Hvem er vi her inne nå?

Kan svare på min egen tråd.
Vi har prøvd i over 2år nå, og det har blitt veldig sårt. Spesielt etter MA i fjor, de kjemiske er lettere å leve med.

Hvordan oppleves det før dere andre at prøvetiden drar ut?
 
Det lurer jeg på, hvem her inne har prøvd over ett år?
Og hvor lang har prøvetiden nå blitt?

Hei! Lenge siden jeg har «sett» deg! Jeg er her, har prøvd aktivt 1 år denne måneden. Skulle hatt termin med den jeg mistet i ma nå i begynnelsen av november. Det er sårt og vondt å tenke på. De kjemiske er vonde der og da, men tenker mindre på de. De har jo blitt lille vanlig som at mensen kommer hver måned. Hvordan går det med deg? Hva er planen videre? Klem
 
Hei! Lenge siden jeg har «sett» deg! Jeg er her, har prøvd aktivt 1 år denne måneden. Skulle hatt termin med den jeg mistet i ma nå i begynnelsen av november. Det er sårt og vondt å tenke på. De kjemiske er vonde der og da, men tenker mindre på de. De har jo blitt lille vanlig som at mensen kommer hver måned. Hvordan går det med deg? Hva er planen videre? Klem
Vi venter på svar fra IVF nå, håper jo å klare det selv. Sluttet med å tilføre ekstra hormoner nå, orker ikke å stresse med det.

Jeg kjenner jeg blir sååå sliten av alle som ikke forstår, dette er psykisk slitsomt.
Hva blir planen deres videre?
 
Vi har prøvd på nummer 2 i 1 år og 7 mnd, prøvde i 3 år på førstemann.

Men fått mye bedre utredning denne gangen og nettopp fjernet en polypp og fått beskjed at vi kan starte prøvingen igjen etter neste mens :) så har på følelsen at det går fort nå :)
 
Vi venter på svar fra IVF nå, håper jo å klare det selv. Sluttet med å tilføre ekstra hormoner nå, orker ikke å stresse med det.

Jeg kjenner jeg blir sååå sliten av alle som ikke forstår, dette er psykisk slitsomt.
Hva blir planen deres videre?

Å ikke bli møtt med forståelse gjør sorgen og frustrasjonen enda vanskeligere å bære. Jeg føler sånn med deg. Det er en sånn usynlig smerte man går med, hele kroppen reagerer både med fysiske og psykiske symptomer. Siden man ofte ikke er åpen om at man prøver blir det enda vanskeligere. For folk rundt en, vet jo ikke om det man går å kjenner og føler på. Derfor er forumet godt å ha, slik får i hvert fall jeg ventilert noe av det jeg må holde inni meg utad blant kollegaer, bekjente, venninner og familie. Jeg har mye sorg i meg og det kommer ut ved at jeg lettere tar til tårer, kan være lett irritabel og veldig sliten og utmattet. Har en krevende jobb, det gjør det ekstra utfordrende. Jeg gir meg ikke riktig enda, men et sted må man jo slutte. Jeg er snart 41 år og innser min begrensning. Samtidig blir jeg jo så lett gravid og tenker at det må da komme et bra egg snart..
Håper dere greier det på egenhånd om ikke så er dere i gode hender nå når dere er i gang ned tanke på ivf[emoji173]️
 
Jeg kjenner jeg blir sååå sliten av alle som ikke forstår, dette er psykisk slitsomt.
Hva blir planen deres videre?

Vi har gått uten prevensjon siden januar 2016, men tiden etter regner jeg ikke som veldig aktiv prøving, da min far døde og sexlivet fikk et fall da. Men siden våren 2017 har vi vært aktive prøvere, startet med temping i september i fjor, i år la vi til el-tester også. Har ikke hatt så mye som en skyggestrek... Har det ikke skjedd noe til neste mens, så bestiller jeg time til utredning. For å sjekke om det er noe håp i det hele tatt om å klare det selv. Aner jo ikke om det er "uflaks" eller noe medisinsk som har gjort slik at det ikke har gått til nå.

Kjenner veldig på det med at det er psykisk slitsomt. Vi bor i Oslo nå, men har lyst å flytte "hjem", nordover. Men der har jo "alle", både venner og slekt et eller flere barn. Så akkurat nå kjenner jeg at jeg ikke tror det er så veldig bra for oss... Blir jo å havne helt på utsiden av det sosiale, om vi kommer barnløse. Her i Oslo kjenner vi flere som ikke ønsker barn, eller ikke har fått ennå. Så da er det ikke like stort fokus på det. Og så får man jo alltid de "gode" rådene "bare slutt å tenk på det, så går det av seg selv. Slutt å stress." Jahaja, hadde det vært så enkelt...
 
Jeg har vært innom her, men har vært borte fra forum en stund.

Mannen min og jeg har vært uten prevensjon i over 7 år og prøvd av og på de siste tre av dem. Vi skulle egentlig sette igang en prosess for å få hjelp i høst, men etter en heftig vår bestemte vi oss for å utsette det til etter jul.
 
Er her. Såvidt. Er så langt nede og det blir bare tyngre og tyngre så jeg gir snart opp.
Skal ha laparoskopi i slutten av november og skjer det ikke noe umiddelbart etter det så tror jeg ikke at jeg greier mer.
 
Heisann damer!
Veldig trist at vi er så mange i samme bås, samtidig som det er «godt» at man han noen å snakke med i samme situasjon.
Her har jeg vært uten prevensjon siden juni 2016, ikke hatt en eneste positiv test iløpet av prøvetiden.
På nippen til å stupe over kanten og ned i grøften selv også med denne følelsesmessige berg og dalbanen har også en veldig krevende jobb med vanskeligstilte barn/funksjonsnedsatte barn, så dette suger all energi i tillegg til den misslykkede prøvingen

I tillegg så får seriøst alle rundt meg til det, nå er jeg snart den eneste av vennene mine som ikke har barn. Bestevennene mine går gravide nå, damer på jobben går gravide. Ingen vet at vi prøver, og føler meg bare sykt tung og trist for tiden
Og for å sette toppen på kransekaka, så har jeg legeskrekk (ja jeg vet det er tullete) og tørr ikke helt å bestille meg time for skjekk. Livredd for å få høre at jeg ikke kan få barn
 
Heihei! Jeg er også her. Har vært her av og på siden 2016, og har mer eller mindre prøvd siden da. Har ikke brukt prevensjon siden den yngste kom til verden for 7 år siden, og har vært gravid 2 ganger etter det, og mistet begge gangene. Første gangen mistet jeg 12+0, og det var et hardt slag i trynet, for å si det på den måten. Siste gangen var i april i år, og da var jeg 6+0.
Jeg har alltid slitt litt med å bli gravid, med unntak av første gangen. Da satt han i pp 4. Barn nummer to satt etter 13 pp.

Jeg har tatt opp problemet med legen, men han sier at jeg ikke vil prioriteres på grunn av alder og at jeg har to barn fra før. Jeg ønsker heller ikke et barn til så sterkt at jeg vil gå gjennom evt prøverør, så det er helt utelukket. Vi får bare se hva som skjer, og hvor lenge vi orker dette strevet.
 
Heihei! Jeg er også her. Har vært her av og på siden 2016, og har mer eller mindre prøvd siden da. Har ikke brukt prevensjon siden den yngste kom til verden for 7 år siden, og har vært gravid 2 ganger etter det, og mistet begge gangene. Første gangen mistet jeg 12+0, og det var et hardt slag i trynet, for å si det på den måten. Siste gangen var i april i år, og da var jeg 6+0.
Jeg har alltid slitt litt med å bli gravid, med unntak av første gangen. Da satt han i pp 4. Barn nummer to satt etter 13 pp.

Jeg har tatt opp problemet med legen, men han sier at jeg ikke vil prioriteres på grunn av alder og at jeg har to barn fra før. Jeg ønsker heller ikke et barn til så sterkt at jeg vil gå gjennom evt prøverør, så det er helt utelukket. Vi får bare se hva som skjer, og hvor lenge vi orker dette strevet.
Det legen din sier er jo bare tull.
Jeg er 37, har to barn og er overvektig.
Ble henvist til fertilitetsklinikk for utredning for habituell abort og har fått påvist leidenmutasjon, tett eggleder og sammenvoksinger i livmoren.
Fikk beskjed om at ivf var veien å gå.
Selv om du ikke ønsker ivf (vi skal heller ikke det) så kan en utredning være lurt.
Jeg skal operere vekk sammenvoksinger og hvis det da klaffer så får jeg støttemedikamenter og god oppfølging. :)
 
Det legen din sier er jo bare tull.
Jeg er 37, har to barn og er overvektig.
Ble henvist til fertilitetsklinikk for utredning for habituell abort og har fått påvist leidenmutasjon, tett eggleder og sammenvoksinger i livmoren.
Fikk beskjed om at ivf var veien å gå.
Selv om du ikke ønsker ivf (vi skal heller ikke det) så kan en utredning være lurt.
Jeg skal operere vekk sammenvoksinger og hvis det da klaffer så får jeg støttemedikamenter og god oppfølging. :)
Takk for tips. Jeg har tenkt at jeg skal kontakte privat gyn for råd, og en evt vei videre derfra. Er jo uansett greit å vite om ting er i orden eller ikke.
 
Jeg er her å, vært uten prevensjon siden 2014 ca . Prøvd aktivt med el monitor siden april og gått på letrozol siden juni. Vi skal til sanere med sykepleier for evt prøverør nå i januar. Gruer meg litt. Men håper at. Kanskje det skjer noe snart...
 
Tilbake her! Prøvd siden 2016 , ble gravid mot alle odds tette eggledere og det at jeg mangler en eggstokk . Men med dobbel dose femar så satt den, og lykken var ubeskrivelig, viste seg og være i uke 7 en tom fostersekk , BO . Var 8+5 i går (1.nov) og hadde hjemmeabort på cytotec.
Har ingen barn , venter på svar på henvisning på IVF
 
Har prøvd på nummer to i over et år nå. Tok siste p-sprøyte juni 17, og har opplevd to kjemiske siden da. Har time på Hausken 13.11. Og tenker at det blir innmari ålreit å få noen svar der :)
Rent psykisk er det jo en vanvittig berg-og dalbane dette her, men stort sett holder vi motet oppe med mye galgenhumor midt i all elendighet. Har en krevende jobb, og prøver å holde meg aktiv i fritden slik at det ikke er særlig rom for å grave meg ned i deg mørkeste grumset av sinnets hjørner. Med første ble jeg gravid uten å vite det, og det føles så teit at jeg ikke får det til med vilje nå. Kjemiske graviditeter viser i det minste at svømmerne når fRem, hvilket er en bekymring mindre :)
Klem og klapp til alle her inne, det er jammen ikke enkelt å stå i denne prosessen! ❤️
 
Blir 21mnd med november vi prøver på barn nr 2. Hatt 1 MA i prøvingen til nå.
Fått påvist Pcos og første syklus med hormon hjelp så føler vi endelig "får sjansen" :)
 
Jeg er innom her innimellom å leser litt. Vært prøvere siden januar 17. Henvist til kvinneklinikken, og har time 4desember...
Jeg har 2 barn fra før, og samboer har ingen.
Men jeg har fått utført et inngrep i livmora pga store blødninger for mange år siden. Det ble sagt at såfremt jeg ikke hadde blødninger,så var jeg steril. Men jeg har jevnlige blødninger, så det er et ørlite håp...

Blir spennende å høre hva dem sier og hvilken hjelp dem kan tilby oss.
I en alder av 37år så må jeg gå noen runder før vi tar et endelig valg...

Masse lykke til alle sammen ♡
 
Har prøvd siden januar 2015, så nærmer seg 4 år. Uforklarlig barnløshet er diagnosen da det ikke feiler oss noe. Ikke fått en eneste positiv graviditetstest på disse årene og er inne i vårt andre år med prøverør.
 
Har prøvd siden januar 2015, så nærmer seg 4 år. Uforklarlig barnløshet er diagnosen da det ikke feiler oss noe. Ikke fått en eneste positiv graviditetstest på disse årene og er inne i vårt andre år med prøverør.

Samma her! Uforklarlig da det ikke er noe galt med oss så, så lenge jeg ikke blir gravid nå før 15 januar boenhet tviler sterkt på siden ikke noe har skjedd før. Så blir det ett forsøk inseminasjon og prøverør etter det.... slitsomt på psyken, håper ikke engang nå disse mnd for har egentlig gitt opp å tro at det gjenoppstår egenhånd....
 
Back
Topp