Hvilke tanker har dere om svangerskapet ?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Kristine
  • Opprettet Opprettet
M

Moderator Kristine

Guest
Hvilke tanker har dere om svangerskapet dere har framfor dere nå ?
Hva gleder dere dere til, og hva gruer dere til ?
Når skal dere offentliggjøre svangerskapet ?
Gruer/gelder dere til fødselen ?

Dere som har flere barn, hvor mye skal de eldre barna få ta del i svangerskapet ?
 
Jeg tenker masse på om jeg får alvorlig svangerskapskløe igjen. Fikk det med nr 3 og ble satt igang, hadde noe lignende med Nr 1 og ble da også satt igang, fire uker før termin. Det endte med at gutten ble fraktet til Rikshospitalet og de påfølgende to uker var nok de verste i mitt liv. Så jeg er litt bekymret. Alt var uten komplikasjoner med nr2 og håper at nr 2 og nr 4 er så like som nr 1 og nr3 :-)
Ellers så er jeg jo litt spent på hvordan jeg kommer til å takle å være gravid med nr 4 så kort etter forrige fødsel ( minste er blitt 5 mnd for 2 dager siden ). Håper alt går bra! Hun minste kommer nok ikke til å skjønne noenting men storebrødrene har maset faktisk siden fødselen at de vil ha enda en baby. Så tipper de blir kjempeglade, men venter en god stund med å fortelle det. Jeg har 'nettopp' født så det er bedre og si det så seint som mulig, tror jeg ;-)
Til fødselen gruer jeg meg ikke men jeg gruer meg til evt komplilasjoner og håper jeg slipper å bli satt igang. Jeg er veldig spent på hvordan en fjerde fødsel er og gleder meg til å få babyen oppå magen ! Verdens beste følelse!!! Også er jeg spent på babyen, hvem h*n likner på ( fordi nr 1+3 er så like som tvillinger bare motsatt kjønn ). Også blir det spennende å se hvordan livet med fire fra null til 5,5 år er :-) Jeg håper at det ikke er tvillinger og gleder meg masse til kulemagen!!! :-)
 
Jeg er ikke nervøs for fødselen , men har et stort ønske om å føde uten å bli satt igang.
Jeg er mye redd , men det er pga svangerskapet med sønnen min der vi tidlig fikk vite han var hjertesyk og måtte opereres når han ble født. Jeg kjenner jeg gleder meg veldig til UL! For mest er jeg redd for at det lille hjertet ikke slår. Mange tanker :)
Sønnen min skal bli forklart når magen begynner å bli stor så det syns godt. Men tror kanskje ikke han forstår så mye enda:)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum
 
Jeg gleder meg masse til å få fin mage, og kjenne spark fra den lille :-D
Håper bare alt går bra denne gangen, tredje gangen jeg er gravid. Denne gangen SKAL jeg sitte igjen med en levende liten baby i armene! <3 må håpe det.. Vi ønsker det så sterkt!
Nærmeste familie får nok vite det på julaften, da er jeg 8 uker :) vært å sett at hjertet slår. Tenker og det kan være godt med min egen mors støtte. Resten får nok vente til ordinær ultralyd :-)

Dette blir spennende <3
 
Jeg gleder meg til svangerskapet i seg selv, det gjør jeg virkelig! Jeg gleder med stort til magen titter frem, til å kjenne bevegelser, til å høre hjerteslagene, til å se et bankende hjerte på ultralyd, til å fortelle sønnen vår at han skal bli storebror og ikke minst så gleder jeg meg til fødselen! :love2
Jeg gleder meg til å pakke frem babyutstyr, til å kjøpe vogn, og til å vaske babytøy. Ja tenk at jeg gleder meg til klesvask! Akkurat det går nok raskt over, men enn så lenge gleder jeg meg til det.
Mitt første svangerskap var så og si uten noen plager, og jeg håper at dette svangerskapet blir likt. Foreløpig ser det fint ut, kun (mega)trøtt og litt ømme pupper.
Det jeg ikke gleder meg fult så mye til, er alle disse papirene som skal fylles ut i forbindelse med permisjon fra jobb og skole og i forbindelse med fødsel. Jeg husker det ble mye styr med det forrige gang. En annen ting jeg (uheldigvis) ikke gleder meg til, er å fortelle de kommende besteforeldrene at vi venter nummer 2. Jeg tror (vet) de ikke kommer til å sette hæla i taket for å si det slik, og derfor har vi bestemt oss for å vente til etter uke 12 (abortgrensa) med å fortelle dem det. Da slipper vi å kjenne på dette abortpresset igjen.
Vi har bestemt oss for at vi ønsker en tidlig ul, og dette er noe jeg grugleder meg til. Forrige opplevelse av tidlig innvendig ul var ikke noe god, og jeg er redd vil bringe fram vonde minner. Så vi blir nok å vente til det kan utføres utvendig ultralyd i alle fall :happy119
I grunn hadde vi ikke tenkt å fortelle om graviditeten til noen før etter den 12. uka, men ei venninne av meg og svogeren & svigerinnen min har allerede avslørt oss. Jeg forstår ikke hvordan de klarte det. Vi hadde bare visst om graviditeten i 2 dager selv da svigerinnen min gratulerte meg med graviditeten og spurte hvor langt jeg var på vei. Hun kunne se det på meg, og hadde hatt det på følelsen de siste ukene... Ikke forstår jeg noe av det:confused: hehe!
Men videre håper jeg at ingen andre avslører oss, da jeg ikke eier avne til å lyve, ikke en gang en liten hvit en.. :happy118

Dersom sønnen vår ønsker det, skal han få ta del i så mye som han ønsker i svangerskapet. Om han ønsker å være med til jordmor eller lege skal han få lov til det en gang og to, og den ordinære ultralyden ønsker jeg at han skal være med på dersom han viser interesse for det selv. Men det forutsetter at vi har vert på en tidlig ultralyd og sett at alt ser fint ut. Jeg ønsker ikke at han skal være tilstede under fødsel, men jeg ønsker derimot at han skal være den første som får komme inn og hilse på :) Jeg håper jo helst at fødselen skjer på dagtid, slik at han kan få komme inn til oss like etter fødselen er over, men slikt kan man jo ikke bestemme :)

Har maaange tanker rundt graviditet og fødsel, så det var greit å ha en plass å lufte noen av dem...;)
 
Back
Topp