Hvem var først klar for å prøve, du eller partneren?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Kristin
  • Opprettet Opprettet
M

Moderator Kristin

Guest
Eller var dere som meg, og ikke prøvde så veldig hardt? :P
 
Jeg sa nok først ifra om at jeg ønsket en til, og så hadde han noen ukers tenketid før han var klar :-)
 
Var han som klarte å overbevise meg, jeg følte tidspunktet kanskje ikke var helt rett. Jeg hadde nok ikke nølt hadde jeg vist hvor lang prøvetiden kom til å bli da :joyful:
 
Vi snakket om det fra første stund så vi var vel enige begge to. Men vi ventet i 2,5 år før vi begynte prøvingen fordi det er liksom det som er forventet av de rundt
 
Han var egentlig fornøyd med en unge. Ville ikke ha fler. Februar i fjor foreslo han en til selv. Så slutta jeg på pilla i mai, tenkte det tok like kort tid denne gangen :hilarious:
 
Vi har hele veien snakket om at vi skulle ha to, men mannen følte seg vel egentlig ganske fornøyd etter nummer én. Fikk heldigvis overtalt han til å prøve på et søsken :P Men vi hadde nok ikke prøvd så veldig lenge denne gangen før vi evt hadde kasta inn håndkleet. Heldigvis gikk det allerede etter 7 mnd :)
 
Forrige gang var jeg definitivt klar sist. Denne gangen var vi rimelig klare samtidig, men jeg pusha på at vi skulle ta det seriøst og faktisk ha sex til riktig tid. Det funka. :)
 
Vi var like klare. Vi brukte nesten to år på å unnfanget førstemann og tenkte det bare var å sette i gang så snart som mulig med nr to.

Så det ble egentlig bare prøvestart så snart mensen var tilbake. 3. syklus ble jeg gravid men mistet ved 6 uker og 2. syklus etter det ble jeg gravid igjen. Og her er vi :)
 
Vi har alltid vært enige om at vi ønsker oss barn. Men så startet jeg på utdanningen som sykepleier så da ble det prioritert først. Når jeg gikk siste året var jeg klar og sluttet på pillen. Han var redd for at det skulle ødelegge utdanningen min. Men lite visste vi at vi måtte prøve i nesten 2 år før vi ble gravide. Det svangerskapet endte med akutt innleggelse med et svangerskap utenfor livmor og over 2 liter blod i buken. Veldig dramatisk, men ønske forsvant ikke. Vi startet å prøve igjen (selvom frykten for at det skulle skje igjen var stor). Men med en eggleder så ble det vanskelig. Men med hjelp av en fantastisk gynekolog så starte jeg på hormonpiller og her er vi, et år etter svangerskapet utenfor livmor.
 
Back
Topp