigste i forholdet for min del.
 
Jeg hadde nok ikke "ventet" nei. Hadde tolket/følt det slik at jeg ikke var god nok og at han derfor tittet rundt. Skjønner ikke hva han skulle vært nysgjerrig på på slike sider, man vet jo hva det går i.

Jeg hadde først og fremst kommet meg inn på profilen og kartlagt aktiviteten. Har han skrevet til noen? Møtt noen? Vet de om meg? Burde jeg teste meg for kjønnssykdommer? Har han bare sett på profiler? Vet at mange ikke synes noe om "snoking" i partnerens saker, men i slike tilfeller synes jeg det er ok selv om jeg i utgangspunktet ikke synes man skal snoke i alt. Jeg skriver jo mye personlig til venninner osv.

Jeg hadde tatt en prat med han. Om jeg hadde blitt eller ikke kommer an på spørsmålene ovenfor. Jeg vet ikke hvilket svar som hadde ført til det ene eller det andre, men jeg tror jeg ikke hadde klart å være med han videre. Noen synes kanskje jeg er dramatisk, men jeg har vært veldig klar på grenser fra dag 1. For meg hadde det handlet mer om at man ikke respekterer grenser enn noe annet.

Jeg hadde ikke blitt sint, jeg bruker ikke bli så sint. Bruker å holde meg veldig rolig og saklig nesten uansett hva det gjelder.

Men jeg hadde nok ikke kunne stolt på partneren min igjen. Men nå handler det jo om hvem man er og ikke minst hvem man er sammen med. Min partner er ikke av den nysgjerrige typen og hadde han vært på slike sider hadde han aktivt lett etter noe. Dette vet jeg fordi jeg kjenner han. Om jeg derimot hadde vært på slike sider (noe jeg ikke er, da) tror jeg ikke partneren min hadde stusset. Jeg er kjempenysgjerrig og det er godt mulig det var en fake profil uten bilde eller info bare for å se om jeg fant kjentfolk :p på samme måte har jeg en bestevenn som er mann, vi kan tulleflørte uten at partneren min hever et øyenbryn :p Fordi vi er sånn, sånn er humoren min og slik er humoren hans og partneren min synes ofte vi er morsomme selv. Hadde mannen min derimot flørta med ei venninne hadde jeg reagert. Ikke fordi det ikke hadde vært ok om det var tull slik som jeg og bestevennen min gjør, men fordi han ikke er sånn. Han flørter med folk han er interessert i, derfor hadde jeg reagert.

Så ja, lang historie kort:
Jeg tror man må kjenne sin partner.
Når man kjenner sin partner vet man gjer e hensikter, hvordan de er og hvordan de handler. I slike tilfeller har det mye å si, for da kan man tenke seg frem til grunnlaget bak aktivitet på en slik profil.
 
Last edited:
Så vanskelig å vite når man ikke står i det da.
Jeg hadde ikke gått før jeg hadde visst for sikkert at han var aktiv på siden/r for å finne seg noe.

Men jeg hadde nok tatt det opp, spurt rett ut om hva det er for noe behov han har for å være der. For all del kunne det vel ha vært en side han var på før min tid. Men det hadde han vel klart å vise også fort da. Så hadde vi vel tatt det derifra tenker jeg. Sikkert noe logg eller noe. Min mann vet hvertfall ikke hvordan han sletter sånt :p Så fort å ta han i løgn der i tilfelle. Og tatt det opp når barna sover garantert. Eller ute av huset. De har så lange ører de :p

Men er vel uskyldig til motsatt er bevist da :)

Takk for svar. Enig i at man må sørge for at barna ikke hører noe om slikt.

Men dersom han var der av nysgjerrighet eller kun for heftig flørt og ikke for å finne seg noe, hadde det endret noe?
 
Ville konfrontert han med det og spurt hvorfor han hadde vært på slike sider. Og sagt at da føler jeg ikke at jeg kan stole på han, når han er inne på sånne sider. Og er ikke sikkert jeg hadde ville fortsatt forholdet, da trygghet og det å kunne stole 110% på partneren min er det viktigste i forholdet for min del.

Takk for svar, skjønner godt hvordan du tenker.
Men tillit kan jo bygges opp igjen selv om det krever enormt mye begge veier (at du må forsøke å stole på ham og han må vise seg å kunne stoles på), hadde du ikke gitt ham sjansen?
 
Tatt det opp, forlangt et ærlig svar, for så å gå. Og du kan mene det er urealistisk, men jeg har gjort det en gang, og gjør det igjen om jeg må.
 
Jeg hadde nok ikke "ventet" nei. Hadde tollet/følt det slik at jeg ikke var god nok og at han derfor tittet rundt. Skjønner ikke hva han skulle vært nysgjerrig på på slike sider, man vet jo hva det går i.

Jeg hadde først og fremst kommet meg inn på profilen og kartlagt aktiviteten. Har han skrevet til noen? Møtt noen? Vet de om meg? Burde jeg teste meg for kjønnssykdommer? Har han bare sett på profiler? Vet at mange ikke synes noe om "snoking" i partnerens saker, men i slike tilfeller synes jeg det er ok selv om jeg i utgangspunktet ikke synes man skal snoke i alt. Jeg skriver jo mye personlig til venninner osv.

Jeg hadde tatt en prat med han. Om jeg hadde blitt eller ikke kommer an på spørsmålene ovenfor. Jeg vet ikke hvilket svar som hadde ført til det ene eller det andre, men jeg tror jeg ikke hadde klart å være med han videre. Noen synes kanskje jeg er dramatisk, men jeg har vært veldig klar på grenser fra dag 1. For meg hadde det handlet mer om at man ikke respekterer grenser enn noe annet.

Jeg hadde ikke blitt sint, jeg bruker ikke bli så sint. Bruker å holde meg veldig rolig og saklig nesten uansett hva det gjelder.

Men jeg hadde nok ikke kunne stolt på partneren min igjen. Men nå handler det jo om hvem man er og ikke minst hvem man er sammen med. Min partner er ikke av den nysgjerrige typen og hadde han vært på slike sider hadde han aktivt lett etter noe. Dette vet jeg fordi jeg kjenner han. Om jeg derimot hadde vært på slike sider (noe jeg ikke er, da) tror jeg ikke partneren min hadde stusset. Jeg er kjempenysgjerrig og det er godt mulig det var en fake profil uten bilde eller info bare for å se om jeg fant kjentfolk :p på samme måte har jeg en bestevenn som er mann, vi kan tulleflørte uten at partneren min hever et øyenbryn :p Fordi vi er sånn, sånn er humoren min og slik er humoren hans og partneren min synes ofte vi er morsomme selv. Hadde mannen min derimot flørta med ei venninne hadde jeg reagert. Ikke fordi det ikke hadde vært ok om det var tull slik som jeg og bestevennen min gjør, men fordi han ikke er sånn. Han flørter med folk han er interessert i, derfor hadde jeg reagert.

Så ja, lang historie kort:
Jeg tror man må kjenne sin partner.
Når man kjenner sin partner vet man gjer e hensikter, hvordan de er og hvordan de handler. I slike tilfeller har det mye å si, for da kan man tenke seg frem til grunnlaget bak aktivitet på en slik profil.

Takk for langt og forklarende svar.
Det var mange smarte spørsmål for å få kartlagt litt ting.
Men samtidig, handler ikke forhold om tilgivelse og hengivenhet også? At man kan tilgi hverandre om man feiler?
Skjer det igjen og igjen eller om de allerede har ligget sammen stiller alt seg annerledes, men her tenker jeg først og fremst på at ting enda kanskje ikke har gått til det steget selv om jeg forstår utifra det du skriver at du kjenner partneren din så altfor godt.
 
Saumfart pc telefon og det som var. Hadde jeg funnet tegn til at han ikke bare hadde vært innom ved en tilfeldighet, hadde jeg tatt bilder av evt bevis. Og tatt det opp med han. Men hadde det vært tydelig at han hadde flørtet med andre og evt gjort noe mer, hadde jeg tatt ut separasjon.

Jeg skal være hans nr 1 og den eneste. Noe annet er uaktuelt. Samme andre veien.
 
Tatt det opp, forlangt et ærlig svar, for så å gå. Og du kan mene det er urealistisk, men jeg har gjort det en gang, og gjør det igjen om jeg må.

Så uansett hva han hadde svart, så hadde du bare gått?
Eller ville det vært basert på svaret hans?
Ville du gått av respekt for deg selv eller fordi du mistet respekten totalt for ham?

Jeg tenker ikke nødvendigvis det er urealistisk, men det er så lett for at folk svare slikt i to setninger på et forum mens i realiteten så er det så mange andre faktorer som påvirker også, at man ikke kan se på det som svart og hvit.
 
Saumfart pc telefon og det som var. Hadde jeg funnet tegn til at han ikke bare hadde vært innom ved en tilfeldighet, hadde jeg tatt bilder av evt bevis. Og tatt det opp med han. Men hadde det vært tydelig at han hadde flørtet med andre og evt gjort noe mer, hadde jeg tatt ut separasjon.

Jeg skal være hans nr 1 og den eneste. Noe annet er uaktuelt. Samme andre veien.

Takk for svar. Forstår tanken veldig godt.

Da tenker jeg at du hadde valgt å vente til du hadde "sikre bevis" før du tok det opp med ham dersom jeg forstår deg riktig. Men hva som du oppdaget han var inne på ulike forum uten at du hadde funnet noe mere bevis på kontakt med noen?
Fortsatt å vente til du hadde noe bevis/tatt det opp uansett/gitt han en sjanse osv?
 
Takk for langt og forklarende svar.
Det var mange smarte spørsmål for å få kartlagt litt ting.
Men samtidig, handler ikke forhold om tilgivelse og hengivenhet også? At man kan tilgi hverandre om man feiler?
Skjer det igjen og igjen eller om de allerede har ligget sammen stiller alt seg annerledes, men her tenker jeg først og fremst på at ting enda kanskje ikke har gått til det steget selv om jeg forstår utifra det du skriver at du kjenner partneren din så altfor godt.
Folk er forskjellige. Jeg tilgir mye, men jeg har mine grenser. Det hadde ikke vært godt for han å leve i et forhold med meg heller etter å ha funnet ut noe slikt. Jeg er "stolt og kry" og hadde tatt det som en veldig stor fornærmelse at han hadde gått bak ryggen min. Spesielt siden jeg har vært veldig veldig klar og tydelig på at slikt tolererer jeg ikke. For meg personlig hadde det vært ille nok at han følte behov for å lete etter noen selv om han ikke hadde funnet noen eller lugget sammen. For det hadde gjort noe med at jeg ikke følte meg god nok for han, og jeg tror ikke han hadde klart å bygge det opp igjen.

Så har det kanskje noe med bakgrunnshistorie også, jeg vet ikke. Men jeg hadde rett og slett sett på det som en veldig stor fornærmelse. Om han hadde skuffet meg slik har han ikke bare løyet om en ting, men det går dypere inn i hvem han er som person. Om han hadde skjult noe slikt for meg hadde han ikke bare skjult det, men hvem han er som menneske. Mange kan nok tilgi slikt, i min natur hadde jeg ikke klart det for det hadde blitt et sirkus for oss begge å leve videre sammen. Eneste måten jeg kunne tilgitt han på, var utenfor et forhold med han. Jeg kjenner både meg selv og partneren min godt. Helt ærlig hadde jeg sett på han som en kronidiot om han gjorde noe slikt :p
 
Hadde blitt fly forbanna og spurt hva i helvete han holder på med der inne. Han har allerede vært utro én gang (ikke sex, but still) Så alle sjanser er brukt opp her i gården. Hadde ikke godtatt et svar jeg ikke var fornøyd med, men hadde prøvd å ha en voksen samtale.
 
Last edited:
Takk for svar. Forstår tanken veldig godt.

Da tenker jeg at du hadde valgt å vente til du hadde "sikre bevis" før du tok det opp med ham dersom jeg forstår deg riktig. Men hva som du oppdaget han var inne på ulike forum uten at du hadde funnet noe mere bevis på kontakt med noen?
Fortsatt å vente til du hadde noe bevis/tatt det opp uansett/gitt han en sjanse osv?

Erfaringsmessig juger de tvert om man tar det opp uansett. Så hadde ventet til jeg var sikker og hadde sikre bevis, så jeg allerede visste riktig svar på spørsmålene jeg stilte når jeg tok det opp.

Hadde gitt det et par uker med dektektivarbeid. Hadde jeg ikke funnet noe, hadde jeg tatt det opp og sett an forklaringen hans. Men sannsynligvis gått fra han uansett. Hva faen skal han der inne og gjøre om han er gift. Så er nok ugler i mosen der allikevel.

Jeg har vært i et forhold hvor slike ting gjorde at jeg ble en utrolig usikker på megselv. Ettersom årene gikk ble jeg en helt annen person. Etter det lovte jeg megselv at sånn skal det aldri bli igjen. Meg først! -Om han ikke klarer å holde seg innafor grensene i et forhold, hvorfor skal jeg da gå igjennom all usikkerheten, selvhatet og ødeleggende tankegang -for han?
 
Takk for svar, skjønner godt hvordan du tenker.
Men tillit kan jo bygges opp igjen selv om det krever enormt mye begge veier (at du må forsøke å stole på ham og han må vise seg å kunne stoles på), hadde du ikke gitt ham sjansen?

Nei, har han brutt den tilliten min, så kan jeg ikke stole på han igjen. Dessverre. Så om han hadde søkt på sånne sider og vært aktivt inne å sett, så hadde jeg gått.
 
Jeg hadde ventet, samlet bevis, prøvd å holde øye med aktivitet over en kort periode og vurdert situasjonen. Så hadde det blitt full konfrontasjon. Og hadde jeg feks oppdaget at han hadde avtalt møter med andre, så hadde det blitt slutt. Var jeg i en situasjon der det økonomisk var vanskelig å gå ut av forholdet, ville jeg ærlig talt kanskje ha blitt og om så latt som vi forsøket å fikse ting mens jeg satte meg selv i en økonomisk posisjon som gjorde ting mulig (vi er samboere). Det ville ikke blitt noen ny sjanse, også her fordi den tabbekvoten er brukt opp og fordi jeg har opplevd utroskap før. Jeg ville ikke hatt dårlig samvittighet for å late som over flere år en gang, for den som har vært utro og uærlig fortjener ikke ærlighet tilbake og fordi jeg må ta vare på meg selv og barna .

Men jeg ville helt klart sikret bevis, som ei anna skriver. De lyver, nekter og dreier på sannheten. Og skulle man selv få et øyeblikk av mistet over seg og bagatellisere det som har skjedd, er det en grei påminner å se gamle meldinger mm som viser hva det egentlig stod.
 
Jeg hadde ventet, samlet bevis, prøvd å holde øye med aktivitet over en kort periode og vurdert situasjonen. Så hadde det blitt full konfrontasjon. Og hadde jeg feks oppdaget at han hadde avtalt møter med andre, så hadde det blitt slutt. Var jeg i en situasjon der det økonomisk var vanskelig å gå ut av forholdet, ville jeg ærlig talt kanskje ha blitt og om så latt som vi forsøket å fikse ting mens jeg satte meg selv i en økonomisk posisjon som gjorde ting mulig (vi er samboere). Det ville ikke blitt noen ny sjanse, også her fordi den tabbekvoten er brukt opp og fordi jeg har opplevd utroskap før. Jeg ville ikke hatt dårlig samvittighet for å late som over flere år en gang, for den som har vært utro og uærlig fortjener ikke ærlighet tilbake og fordi jeg må ta vare på meg selv og barna .

Men jeg ville helt klart sikret bevis, som ei anna skriver. De lyver, nekter og dreier på sannheten. Og skulle man selv få et øyeblikk av mistet over seg og bagatellisere det som har skjedd, er det en grei påminner å se gamle meldinger mm som viser hva det egentlig stod.

Takk for svar. Så, enn så lenge han ikke aktivt har gått inn for å være utro direkte i form av å møte andre så hadde du sett an situasjonen, hvis jeg forstår rett.
Det vil si at du ville nyansert hvor alvorlig "tillitsbruddet var" selv om det så klart er et brudd.

Så er det jo en viktig ting til du også nevner og det er barna. Jeg er ikke for at man bare skal være sammen bare fordi man har barn, men jeg tror at man kanskje er mer villig til å gi ting et forsøk og jobbe for forholdet når det er barn inne i bildet. Men da lurer jeg også på om burde han da jobbet mer for forholdet enn deg når tillitsbruddet har kommer fra hans side eller skal begge forsøke like hardt?

Jeg er også enig i at det ikke er noe vits å late som, for som noen andre også nevner det så fint litt lenger oppe: det tar fra deg den personen du er og gjør deg til noen du ikke ønsker å være, for ikke å snakke om energi og fokus slike ting kan suge fra ens liv. Men hva slags svar hadde vært "fornuftige" svar fra hans side dersom han kun hadde snoket litt på sidene som du hadde kunne levd med?
 
Takk for svar. Enig i at man må sørge for at barna ikke hører noe om slikt.

Men dersom han var der av nysgjerrighet eller kun for heftig flørt og ikke for å finne seg noe, hadde det endret noe?
Hadde nå foretrukket at det var av nysgjerrighet da, ikke at jeg hadde likt det heller altså. For vil vel si han kikker jo inne på slike sider da. Hadde sagt han fikk melde seg ut og avinnstallere det altså.

Om han er på jakt etter heftig flørt, er det over grensa for meg da. Den flørten kan fort bli annet vil jeg tro. Hadde slitt veldig med å stolt på han. Ja, det kan bygges opp igjen. Men jeg ville alltid hatt det i bakhodet om han hadde gått over grensa.

Er han så nysgjerrig på andre damer, holder det vel at han kikker når vi er ute altså. Se, men ikke røre på en måte.
 
Hadde nå foretrukket at det var av nysgjerrighet da, ikke at jeg hadde likt det heller altså. For vil vel si han kikker jo inne på slike sider da. Hadde sagt han fikk melde seg ut og avinnstallere det altså.

Om han er på jakt etter heftig flørt, er det over grensa for meg da. Den flørten kan fort bli annet vil jeg tro. Hadde slitt veldig med å stolt på han. Ja, det kan bygges opp igjen. Men jeg ville alltid hatt det i bakhodet om han hadde gått over grensa.

Er han så nysgjerrig på andre damer, holder det vel at han kikker når vi er ute altså. Se, men ikke røre på en måte.
"kan se på menyen ute, så lenge han spiser hjemme" :hilarious:

Men ja, jeg er enig. Jeg hadde kunnet jobbe for forholdet hvis det var av nysgjerrighet. Men ute etter heftig flørt? Nei!
 
Vel, jeg hadde tenkt at han var nysgjerrig, og jeg hadde spurt.
Vi er begge sånn at når vi er og drikker osv kan vi finne på å leke med tinder for å se hvem som er der, for det kan jo faktisk være morsomt å se hva vennene våre har på profilene sine rundt omkring! Vi har full tilgang på hverandres både telefoner, mail, brukere på maskiner osv, det er jo nettopp fordi vi ikke har noe å skjule for hverandre og stoler på hverandre.

Flørting er greit hos oss, men grensa er jo også tydelig - føler du for å skjule det så er det på tide å stoppe, eller man blir fysisk med det motsatte kjønn, det er heller ikke ok. Og det er forskjell på å rett og slett ikke ha nevnt det, kontra å skjule det :p

Han reagerer ikke om jeg sitter på fanget til noen andre vi kjenner på byen f.eks og jeg reagerer ikke på om noen andre sitter på fanget hans heller. Blir det ubehagelig må man si det.
 
Back
Topp