Hvis barnet ditt var VELDIG syk

*LillMi*

*LillMi*

Gift med forumet
syk, som i dødssyk, ville du ha blogget om det da? Gjort som en del foreldere gjør å opprettet en blogg for å fortelle om det som skjer/har skjedd?

som blogger selv er jeg veldig kritisk til hva jeg legger ut, men så blogger ikke jeg direkte om menneskene rundt meg, kun om hobby og interiør, å jeg tror faktisk ikke jeg ville valgt å blogge om mine nærmeste sin(e) sykdommer, men jeg ser verdien i det til de som velger å gjøre det. Jeg er glad de gir andre et innblikk i den "verdenen".
 
Det kunne jeg ha gjort ja, men spørsmålet er om jeg hadde hatt overskudd og ork til det i en så tøff situasjon.. Håper jeg aldri må finne det ut!
 
Ja, men ikke som var åpen.
Da ville jeg ha lukket den med passord og lagt på sånn "lås" at jeg må gi ulike brukere tilgang.

Da kunne jeg sørget for at korrekt informasjon kommer frem til de menneskene som det er viktig at får rett informasjon.
I tillegg tar det kortere tid å skrive små oppdateringer enn å ta ørten telefoner.
 
JEG ville ikke gjort det, ville heller brukt all tid med barnet mitt, men aksepterer at andre gjør det.. Det kommer an på hva slags informasjon det legges ut da osv. Følger selv en blogg om ei lita pie som har kreft. 
 
jeg tror ikke jeg hadde klart det...[&o] MEN det var veldig godt å ha dere her og skrive til dere da jeg ble innlagt i 5.måned på sykehus og fikk beskjed om at det kunne gå  galt mens jeg lå der.det blir no noe annet,men hadde nok ikke blogga om jeg hadde hatt barn som ikke igjen så lenge..
 
Jeg tror ikke jeg ville ha gjort det. Men noen gjør det vel som en slags terapi, for å klare å komme gjennom det, men da er det vel fint å ha en lukket side. Uff, det må være helt forferdelig.....
 
Jeg blogger nå, men er ikke så veldig privat..
Jeg vet igrunn ikke, men jeg tror ikke jeg hadde gjort det.
 
eg hadde ikkje klart d. Hadde nok ikkje hatt overskudd..
 
Vet ikke om jeg hadde blogget om det. Men tror det er godt å få ut endel. Om det er blogg, til en person som hører på eller en dagbok, så ville og håper jeg at om det skulle skje, noe jeg håper det aldri gjør, at jeg da hadde hatt en plass hvor jeg får tømt meg.
 
tror ikke det. ikke at det gjør meg noe sånn sett, vi er jo veldig åpne rundt det. men for vår det var det absolutt ikke pri og ikke var det energi til det heller. de nærmeste som trengte å vite noe, snakket vi med daglig, og de fortalte det videre slekta lengre ut.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp