Her er vi bortreist i forbindelse med en familiesammenkomst. Jeg og Sambo er enige om å ikke si noe til noen før uke 12 ca. Jeg hjalp til med å rydde av bordet og jeg og bestemor ble stående på kjøkkenet og pakke inn maten. Jeg la merke til at hun skåttet fælt på meg, men jeg prøvde å unngå blikket hennes. Hun begynte litt granskende å spørre om alt var bra med meg, om jeg var i form. Jeg rakk ikke å svare ordentlig før hun kom bort, klappet lett på magen min og ga meg en stor god klem 
hun sa så mange fine ting; at barnet ikke kunne få bedre foreldre, at dette var vel fortjent og dem hadde ventet lenge på dette. Det var hennes bursdag så jeg tenker det ble tidenes nyhet hun er av typen som "ser" ting, så å lyve eller ikke si alt nytter ikke 
ble bare så paff, særlig så lenge Sambo ikke var der og kunne dele øyeblikket og vi egentlig ikke skulle si noe. Men det er godt å vite at en person til vet dette, og særlig bestemor som har fulgt svangerskapene til alle damene i slekten det nytter jo ikke å lure henne
hun sa så mange fine ting; at barnet ikke kunne få bedre foreldre, at dette var vel fortjent og dem hadde ventet lenge på dette. Det var hennes bursdag så jeg tenker det ble tidenes nyhet hun er av typen som "ser" ting, så å lyve eller ikke si alt nytter ikke ble bare så paff, særlig så lenge Sambo ikke var der og kunne dele øyeblikket og vi egentlig ikke skulle si noe. Men det er godt å vite at en person til vet dette, og særlig bestemor som har fulgt svangerskapene til alle damene i slekten det nytter jo ikke å lure henne 
Klarer ikke vente 
