Hvem snakker jeg med????

  • Trådstarter Trådstarter FrkReddFrustrertOgUsikker
  • Opprettet Opprettet
F

FrkReddFrustrertOgUsikker

Guest
hei alle sammen :)

Jeg fant ut på Tirsdag at jeg er gravid, var hos legen på onsdag og etter hennes og mine beregninger er jeg 10 uker i dag.. (Nå skulle jeg jo vært lykkelig)

Jeg har i laaang tid vært veldig klar for et barn, og nå burde jeg jo vært i ekstase for at det endelig er min tur.. Men...
Problemet mitt er at jeg har vært i et mindre bra forhold, hvor han har en del rusproblematikk, (og egentlig ikke behandlet meg bra i det hele tatt!!) etter mye om og men fikk jeg meg endelig til å ta opp kampen å komme meg vekk.. Det resulterte i fryktelig mye stygge meldinger, masse tlf samtaler, rett og slett terrorisering, (av meg og mine nærmeste venner og familie) og jeg har faktisk komme frem til at han må være en eller annen form for psykopat?! :(

Jeg flytta for ca 2mnd siden, noe som vil si at jeg ble gravid da rett før jeg flyttet fra han..

Min første tanke var at jeg må ta abort, og timen er allerede bestillt, men det er jo IKKE det jeg vil.. Tvert imot! Jeg ønsker dette barnet, men jeg ønsker IKKE barn med denne fyren :(

Så nå lurer jeg på hva som skjer om jeg går frem med dette barnet? Hvilke rettigheter har han? Hvilke rettigheter har jeg? Må jeg sette han som far? Eller kan jeg sette ukjent?
Må han ha kontakt med barnet? Kan barnevernet bli innblandet fordi han har et rusproblem? Hva skjer om han melder meg til barnevernet? Har han egentlig noe han skulle sagt?
Er det rett å sette et barn til verden når situasjonen er som den er?

Hilsen frk. redd, frustrert og usikker..
 
Jeg er veldig usikker på om det er greit at du ikke oppgir far, for når du vet hvem faren er tror jeg du er lovpålagt å oppgi det. Men ikke helt sikker :-) Jeg ville snakket med jordmor. Få deg en hastetime på din lokale helsestasjon! De er gode å prate med og har kontroll på regelverket, samt hvem du kan kontakte videre om du velger å beholde.

Håper ikke du tar abort om du ikke er 100% sikker. Må være fælt å angre på et Slikt valg senere.

Ønsker deg all lykke til!
 
Mamsemoms skrev:
Jeg er veldig usikker på om det er greit at du ikke oppgir far, for når du vet hvem faren er tror jeg du er lovpålagt å oppgi det. Men ikke helt sikker :) Jeg ville snakket med jordmor. Få deg en hastetime på din lokale helsestasjon! De er gode å prate med og har kontroll på regelverket, samt hvem du kan kontakte videre om du velger å beholde.

Håper ikke du tar abort om du ikke er 100% sikker. Må være fælt å angre på et Slikt valg senere.

Ønsker deg all lykke til!
Klikk for å utvide …

Har ikke noe lyst til å ta abort, men har over hode ikke lyst til å ha kontakt med bf heller... Blir dårlig bare av tanken av å måtte snakke med han..
 
FrkReddFrustrertOgUsikker skrev:
Har ikke noe lyst til å ta abort, men har over hode ikke lyst til å ha kontakt med bf heller... Blir dårlig bare av tanken av å måtte snakke med han..
Klikk for å utvide …
Snakk med jordmor. Godt mulig det er en vei utenom bf :-) ikke sikkert du er pliktet til å oppgi han som far heller:-)
 
Om du velger å beholde barnet så må du regne med at han vil være en del av livet ditt i minst 18 år fremover. Han vil være faren til barnet og vil ha rettigheter til samvær så lenge han ikke fradømmes dette. Det skal svært mye til. Om han ikke fraskriver seg foreldreansvaret, så vil du måtte ha hans samtykke til pass og store avgjørelser for barnet.
Du vil ha den daglige omsorgen, dere vil event ha felles foreldreansvar, og så vil han ha samværsrett. Dette avhenger jo av at han ønsker å se barnet da, men det kan høres ut som det kan bli slitsomt for deg, utfra det du skriver.
FrkReddFrustrertOgUsikker skrev:
Har ikke noe lyst til å ta abort, men har over hode ikke lyst til å ha kontakt med bf heller... Blir dårlig bare av tanken av å måtte snakke med han..
Klikk for å utvide …


Jeg har to gutter med en som har blitt rusmisbruker. Pga han så ble BV kontakta av NAV. Hvis du vil kan vi snakke mer på PM.
 
Du er pliktig til å oppgi bf, dersom du oppgir ukjent har nav(tror jeg det er) mulighet til å få politiet til å etterforske hvem faren er. Dette er fordi barnet har krav på å vite hvem faren er. Det er ganske så strengt.

Nå har du jo evt Happiness32 å snakke med, men om han er rusmisbruker ville jeg tro at han ikke så lett kan få samvær. Ikke at jeg vet noe om det da :)

Villesnakkey med jm, og om du ikke ønsker å ta abort så burde du ikke ta det. Det er en stor beslutning. Akkurat som du ikke burde beholde om du vil ta abort. Håper du får mye hjelp og finner ut av det! :)
 
Uff, kjip situasjon :(

Jeg råder deg til å ikke ta abort om du ikke er 100% sikker. Sannsynligheten på at du angrer senere er da veldig stor.

Du er nok pliktet til å oppgi far, da det er veldig strengt. Barnet har krav på å vite hvem barnefar er. Dessuten vil jo eksen din mest sannsynlig finne ut at du har født, og kan jo da plusse sammen to og to og skjønne at han er faren eller i allefall få en mistanke og lage sak ut av det, da er det jo dumt om du har oppgitt ukjent barnefar.

Har en venninne i samme situasjon. Hun har nå en gutt på 9 mnd. Hun ble gravid og hadde allerede reist i fra han pga rusproblematikk. Gjennom hele svangerskapet var han ganske truende og så vel helst at den ungen ble fjernet med en gang, noe hun absolutt ikke ville. Gutten ble født og faren holdt et helvete. Han ville nå ha delt omsorg. Dette ville selvfølgelig ikke venninna mi. De ble blandet inn i barnevernet av NAV, hun måtte jo oppgi far og i NAV sine papirer står det jo litt av hvert om faren. Psykologen til venninna mi kontaktet også barnevernet utifra alt hun hadde fortalt om barnefar. De kom til slutt frem til full omsorg i morens favør. Faren kan ikke se gutten før han har reine tisseprøver, noe han ikke har. Han har gitt opp og flyttet og har en del psykotiske trekk han også.

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg kontaktet barnevernet selv etter fødsel. Det høres kanskje dumt ut men da viser du i hvertfall at du har lyst til å samarbeide med barnevernet og kun vil det beste for barnet. Barnevernet er strenge når det gjelder rus i bildet. Mest sannsynlig vil han ikke få omsorg for barnet når han har slike problemer, evnt da under tilsyn i allefall. Du vil få mye hjelp økonomisk hvis det bekymrer deg.

Men, du må også tenke på at dette er en mann du må se i mange år fremover om du skulle velge å beholde. Oftest går det mye bedre enn du forestiller deg :-)

Masse lykke til!
Håper du oppdaterer oss :-)
 
Kontakt helsestasjonen eller kommunen og spør om en hastetime med en sosionom.
De har kanskje bedre oversikt over akkurat de tingene enn jordmor har.
De vet hvertfall hvordan "systemet" fungerer, og kan kanskje hjelpe deg videre.
Eventuelt tar du kontakt med det lokale krisesenteret, forklarer situasjonen, sier at du ikke trenger et sted å bo, men hjelp til å finne ut hvem i alle dager du skal kontakte videre.
De jobber jo med vanskelige situasjoner, så de bør jo kunne svare på hvor du skal henvende deg.
 
jeg tenker jo at jeg for min del har alt på mitt rene, jeg har flytta fra han, jeg har distansert meg fra det han driver med, før jeg visste jeg var gravid. Så er jo ingen som kan si at jeg ikke har gjort det jeg trengte å gjøre :)

Han har sagt at han ønsker seg barn, og at da ville ting være helt anderledes, han skulle visst skjærpe seg osv.. Men det har jeg jo mine tvil om.. Har valgt å ikke si noe til han, før jeg har bestemt meg for hva jeg gjør. Jeg hadde en SA i fjor, da visste jeg ikke at jeg bar gravid, han tok det tyngere enn meg. Så jeg tviler jo ikke på at han ønsker seg barn.. Jeg har kjent han i mange år, og i utgangspunktet er han helt fantastisk flink med barn, men sånn som han er nå... Kunne det ikke falt meg inn å sende katten min til han for en helg en gang..

Veit at ei han var sammen med for leeenge siden tok abort etter det var slutt mellom de, og han mener hun er en morder da, så ser for meg et hælvette uten like om han får snusen i at jeg er gravid og vurderer abort.. :(
Det plager meg så fælt at det er bare han som er problemet mitt, er ingenting annet som gjør meg usikker.. :(

Jeg er så redd for hva han kan finne på.. Hvilket hælvette han kan finne på å lage.. Men på en annen side, det kan jo også være positivt for meg? :)
 
Når du ikke vil ta abort, så høres det ut som noe du burde lytte til :) Du ønsker jo dette barnet, og jeg tror at når det er på plass så vil du klare deg fint :)

Du kan ringe barnevernet anonymt for å spørre om råd ang hva du kan gjøre.

Om du fortsatt blir terrorisert av han og han er en trussel, så er krisesenter et alternativ.

Og uansett ville jeg anmeldt han, både for det han har gjort men også for å ha bevis mot han senere.
 
Happiness32 skrev:
Om du velger å beholde barnet så må du regne med at han vil være en del av livet ditt i minst 18 år fremover. Han vil være faren til barnet og vil ha rettigheter til samvær så lenge han ikke fradømmes dette. Det skal svært mye til. Om han ikke fraskriver seg foreldreansvaret, så vil du måtte ha hans samtykke til pass og store avgjørelser for barnet.
Du vil ha den daglige omsorgen, dere vil event ha felles foreldreansvar, og så vil han ha samværsrett. Dette avhenger jo av at han ønsker å se barnet da, men det kan høres ut som det kan bli slitsomt for deg, utfra det du skriver.



Jeg har to gutter med en som har blitt rusmisbruker. Pga han så ble BV kontakta av NAV. Hvis du vil kan vi snakke mer på PM.
Klikk for å utvide …
Far får ikke automatisk foreldreansvar, nødvendigvis! Mine to eldste har jeg aleneansvar for, også omsorgen alene. Far har kun sporadisk samvær. Dvs når det passer. Han har aldri vært genuint interessert i barna. Jeg og min nåværende samboer har to felles barn, men bare delt foreldreansvar på ett av barna. Dette fordi vi flyttet før fødsel av nr 2, og av en eller annen grunn sto vi ikke oppført på samme bosted. Da tilfalt foreldreansvaret meg alene.
 
Majalille skrev:
Far får ikke automatisk foreldreansvar, nødvendigvis! Mine to eldste har jeg aleneansvar for, også omsorgen alene. Far har kun sporadisk samvær. Dvs når det passer. Han har aldri vært genuint interessert i barna. Jeg og min nåværende samboer har to felles barn, men bare delt foreldreansvar på ett av barna. Dette fordi vi flyttet før fødsel av nr 2, og av en eller annen grunn sto vi ikke oppført på samme bosted. Da tilfalt foreldreansvaret meg alene.
Klikk for å utvide …
Nei, det kan være fordi vi var gift og så separert. Men jeg ville passet på hvordan de fyller ut skjemaet etter fødsel. Det var dette skjemaet far måtte signere på da vår siste ble født. Vi bodde ikke sammen da, og separasjon var innvilget.
 
Svimsa skrev:
Jeg smeller på og tar den kampen som eventuelt kommer jeg han har ødelagt så mye fra før av, at dette skal han ikke få ta ifra meg!

Jeg skal bli mamma faktisk
Klikk for å utvide …
Vil bare gratulere deg! :D stå på! Detta klarer du! Det er klart mange støtteapparater rundt deg som du kan lene deg på om det skulle være noe også
 
Hvordan går det med deg?

Ser du allerede har fått gode råd allerede.

Ville bare nevne at så lenge han ha rusproblemer så sier det seg selv at han ikke kommer til å ha noe med barnet å gjøre.

Jeg vet ikke hvor ille det er, men dersom han kommer med trusler mot deg og driver og trakasserer deg så anbefaler jeg deg å snakke med politiet.

Og for øvrig. Behold barnet. Du sier selv at du vil ha det. Dette klarer du!! Du kommer til å angre for resten av livet hvis du tar det bort.

Sender deg en klem.
 
FrkReddFrustrertOgUsikker skrev:
hei alle sammen :)

Jeg fant ut på Tirsdag at jeg er gravid, var hos legen på onsdag og etter hennes og mine beregninger er jeg 10 uker i dag.. (Nå skulle jeg jo vært lykkelig)

Jeg har i laaang tid vært veldig klar for et barn, og nå burde jeg jo vært i ekstase for at det endelig er min tur.. Men...
Problemet mitt er at jeg har vært i et mindre bra forhold, hvor han har en del rusproblematikk, (og egentlig ikke behandlet meg bra i det hele tatt!!) etter mye om og men fikk jeg meg endelig til å ta opp kampen å komme meg vekk.. Det resulterte i fryktelig mye stygge meldinger, masse tlf samtaler, rett og slett terrorisering, (av meg og mine nærmeste venner og familie) og jeg har faktisk komme frem til at han må være en eller annen form for psykopat?! :(

Jeg flytta for ca 2mnd siden, noe som vil si at jeg ble gravid da rett før jeg flyttet fra han..

Min første tanke var at jeg må ta abort, og timen er allerede bestillt, men det er jo IKKE det jeg vil.. Tvert imot! Jeg ønsker dette barnet, men jeg ønsker IKKE barn med denne fyren :(

Så nå lurer jeg på hva som skjer om jeg går frem med dette barnet? Hvilke rettigheter har han? Hvilke rettigheter har jeg? Må jeg sette han som far? Eller kan jeg sette ukjent?
Må han ha kontakt med barnet? Kan barnevernet bli innblandet fordi han har et rusproblem? Hva skjer om han melder meg til barnevernet? Har han egentlig noe han skulle sagt?
Er det rett å sette et barn til verden når situasjonen er som den er?

Hilsen frk. redd, frustrert og usikker..
Klikk for å utvide …

Nå skal jeg være helt dønn ærlig med deg. Det gagner verken deg eller den lille i magen at du skal beholde dette barnet med en far som sliter med rus og som du attpåtil ikke vil ha noe samarbeid eller dialog med. Hvis du tror det vil bli noe enklere enn det lille "helvete" du allerede har vært igjennom så vil det bli enda mer frustrasjon, oppgitthet, sinne, tårer, frykt og skuffelser hvis du beholder dette barnet.

Du er lovpålagt og oppgi barnefar. Barnevernet kan komme inn i bildet ja hvis han vil ha samvær med barnet. Det er i bunn og i grunn du som vil stå som foresatt på barnet og som kan ta de viktigste avgjørelsene i barnets liv. Men det trenger ikke og bety at han vil kjempe for delt omsorgsrett og samvær. Nå står han svakere stilt hvis han holder på med rus. Det er en ganske egosentrisk tankegang du har. Bare fordi du vil ha ett barn med en du ikke er sammen med lenger og som attpåtil har trakassert både deg og dine nærmeste... Så blir det jaggu meg ikke noe enklere. Hvorfor gjøre det vanskeligere for deg selv?

Det går kun utover deg og den lille. Du vil få sjansen din igjen med rett mann som kan være en pappa og som vil beskytte, elske og verdsette deg og evt det barnet/barna dere vil få i fremtiden. Det vil komme flere sjanser. Det er kanskje vanskelig og se og tenke sånn. Men det er viktig og være realistisk oppi det hele.

Det er ikke meningen og være kvass. Men jeg har vært oppi en lignende situasjon selv. Der jeg var egosentrisk og valgte og beholde barnet. Vet du hvem det gikk utover? Jo meg og sønnen min. Var det verdt det? Nei, det er hardt og se sønnen min i øynene per i dag og vite at jeg dreit meg ut på draget at jeg kunne utsette meg selv og han for så mye loadshit bare fordi jeg ikke klarte og ta abort.

Når det er sagt så er det ditt valg. Men husk på at det er ett valg du må leve med for resten av ditt liv. Og ethvert valg har sine konsekvenser og ringvirkninger. Men barn skal aldri lide for våres voksnes feil.
 
trohvaduvil skrev:
Nå skal jeg være helt dønn ærlig med deg. Det gagner verken deg eller den lille i magen at du skal beholde dette barnet med en far som sliter med rus og som du attpåtil ikke vil ha noe samarbeid eller dialog med. Hvis du tror det vil bli noe enklere enn det lille "helvete" du allerede har vært igjennom så vil det bli enda mer frustrasjon, oppgitthet, sinne, tårer, frykt og skuffelser hvis du beholder dette barnet.

Du er lovpålagt og oppgi barnefar. Barnevernet kan komme inn i bildet ja hvis han vil ha samvær med barnet. Det er i bunn og i grunn du som vil stå som foresatt på barnet og som kan ta de viktigste avgjørelsene i barnets liv. Men det trenger ikke og bety at han vil kjempe for delt omsorgsrett og samvær. Nå står han svakere stilt hvis han holder på med rus. Det er en ganske egosentrisk tankegang du har. Bare fordi du vil ha ett barn med en du ikke er sammen med lenger og som attpåtil har trakassert både deg og dine nærmeste... Så blir det jaggu meg ikke noe enklere. Hvorfor gjøre det vanskeligere for deg selv?

Det går kun utover deg og den lille. Du vil få sjansen din igjen med rett mann som kan være en pappa og som vil beskytte, elske og verdsette deg og evt det barnet/barna dere vil få i fremtiden. Det vil komme flere sjanser. Det er kanskje vanskelig og se og tenke sånn. Men det er viktig og være realistisk oppi det hele.

Det er ikke meningen og være kvass. Men jeg har vært oppi en lignende situasjon selv. Der jeg var egosentrisk og valgte og beholde barnet. Vet du hvem det gikk utover? Jo meg og sønnen min. Var det verdt det? Nei, det er hardt og se sønnen min i øynene per i dag og vite at jeg dreit meg ut på draget at jeg kunne utsette meg selv og han for så mye loadshit bare fordi jeg ikke klarte og ta abort.

Når det er sagt så er det ditt valg. Men husk på at det er ett valg du må leve med for resten av ditt liv. Og ethvert valg har sine konsekvenser og ringvirkninger. Men barn skal aldri lide for våres voksnes feil.
Klikk for å utvide …
Jeg synes du tråkker massivt over en grense ved å sammenligne hennes situasjon med din egen. Det å si at hun kommer til å mislykkes, å slite livet ut, at hun kommer til å angre på at hun ikke tok abort er rett og slett frekt!

Utrolig leit å høre at du har hatt en så dårlig opplevelse av det hele og at du angrer så mye på at du beholdt barnet. Det er utrolig trist å høre! Håper livet ditt og barnets får en positiv vending snart og at du kan se gleden av å ha fått et barn, uavhengig av hvem faren er, og at du klarer å være glad for valget du tok den gang.

Til TS (trådstarter): ang. narkotika og samvær med barnet. Ta kontakt med barnevernet selv, vær åpen og ærlig. For at han skal kunne få samvær med barnet, så må han være rusfri. Dette sjekkes ved regelmessige urinprøver. Du vil få hovedansvar/full foreldrerett for barnet. Den dagen han klarer å ta seg sammen, få orden på livet sitt, kanskje da, men bare da, vil han kunne få mulighet til å få samvær med barnet.

Du har alt av støtteapparater og støttegrupper rundt deg, som vil hjelpe deg på vei og som vil ivareta ditt og barnets beste. Det er klart at du vil beholde barnet, så da gjør du jaggu meg det! :) du virker som ei sterk jente med bein i nesa, så jeg er ikke i tvil om at du kan klare det her!
 
  • Liker
Reactions: BMC
You must log in or register to reply here.
Back
Topp