Hvilke tanker har dere om fødselen og svangerskapet ?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Kristine
  • Opprettet Opprettet
M

Moderator Kristine

Guest
Nå som flere og flere her inne kommer over de "magiske" 12 ukene, så lurer jeg på hvilke tanker dere har for resten av svangerskapet ?
Har dere tenkt noe på fødselen ?
Hvilke tanker har dere eventuellt for fødselen ?
 
Jeg har hatt to veldig enkle fødsler tidligere, så jeg er ganske avslappet i forhold til fødsel. Jeg vet at det ikke er noen garanti for at ting går like glatt denen gangen, men jeg tar bare ting som det kommer :)
Jeg satser på å føde uten smertelindring denne gangen også, men skulle jeg føle behov for det så ser jeg ikke på det som noe nederlag.
 
Jeg er førstegangs.. Så jeg kjenner jo selvfølgelig en del på nervene, men jeg var så heldig å få være med da lillesøstra mi fødte sin sønn for et par år siden og på den måten har jeg jo fått noe innsyn i hva det går ut på. Jeg gleder meg også til å få oppleve dette. Mange av venninnene mine har både to og tre barn og prater til stadighet om det, og jeg har ikke kunnet delta.. Frem til nå :)
 
Det eneste jeg bekymrer meg for denne gangen er om jeg får sv.skapsforgiftning igjen og om jeg klarer å holde vekta nede...
Fødselen gleder jeg meg faktisk til, for den kan garantert ikke bli værre en sist! ;) hehe
 
Kan umulig bli værre en sist gang. Skal bli intressant å gå gjennom papirene mine fra sist fødsel med jordmord og lege for å se om de kan forklare hvorfor alt gikk til helvete sist gang.
 
Jeg håper jeg holder meg frisk og rask gjennom svangerskapet, og slipper å bli sykemeldt.
Jeg håper fødselen går bittelitt fortere enn de første to gangene, og at jeg slipper å dra på føden så tidlig i fødselsforløpet som sist. Da satt jeg på fødestua ett døgn og fikk ikke lov å forlate den selv om jeg hadde bare 2 cm åpning. Kjedelig!
Jeg håper alt går fint slik at jeg kan dra hjem ikke så veldig lenge etter fødselen.
Jeg kommer til å ytre et lite ønske om å få sjekket babyen med pulsoksymeter før vi drar hjem fra sykehuset, bare sånn for å få kontrollert at oksygenmetningen er som den skal være.
 
Forrige fødsel var utrolig fin opplevelse, uten smertelindring!
Min samboer kjedet seg, for jeg var så stille og avslappet. Han bare holdt meg søtt i hånden. <3
Denne ganger har jeg mange tanker rundt sommertiden. Snakket med jjordmoren jeg hadde sist fødsel, og fikk beskjed om at det er mange vikarer i juli, og at den avdelingen jeg vil føde på er stengt! Buhu!
Kan også risikere å måtte dele rom med andre, og få en stresset jordmor, så håper nesten ast barnet kommer før eller etter juli. ;-) Jeg vil ha naturlig fødsel i rolige omgivelser uten lege og styr på rommet!
Men nå nevnte også jordmor at det kan bli hjemmefødsel (om man ikke rekker å reagere i tide), så vi får se!

Hadde vært mye roligere om fødsel var utenfor juli måned. Men jeg klarte meg sist, uten smertelindring og uten rifter, så skal klare det nå også! Bare 7 år eldre siden sist da, så spent på om kroppen er like "flink" nå. Glad jeg var såpass ung da jeg fødte første gang iallfall! :-)

Men, har bestemt at om vi får enerom skal storesøster og samboer sove sammen med meg og baby den første natten på sykehuset. <3

Selve svangerskapet er jeg nok mer bekymret nå, spesielt hva kan jeg spise osv. Var ung og ubekymret sist gang!
Litt bekymret siden jeg har vært utsatt for noen kjemikalier man helst ikke skal utsettes for, før jeg visste jeg var gravid, så håper veldig på at baby er frisk og rask, med ti fingre og ti tær! :-)
Også håper jeg at jeg blir fornøyd med jordmor jeg skal gå hos, men det tror jeg nok helt sikkert, for jeg var visst utrolig heldig som fikk plass hos henne! :-) Skal dit tidlig i januar, så det går fort da! :-)
 
Satser på at eg er frisk og rask til fødsel... Ang fødsel så vill eg føde uten smertestillende som dem 2 siste gangene(fikk noen akupuntur nåler sist),brenne meg en cd med rolige sanger som eg har gjort dem to siste gangene. Det roet meg enormt mye. Blir denne fødselen lik den siste gleder eg meg :)
 
svangerskapet gleder jeg meg masse til! Har lengtet sånn etter det :-) gleder meg til magen vokser, og til å kjenne liv.... <3

fødsel... E ikke panisk, men jo, er jo spent. Har jo aldri vært med på det før. Samtidig gleder jeg meg også. Har søkt om plass på ABC Ullevål, vet enda ikke om det blir Ullevål vanlig eller ABC, men hvis mulig ser jeg for meg at jeg ville like å ligge i vann. Hvis jeg klarer det, vil jeg også gjerne klare meg uten smertelindring, men det gjenstår å se.

Gleder meg Max til jeg får barnet mitt inntil meg på UTSIDEN av kroppen :-)
 
Jeg gleder meg også til magen vokser og er så glad for at den blir stor mot våren :) er så godt etter vinteren å bytte ut vinterjakka med cardigans og har heldigvis mye klær jeg kan bruke frem mot sommeren i forhold til vinteren :) Også er det den ultralyden det gledes veldig mye til da! :D

Ang fødselen så er det nok litt blandede følelser.. hehe, er første gang å man vet jo ikke helt hvordan det blir, men har tenkt på at det er jo noe av det mest naturligste i livet, så det skal vel gå bra :) Prøver å styre unna bekymringer rundt fødselen og heller fokusere på den herlige følelsen det må være å få det lille nurket i armene for første gang<3
 
Jeg gleder meg til ultralyd, til å se den lille krabaten her inne. Om det er ei tulle eller en tredje gutt! Jeg gleder meg til å kjenne spark og bevegelser. Gleder meg til å dytte forsiktig på magen, for så å få et lett trykk tilbake... Elsker den leken....

Gleder meg til å kjenne de første tegnene på at fødsel er i gang.... Kjenne magen spenne seg og kreftene i kroppen jobbe. Jeg håper inderlig at jeg får lov å føde vanlig, selv om det ikke gikk så bra sist for mor, er det liksom den enste riktige måte for meg... De snakker om KS og da med narkose siden jeg er ryggoperert er ikke bedøvelse noe alternativ... Da går det jo lang tid før jeg får amme... Vil så gjerne føde... De blir mange valg å ta fremover, mange tanker som skal gjennomtenkes.... Det viktligste er i grunn at babyen hr og får det bra....

Gleder meg til lange timer med ammekos og babyhygge...
 
Jeg har hatt to veldig enkle fødsler tidligere, så jeg er ganske avslappet i forhold til fødsel. Jeg vet at det ikke er noen garanti for at ting går like glatt denen gangen, men jeg tar bare ting som det kommer :)
Jeg satser på å føde uten smertelindring denne gangen også, men skulle jeg føle behov for det så ser jeg ikke på det som noe nederlag.
Samme her :)
Eller.... første var ikke så enkel, måtte til med både sugepropp og tang, men siste gikk som en drøm :)
Jeg tenker at det skal gå like fint denne gangen.
Og om ikke, så tar vi det som det kommer da :)
 
Før ul i går var min største bekymring hvor fort fødselen skulle gå Og om vi kom til rekke sykehuset. Forrige fødsel (min første) varte i litt over 3,5 time fra første rie til hun var ute. Men etter ul i går der vi fikk sett eneggede tvillinger som deler fostersekk er nå helsen til de to små og at de må forløses med planlagt ks det som kverner rundt i hodet mitt. Heldigvis så alt bra ut med begge, men jeg klarer ikke slå meg til ro med at det blir ks altså. I tillegg er der fare for at de små deler blodårer i morkaken og at de må opereres mens de fortsatt er i magen. Huff, det bare litt mer enn bare kos dette her. vi får heldigvis tett oppfølging fra sykehuset og sikkert en del flere ul'er enn et normalt sv.skap :)
 
Svangerskapet tenker jeg går fort. Har en litten aktiv krabbat på 1,5 år som tar mye tid, så bli ikke tid til så mye tenking som sist.

Ang fødsel tenker jeg mye på om det blir prematur fødsel denne gangen også. Og om jeg får bedre oppfølging og hjelp under fødselen. Følte meg temelig alene sist, uten jordmor så veldig mye tilstede. Kommer til å kreve mer denne gangen da jeg vet det ikke skal være som sist. Håper å få prøve badekaret også...

Sent from my GT-I9100 using BV Forum
 
Har en gutt på litt over 5 år... Så tiden kommer til å føles mye kortere denne gangen ja, tror jeg. Og sist mistet jeg etter 3,5 mnd. Ble gravid 10 dager etter utskrapning igjen da :-) Han som er 5 år nå! Så jeg følte at jeg gikk gravid i litt over 1 år...

Har ikke tenkt så mye på fødingen ennå.. Bare litt! Kommer til å si ifra mer om smertene. For det gjorde jeg ikke sist. Trodde ikke jeg hadd kommet så langt i prosessen som jeg hadde. Nå vet jeg hvordan ting kjennes ut når man holder på å får full åpning, uten smertestillende...
 
Første fødselen min var ikke så kjekk, og endte med akutt ks i full narkose.. denne gangen vet eg ikke om eg skal prøve å få planlagt ks eller om eg vil føde normalt.. Får bruke tiden godt å tenke gjennom..

Forrige svangerskap var helt supert, ingen store problemer bortsett fra bekkenløsning ..
Er spendt på dette på dette svangerskapet da ;)
 
Jeg er veldig spent på svangerskapet! Så langt har det gått nesten som en drøm. Jeg sliter med refluxssykdom og mellomgulvsbrokk og må dermed gå på medisiner for å holde meg frisk. Nå kan jeg ikke lenger gå på de medisinene siden de ikke er bra for den lille i magen.

Men jeg håper jeg slipper for mye smerter og plager.
Fødselen vet jeg ikke hva jeg føler om enda. Har ikke lyst til å grue meg siden jeg ikke vet hva jeg går til. Men vet heller ikke enda om det blir vanlig fødsel eller ks pga mageproblemene! Så det er mye uvisthet i forhold til alt sammen!

Ønsker alle sammen lykke til!
 
Jeg tar det bare som det kommer. Har hatt en del plager i de forrige svangerskapene, spesielt det første da jeg jobbet i barnehage. Var sykmeldt store deler av svangerskapet da, men var på aktiv sykmelding. Siste gangen jeg var på jobb 6 dager før fødsel, måtte jeg ha hjelp til å ha på meg klærne selv. Andre gangen var det lettere siden jeg jobbet på skole, men var så sliten og trett og hadde lang reiseveg så jeg jobbet bare til 3 måneder før fødsel, var så sliten at jeg drev og sovnet i klasserommet. Nå har jeg annen jobb rett ved her og en litt enklere fysisk og håper virkelig det skal gå bra. Har også fast jobb og litt annerledes med tanke på tilrettelegging nå. Og håper virkelig jeg slipper unna kjempemasse plager annet enn de jeg vet kommer med min uunngåelige konstante dogåing (har et blæreproblem i utgangspunktet som kommer som resultat av annen sykdom) og min usigelige tretthet, som jeg håper ikke blir enda verre enn det er nå i hvert fall. Er så drittlei av å være trett, men håper noen måneder hjemme i permisjon kanskje skal hjelpe litt på min konstante slitenhet og trøtthet.

Fødsel tar jeg som det kommer. Har hatt to greie fødsler fra før med kun lystgass som har gått veldig bra selv om jeg forbannet det ei stund ved andre fødsel at vi hadde gjort dette igjen. Men den varte heldigvis ikke så lenge. Men tror ikke vi skal ta det så mye med ro før vi reiser på sykehuset denne gangen. Sist kom vi på sykehuset halv fire og oppe på avdelinga et kvarters tid etterpå siden mannen min parkerte først. De ville ikke ha oss der så tidlig siden det var så masse fødsler på gang den natta. Veslesnuppa ble født rett før kl 6, en halvtimes tid eller noe etter vi fikk fødestue. Venta lenge i gangen bare før det kom noen i det hele tatt og de stakkarne der løp beina av seg. Etter fødselen ble vi etterlatt 2 timer før noen kom til oss og ordnet noe mer. Men satser på at det går bra denne gangen også. Og ellers må en bare ta det som det kommer.
 
Back
Topp