Hvilken unnskyldning brukte du på jobb ved fravær under behandling?

[BabyPrøver17]

Vi skal til med IVF nå snart, første forsøk. Har vært åpen med min leder og ett par kollegaer om dette og har opplevd støtte og en leder som håper det går som jeg ønsker!
Vi har lang reisevei når vi skal til med uttak/innsett så vi må regne med å bli borte den uka det skal skje. Det vil da medføre en sykmelding og planen er å si jeg har influensa eller noe til andre uvitende kollegaer som kommer til å lure på hvor jeg er. Men dersom selve hormonbehandlingen i forkant skulle gjøre at jeg ikke klarer å jobbe, er jeg usikker på hvilken unnskyldning jeg skal bruke til de uvitende kollegaene mine. Noen som har tips?

Til info så har jeg en kontorjobb med mulighet for hjemmekontor, så må være noe jeg ikke kunne ha jobba med hjemme fra heller.
Vi har ett godt arbeidsmiljø, mange unge og alltid 3-4 stk ute i mammaperm. Vil ikke at kollegaer skal tro jeg er gravid (når vi forsøker og ikke vet hvordan det vil gå) og uten en forklaring på fravær mer enn en uke kommer det til å skje. Leder har også anbefalt meg å tenke ut ett svar siden vi vet spørsmålet vil komme ved en sykmelding.

For de som har vært gjennom behandling, hvordan reagerte dere på hormonbehandlingen? Kommer vel litt an på protokoll osv også?

 

[Bringebær7]

Jeg jobber i skole, så jeg har brukt unnskyldningen «korona-symptomer» til de kollegaene som ikke er innvidd i prosjektet. Det er mine nærmeste, samt ledelsen som vet noe.

Litt vanskeligere å bruke den når du kan ha hjemmekontor.

 

[Arik17]

Jeg jobber i bhg, så har ikke hatt mulighet til hjemmekontor, men jeg tenkte at bare leder og ped.leder skulle vite noe, men så fort jeg begynte på hormoner endte jeg opp med å fortelle det til de jeg jobber på avdeling med. Nå endte jeg også opp med å være sykemeldt begge rundene jeg har gått på hormoner grunnet korona i bhg, og jeg var så redd for å bli smittet eller havne i karanten og få avbrutt forsøkene. Også blir man (iallefall jeg) jo litt ekstra stressa ang. Sånne ting på hormoner. Ellers tror jeg at det ikke hadde vært noe problem å jobbe under stimulering. Jeg opplevde hvertfall at det var lettere når de jeg jobber tett på viste det, for da ble det heller ikke noen spørsmål rundt noe, jeg fortalte bare det jeg selv ønsket å fortelle. Har hatt kort protokoll begge gangene.
Ønsker deg hvertfall masse lykke til

 

[Perleonske_94]

Hva med å si du har ferie? Besøke noen?

Første forsøk brukte jeg magesmerter som unnskyldning. Jobbet da nesten fulltid hos en slektning. Delte det kun med ett par av de nærmeste.
Forsøk 2 og 3 hadde jeg en annen arbeidsgiver og deltidsstilling. Hadde da uttak/innsett på dager jeg hadde fri og klarte jobbe gjennom hele forsøkene.
Hadde korte protokoller. Var nok litt mer oppblåst og kortere lunte, men tok det mye roligere enn ellers.

 

[Litjmora]

Synes ikke du skal komplisere det så mye. Bare si du er syk og ikke kan jobbe om noen spør. Ingen som trenger og har krav på å vite noe som helst.
At leder foreslår å tenke ut et svar er for meg helt tåpelig. Leder skal oppfordre og vise vei i at å være sykemeldt er en privat sak. Og at ingen skal sitte å spekulere i noe som helst.

 

[Høstsol]

Vi skal til med IVF nå snart, første forsøk. Har vært åpen med min leder og ett par kollegaer om dette og har opplevd støtte og en leder som håper det går som jeg ønsker!
Vi har lang reisevei når vi skal til med uttak/innsett så vi må regne med å bli borte den uka det skal skje. Det vil da medføre en sykmelding og planen er å si jeg har influensa eller noe til andre uvitende kollegaer som kommer til å lure på hvor jeg er. Men dersom selve hormonbehandlingen i forkant skulle gjøre at jeg ikke klarer å jobbe, er jeg usikker på hvilken unnskyldning jeg skal bruke til de uvitende kollegaene mine. Noen som har tips?

Til info så har jeg en kontorjobb med mulighet for hjemmekontor, så må være noe jeg ikke kunne ha jobba med hjemme fra heller.
Vi har ett godt arbeidsmiljø, mange unge og alltid 3-4 stk ute i mammaperm. Vil ikke at kollegaer skal tro jeg er gravid (når vi forsøker og ikke vet hvordan det vil gå) og uten en forklaring på fravær mer enn en uke kommer det til å skje. Leder har også anbefalt meg å tenke ut ett svar siden vi vet spørsmålet vil komme ved en sykmelding.

For de som har vært gjennom behandling, hvordan reagerte dere på hormonbehandlingen? Kommer vel litt an på protokoll osv også?

Både jeg og mannen har hatt hjemmekontor under koronaen, så vi tok ´bortekontor´ de dagene mellom uttak og innsett da det også var i en annen by. Mannen hadde også ´bortekontor´ på både uttak og innsettsdagene. Reisedagene tok vi avspasering/feriedag. Dette fungerte veldig fint for oss. Med mindre du har lyst på sykemelding hele uken så kan det jo være verdt å vurdere ´bortekontor´.

Hormonbehandlingen var litt opp og ned, men for min del var det aldri slik at jeg ikke kunne jobbe. Men det hjalp nok at det var endel hjemmekontor ja, så slapp man å sitte fysisk i møterom og kan sitte i joggebukse foran PCen.

 

[BabyPrøver17]

Synes ikke du skal komplisere det så mye. Bare si du er syk og ikke kan jobbe om noen spør. Ingen som trenger og har krav på å vite noe som helst.
At leder foreslår å tenke ut et svar er for meg helt tåpelig. Leder skal oppfordre og vise vei i at å være sykemeldt er en privat sak. Og at ingen skal sitte å spekulere i noe som helst.

Vi er en veldig åpen gjeng på jobb, og ingen stusser i det dersom jeg sier jeg er syk en uke. Om jeg i verste fall bli borte lenger føler jeg selv på at jeg ønsker å ha noe å si, for å unngå spekulasjoner. Min leder er veldig på at andre ikke har noe med det, spør aldri om årsak til sykefravær, dysser ned om andre skulle spekulere. Men hun kjenner meg og vet at jeg selv hadde ønska å gi ett svar ved evt langtidsfravær fremfor at folk går å undres. Kanskje litt dårlig formulert av meg i første innlegget

 

[BabyPrøver17]

Både jeg og mannen har hatt hjemmekontor under koronaen, så vi tok ´bortekontor´ de dagene mellom uttak og innsett da det også var i en annen by. Mannen hadde også ´bortekontor´ på både uttak og innsettsdagene. Reisedagene tok vi avspasering/feriedag. Dette fungerte veldig fint for oss. Med mindre du har lyst på sykemelding hele uken så kan det jo være verdt å vurdere ´bortekontor´.

Hormonbehandlingen var litt opp og ned, men for min del var det aldri slik at jeg ikke kunne jobbe. Men det hjalp nok at det var endel hjemmekontor ja, så slapp man å sitte fysisk i møterom og kan sitte i joggebukse foran PCen.

Takk for tips! Bortekontor kan absolutt være en mulighet, og evt be om hjemmekontor/mulighet for mer hjemmekontor under hormonbehandlingen dersom jeg trenger det

 

[-TP-]

Ville bare si at på det siste forsøket vårt var jeg kun borte tre dager hele perioden, og det var på dagen for uttak pluss dagen etter, og dagen for innsett! (Men kunne fint jobbet dagen for innsett hadde vi bare ikke hatt så lang reisevei)

Var fysisk på jobb under hele stimuleringen, og det gikk veldig fint, jeg syns det bare var godt å tenke på noe annet! Poenget mitt er at jeg trengte ikke å si noe i det hele tatt, og det kan jo hende det blir helt likt for deg og!

Lykke til!

 

[*J***]

Kjenner igjen den st man føler man må ha en grunn. De fleste på min jobb vet hva jeg går igjennom, ellers har jeg bare sagt at livet er litt mye nå, så jeg må roe ned stressnivå mitt.
Men hvis du jobber på kontor, kan du ikke skylde på noe skulder eller ryggplager? Det er jo litt sånn klassiske problemer for stillesittende jobber?

 

[Litjmora]

Vi er en veldig åpen gjeng på jobb, og ingen stusser i det dersom jeg sier jeg er syk en uke. Om jeg i verste fall bli borte lenger føler jeg selv på at jeg ønsker å ha noe å si, for å unngå spekulasjoner. Min leder er veldig på at andre ikke har noe med det, spør aldri om årsak til sykefravær, dysser ned om andre skulle spekulere. Men hun kjenner meg og vet at jeg selv hadde ønska å gi ett svar ved evt langtidsfravær fremfor at folk går å undres. Kanskje litt dårlig formulert av meg i første innlegget

Men da er det jo enda enklere. Om ingen spør så trenger du jo heller ikke å servere noen form for forklaring/ hvit løgn på at du er borte.

 

[BabyPrøver17]

Men da er det jo enda enklere. Om ingen spør så trenger du jo heller ikke å servere noen form for forklaring/ hvit løgn på at du er borte.

Som tidligere skrevet så ønsker jeg det. Spørsmålet mitt gikk på hva andre har sagt Har fått gode tips i tråden til hvordan best løse det, både dersom jeg kan jobbe (noe jeg selvfølgelig håper og ønsker) og dersom jeg blir sykemeldt en liten stund

 

[Mammatil3 men prøver på nr 4❤]

Vi skal igjennom ivf om en mnd. Jeg kommer nok til å be om sykmelding. Vi bor på en liten plass, samt langt unna klinikken, så det blir myr reising.
Vil ikke at kolleger og alle andre skal vite hva vi skal igjennom

 

[Heretique]

Hva med å si at du er under medisinsk utredning, uten å utdype det noe mer? Har du hatt noen andre plager (enten nåværende eller tidligere) som du kan «skylle på» eller late som skal utredes videre? Men selvfølgelig presisere at det ikke er noe alvorlig, sånn at de ikke blir bekymra. Personlig har jeg vært helt åpen om det på begge mine arbeidsplasser (byttet arbeidsplass midt oppi sirkuset), men nå er jeg en veldig åpen person og begge arbeidsplassene har vært små med få (og gode) kolleger. Syns det var enklest slik i forhold til planlegging av fravær, men har full forståelse for at ikke alle er som meg

I forhold til å jobbe under stimulering, så var ikke det noe problem for meg. Men vi reagerer alle veldig forskjellig på hormonene, både fysisk og psykisk, så det er ikke godt å si akkurat hvordan det blir for deg. Jeg har nok vært ganske heldig!

På første ferskforsøk var jeg under hele stimuleringen, uttak og innsett borte fra jobb 3 dager, men da var jeg heldig med hvilke dager timene landet på, og hadde innsett på søndag.

Er under fryseforsøk nå, og har kun hatt to(!) timer på sykehuset. UL-kontroll og innsett. Tilsammen vært borte fra jobb 2 halve dager (har 1 time kjøring til behandlingssted).

Så som andre sier over her, er ikke sikkert du trenger å være så mye borte, og i kombinasjon med hjemmekontor/bortekontor kan det jo bli enda mindre.

Massemasse lykke til!