Hvem er du?

[Poojenta]

Etter en heisatur for å bli gavide så gikk det. Du festet deg så fort det 8 delte egget var satt inn.

Fordi du er et IVF barn er det litt bekymring for om du i det hele tatt kommer fra oss. Vi håper sykehuset klarte å holde alle koppene riktig.

Først var jeg litt bekymret for om dette skulle gå. Så fikk vi se hjertet ditt slå i uke 5. Deretter måtte vi vente helt til uke 16 for å høre det. Det var en magisk opplevelse.

For 4 dager siden kjente jeg liv for første gang. Jeg var ikke helt sikker først, men i går ble jeg helt sikker. Dine små spark føles som bobler inni meg.

Jeg kjenner at gleden over at du skal komme blir større. Det er litt uvirkelig, men mest av alt veldig spennende å vite at du en dag skal forandre våre liv på alle mulige måter. ❤

 

[Poojenta]

Nå har du vært med på din første flyreise. Jeg tror det har gått veldig fint, og vi har opplevd Roma på vår måte.
Jeg ble litt bekymret da jeg plutselig ikke merket noe til deg, men så var du plutselig der igjen. Nå har jeg gått og trasket i flere dager. Du var nok bysset inn i en deilig søvn.

Nå er vi hjemme igjen, og det skal bli godt det også. Det er litt lettere å ta hensyn her her hjemme, enn der ute i den store verden.

 

[Poojenta]

Siden sist har du gitt mye tegn fra deg

Vi hadde en ultralyd for noen uker siden. Du var så aktiv at de slet med å ta mål av deg, og bildene er helt elendige pga at du flyttet så myr på deg. Men at det var en gutt var ikke vanskelig å se. Mamma og pappa er kjempe stolte over at alt ser bra ut. Nå må vi finne et navn til deg, det er lettere sagt enn gjort....

Mormor og morfar har vært på besøk for å se hvordan det går med oss. Mormor forsøkte å kjenne sparkene dine, men da sluttet du å sparke. Slik er det ofte meg meg og. Når jeg legger hendene på magen, slutter du å sparke.

Men på søndag fikk pappa kjenne deg. Han synes det er litt rart og skummelt, så vi får gi han litt tid.

I går kom det blod på papiet når jeg var på do. Jeg ble veldig redd og bekymret, selv om jeg burde vite at det ikke var farlig. Du hadde sparket så mye hele dagen, når det da kom blod ble jeg usikker på om du hadde sparket fordi du ikke hadde det bra. Vi var en tur på sykehuset for å kikke. Der lå en frisk og fin gutt som sprellet og koste seg

Du er ikke født enda, men jeg bekymrer meg for hvordan du har det, og jeg håper at du har det bra inni magen min.

 

[Poojenta]

Jeg synes jeg kan si at jeg kjenner deg nå. Jeg vet hvordan du reagerer på lyder, bevegelse og aktivitet. Du sparker mye, og det er ikke svake spark. Du har kjempe kraft, og jeg digger det Det er helt magisk når du holder på. I dag morges 'vekket' du meg. Jeg vet at det kommer til å være år til jeg vekker deg, men det er helt greit.

Jeg skulle ønske tiden gikk litt fortere slik at det ikke var så lenge til vi møtes på ordentlig. I mellomtiden koser pappan din og jeg meg med å få ferdig leiligheten før du kommer. Samt å finne ut hva vi skal ha i hus før du kommer.

Hvilken vogn skal du ha? Hvilken farge? Hvilken seng skal vi kjøpe? Hvordan skal vi innrede soverommet vårt slik at det blir lettest å mate deg på natten?

Det er mange ting som skal være på plass, så det er vel ok at det tar litt tid enda.. De neste syv ukene har jeg en oppgave, det er å ruge på deg. I august skal vi tilbake på jobb i noen uker før ventetiden begynner for alvor.

 

[onskedrom]

Jeg synes du skriver så nydelig [emoji7]

 

[Poojenta]

Jeg synes du skriver så nydelig [emoji7]

Tusen takk

 

[Poojenta]

Jeg gleder meg mer og mer!
Hvert spark får meg til å stoppe opp for å kjenne. Det er en en ordentlig god følelse. Det er liksom din måte å si: 'Her er jeg! Jeg vokser og blir stor, og jeg har det fint her inne'
Jeg snakker til deg mens du sparker, og ønsker at tiden går fort slik at du snart kommer

Nå har vi vært på ferie i litt over en uke. Det er ok vær, men det er mye arbeid rundt oss, så vi har våknet tidlig på morningen. Mamma har ikke sovet veldig godt, og vi har flyttet rundt på ulike soverom 5 ganger. Nå er det over. I dag orket jeg ikke mer. Jeg måtte rett og slett ta hensyn til deg og meg. Hvis ikke jeg har det bra, så blir det ikke så bra for deg heller... Arbeiderne er ferdige i dag, og vi har fått oss en god seng. Nå blir resten av ferien bra. Pappa er forsinket pga jobb, men kommer forhåpentligvis ned neste uke.

Jeg tror du merker når jeg tenker, eller snakker med pappaen din. Da kommer det spark i alle retninger. Det er fint, og koselig.

Jeg er allerede uendelig glad i deg, og i går da jeg ikke hadde kjent nor særlig spark på mange timer, måtte jeg ta noen grep for å lure de frem. I meg selv var jeg litt redd og bekymret, men for andre virket det nok ikke like stressende som det føltes for meg. Etter en liten kakebit, og ligging på siden kom de gode sparkene jeg trengte for å vite at alt var bra.

Det er litt rart å være så glad og urolig for en du ikke har møtt. Men samtidig, så deler vi ganske mye for tiden. Noe jeg ikke kommer til å venne meg til er npr du sparker meg mens jeg er på do. Akkurat det er en skøyerstrek jeg kunne klart meg uten

Du er nesten alt jeg tenker på for tiden. Alt du trenger og skal ha. God næring, utstyr og kjærlighet. Det får du også, i massevis

 

[Poojenta]

Nå er ferien vår over, og det er 6 uker med jobb før permisjonen begynner. Jeg lurer litt på hvordan det skal gå...

Det har vært en lang ferie i år, jeg synes den har vart lengre enn normalt, det er nok fordi jeg venter på deg

For noen dager siden skulle farmoren din hatt bursdag, hun hadde vært så spent på å snart få møte deg. Jeg gikk i mange år å gledet meg til å fortelle at du skulle komme, men så var hun borte før du i det hele tatt var en liten spire. Nå som det nærmer seg din ankomst synes jeg det er mer og mer trist at hun ikke får være her å bli kjent med deg. Farfaren din er her, og han gleder seg veldig til å møte deg. Han sier det ikke, men han tenker nok det samme som meg: 'farmor hadde gledet seg, og vært så stolt'. Din farmor og jeg hadde et utrolig fint forhold, og det er jeg glad for Pappa synes det er like trist som meg at farmor ikke får være her, men han sier ikke så mye om det. Det er flere jeg gjerne skulle delt deg meg, men det blir ikke alltid slik som man drømmer om. Men når du kommer har du to foreldre, en farfar en mormor og en morfar samt to oldeforeldre som er fryktelig spente. Det gjelder nok for noen av tantene og onklene dine også. Jeg vet at også noen av søskenbarna dine gleder seg masse. Spesielt en som håpet at han skulle få en fetter

Nå skal jeg bruke den siste tiden til å forberede meg på ankomsten din, og vårt nye liv. Jeg gleder meg til å se deg, jeg er så uendelig glad i deg allerede. Sparkene dine er så gode, magen min har en fin babykul og formen er foreløpig ok. Tenk at du ligger inni meg, puster vann og gjør deg klar for å komme ut i kulden

 

[Poojenta]

Nå er det ikke lenge igjen!
Det er to uker igjen å jobbe. Det har gått greit til nå, men vi har hatt noen sofadager hjemme.

Jeg merker godt når du presser deg ned i bekkenet, det er ubehagelig, men samtidig så er det litt godt å vite at det nærmer seg slutten på svangerskapet.

Jeg kjenner at det hadde vært godt å fortsatt være i god form, men jeg må innrømme at det begynner å bli tungt å bære deg inni meg. Jeg bøyer ryggen litt bakover når jeg går, det gjør at ryggen blir vond. Det gjør at vi ikke får beveget oss så mye som jeg skulle ønske.

I dag har vi vært hjemme fra jobb pga en natt full av kynnere som vekket meg hele tiden. Fordi jeg ikke klarer å sitte stille hele dagen, så har vaskemaskina hatt noen runder i dag. Nusselige små sokker og klær henger nå til tørk, klare for å bli brukt.

Denne uken skal vi også kjøpe en kommode til deg sånn at du har et sted å ha klær og diverse ting du kommer til å trenge.

Sengen din har kommet inn på soverommet. Mamma og pappa begynnet å bli klare, men det er som du skjønner enda litt småplukk igjen. Vi føler at vi har god tid, men det er ikke helt sikkert at det er så mange ukene til du er her. Jeg krysser fingrene for at vi får noen avslappende dager i permisjon før du melder din ankomst. Det er fint om du kommer før november.

Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig nå, samtidig som jeg er litt nervøs for det som venter. Jeg håper, og tror at vi i sammen skal finne ut av ting

 

[Poojenta]

Nå har vi begynt permisjonstiden. Vi karte å jobbe 100% helt til permisjonsstart ÷ 5 sykedager. Vi har vært flinke!

Nå skal vi bare vente på at du skal komme. Jeg tror ikke du kommer før du må, og i mellomtiden skal jeg få tiden til å gå.. Det har ikke helt gått opp for meg at jeg tilslutt skal sitte igjen med en liten baby i armene, men jeg skjønner det vel når du blir lagt der.

I morgen har pappa bursdag, så da blir det baking og matlaging på oss. I dag skal vi gjøre litt klart. Støvtørk og støvsuging. Planen for hva som skal bakes/lages for å fylle frysen er klar. Så har vi noe å gjøre når vi venter og været et elendig....

Du er fortsatt aktiv, i går sparket du pappa når han la kinnet på magen. Vi har kjøpt videokamera, og pappa filmer oss flittig. Han synes det er veldig gøy, men jeg liker egentlig ikke å bli filmet. Men for din skyld så lar jeg han få holde på...

Du er fortsatt snill, og det er ingen tissing på natten, bare mye på dagtid. Det går bra Du er en tøysegutt, og nå er alt klart for at du skal komme ut av magen.

Sist uke var mamma og pappa på fødselsforberedende samtale og sise ultralyd. Pappa er ikke så glad i sykehus og blod, så vi er enige om at han gjør det han er komfortabel med under fødsel. Og på ultralyden ble ci enige om at du kan få bli født vaginalt. Det er mamma veldig glad for samtidig som det skremmer meg litt at en baby på ca 4000g skal ut av en liten åpning, men det bør vel helst gå bra. Det er jo også en mulighet for at legen har regnet feil på vekten din...

Vi fikk også bilde av deg på ultralyden, vårt første 3d bilde av deg. Du er så nydelig. Farfar sier at du ligner på pappaen din, jeg ser ikke så mange likheter, men du ser ut som en baby. Du ligner nok mest på pappaen din, men der er nok noen trekk fra mamma og

Pappa knytter seg mer og mer til deg. Mamma har blitt kjent med deg for lenge siden, pappa koser mer med deg nå. Han kysser magen farvel hver morgen før han reiser på jobb, det er veldig koselig. Han gleder seg til du kommer, det gjør mamma også. Det er ikke lenge igjen nå, maks 5 uker til du snur opp ned på vår verden

 

[Poojenta]

I dag har vi vært på vår siste jordmorkontroll, for i dag er det termin! Jordmor er veldig fornøyd med både deg og meg, det synes jeg er fint

Før vi gikk fikk vi med oss en time på sykehuset til overtidskontroll, hvis du er inne så lenge. Nå tror både pappa, jeg og jordmor at du er ute i løpet av uken.

Både pappa og jeg er veldig spent på å møte deg nå. Pappa venter på deg hver dag, og han ringer hjem fra jobb for å sjekke om du har gitt noen tegn til å komme ut. Nå er vi der snart. Kroppen min gir fler og fler tegn til at du er på vei ut, det er fint å følge med på, samtidig som det er litt skummelt.

At du snart er her fyller meg med mange følelser: spent, redd, lykkelig og rørt. Tenk at snart er lille gutten vår her. Jeg håper at din vei ut til denne verden blir fin og at det går bra med deg. At mamma får vondt, det gjør ikke noe, men la det ikke skje noe med deg

 

[Poojenta]

Du var en treiging. Som vi ventet.... Termindagen kom og gikk. Jeg hadde time hos jordmor på termindagen. Vi snakket om alt som skjedde i kroppen min, og hun var ganske sikker på at du ble født ila uken. Men det ble du ikke.. Det gikk ni dager over termin og vi dro på overtidskontroll på sykehuset. Legen så at alt var fint og sendte oss hjem igjen med time for igangsetting tre dager senere (i tilfelle du fortsatt ikke var kommet). Jeg hadde forbredt meg på å gå til max, men nå var jeg utålmodig. Pappa spurte hver dag før han gikk på jobb 'Skjer det noe i dag?' 'Nei, det tror jeg ikke' svartr jeg da. Pappa tok bilen til jobb slik at han skulle komme raskt hjem hvis jeg ringte. Jeg ringte aldri.

Så kom dagen vi hadde time til igangsetting. Først måtte jeg ta ctg, der var det noe som slo ut, men de mente de ikke var sterke nok som rier (de var ikke vonde heller). Legen tok en kikk, det var 1 cm åpning, men ingen tegn til at det var så mye på gang. Jeg fikk ballongkateter, det var vondt i starten, men så kom vi hjem, og jeg sovnet en liten stund. Da jeg gikk på do falt ballongen ut. Det var i fem tiden, så nå måtte vi ringe sykehuset. Vi kom opp, det ble tatt en ny ctg sjekk, samme utfallet som tidligere på dagen, for svake til å være rier. Nå var det en jordmor som tok undersøkelsen i underlivet. Ballongen hadde hatt effekt, det var nå 3 cm åpning og jeg ble sendt til føden for å ta vannet. Vi hadde en liten samtale med jordmor om ønsker for fødselen, hun var enig, men beklaget at jeg ikke kunne få sitte i badekar pga igangsetting. Du måtte få elektrode på hodet slik at de kunne følge med på deg.

Så kom legen. Pappa og jeg fikk klar beskjed om at å ta vannet ikke var som på film. Men det fosset ut! Det kom først ca en liter, så flyttet du på hodet, da kom det en liter til. Det skjedde enda en gang. Jordmor anslo at det måtte minst være 3l vann. Magen sank, og vi var enige om at så stor som legene anslo kunne du ikke være. Du var i alle fall ikke over 4 kg.
'Riene' ble fortsatt ikke vonde, det var lite tegn til at det tok seg opp. Det var vaktskifte og en ny jordmor kom inn.

Vi så an situasjonen litt, åpningen økte litt, men det var ikke tilfredstillende. Hun bestemte at vi måtte til med drypp. Det tok bare en halvtime før de hadde effekt. Riene kom, det var litt vondt, men jeg følte meg trygg og pustet meg igjennom de. Etter noe som føltes som en time (var vel 6) var vi oppe i 10 cm. Nå kom pressriene. Jeg ble bedt om å ikke presse, men det var umulig å ikke presse litt... Så fikk jeg lov til å sette igang. Etter 4-5 pressrier var du ute. Jeg fikk en gang spørsmålet om jeg ville kjenne på hodet ditt, 'nei' sa jeg, 'jeg vil ha han ut'. Vel ute ble du sjekket litt av jordmødrene før du kom opp på brystet mitt. Du var helt perfekt!

Du lå på brystet mitt og kneket. Du hadde nydelige små øyne og var så skjør, men likevel løftet du hodet ditt fra brystkassen min. Pappa stod å kikket pp det lille vidunderet. Vi fikk hjelp og veiledning første gang du ble lagt til for å drikke, du tok ordetlig tak, men spørs om det var så mye som kom ut. Vi ble liggende på fødestuen i et par timer før vi fikk dra opp på barsel.

Pappa og jeg var så uendelig stolte. Tenkt at vi hadde laget noe så fint! Tenkt at det var mulig å få til dette, selv om vi hadde måttet kjøre på med nesespray og sprøyter og uendelig mange besøk på sykehuset for å følge med.

Når jeg nå skriver dette er det allerede ett år siden du (som et tre dagers embryo) ble plassert i magen min. Jeg blir helt rørt, og uendelig glad for at det er mulig. I dag er du en liten pjokk på 12 uker som smiler hele dagen, snur deg fra mage til rygg og fra rygg til mage. Du prater og prater, liker sang og musikk og du elsker å få kose litt med mamma og pappa. Vi elsker å få kose litt med deg og, og smilen dine er de fineste tannløse smilene vi noen gang har sett