Mannen kjører nesten alltid, men er det sent og/eller han er trøtt, kjører jeg. Han kan nemlig fint sovne ved rattet, når han er trøtt, er han trøtt.. Jeg liker å slippe å kjøre stort sett. Bekkenet har også plaget meg mye ved kjøring, så har hatt en god unnskyldning der ;-) Har også liksom alltid vært en "manneoppgave" siden jeg var liten hehe, alltid pappa som kjørte også. Men er vel ingen god grunn til det sånn egentlig!