Hva ville du ha gjort?

Litjmora

Forumet er livet
Assistert-jentene
Himmelbarn
Aprilspirene 2024❤️
Hei.
Prøver å sortere litt tanker i denne evige IVF karusellen. Etter 5 graviditeter der alle endte i MA og 4 av dem var spontane graviditeter så er det ikke lett å skulle tenke seg til hva som er best valg her og nå.
Har nettopp hadd en lapraskopi med sanering ifm endometriose og har da vært nedregulert med procren depot på forhånd. De tok også en gjennomskylling av livmor og eggledere samtidig. Har 2 embryo på frys, og kan sette inn i styrt syklus etter jeg har hatt 2 menstruasjoner.
Så her er alternativene mine

1. Forsette med nedregulering (synarela) lenge nok til å utsette første eggløsning slik at mannen rekker å komme hjem fra sjøen i midten av mai, og håpe på at spiren sitter. Om det ikke går så har vi en eggløsning til i Juni på egen hånd før han drar, men da er det ikke sikkert vi rekker innsett før de tar sommerferie på IVF avdelingen. Har da potensielt 2 embryo klare til høsten.

2. Ikke forsette med nedregulering og ha innsett i midten av Juni uten å forsøke selv først. Om det ikke går så har vi enda et embryo vi kan sette inn i høst.

Legen sa det var veldig gode sjanser for å bli gravid de neste 6 mnd etter min operasjon.
Det jeg tenker mest på er frykten for at eggene mine er blitt så dårlige at det ikke er noe vits å prøve selv lenger, og at jeg kanskje nok engang skal klare å bli gravid på egen hånd bare for at det ender opp enda en MA.


Tanker og meninger tas imot med takk :Heartred
 
Last edited:
Jeg tror jeg hadde prøvd de to mnd i mellomtiden selv..
 
Åh vanskelig altså. Hvordan stiller dere til et nytt uttak? Ikke at det nødvendigvis har noe å si, men kanskje mentalt siden du tenker på eggkvalitet? Jeg ville prøvd selv siden sanering gir bedre sjanser og det ikke er store forskjellen på ett innsett før sommeren eller ei, på de 6 mnd dere har fått som "fordel". Prøv nå, og så har dere innsettene k aug-sept ved behov. Lykke til :-)
 
Åh vanskelig altså. Hvordan stiller dere til et nytt uttak? Ikke at det nødvendigvis har noe å si, men kanskje mentalt siden du tenker på eggkvalitet? Jeg ville prøvd selv siden sanering gir bedre sjanser og det ikke er store forskjellen på ett innsett før sommeren eller ei, på de 6 mnd dere har fått som "fordel". Prøv nå, og så har dere innsettene k aug-sept ved behov. Lykke til :)
Vi har bestemt oss for å ikke ha flere uttak. De to siste på frys blir våre siste IVF forsøk.
Takk for lykkeønskninger :Heartred
 
Hei.
Prøver å sortere litt tanker i denne evige IVF karusellen. Etter 5 graviditeter der alle endte i MA og 4 av dem var spontane graviditeter så er det ikke lett å skulle tenke seg til hva som er best valg her og nå.
Har nettopp hadd en lapraskopi med sanering ifm endometriose og har da vært nedregulert med procren depot på forhånd. De tok også en gjennomskylling av livmor og eggledere samtidig. Har 2 embryo på frys, og kan sette inn i styrt syklus etter jeg har hatt 2 menstruasjoner.
Så her er alternativene mine

1. Forsette med nedregulering (synarela) lenge nok til å utsette første eggløsning slik at mannen rekker å komme hjem fra sjøen i midten av mai, og håpe på at spiren sitter. Om det ikke går så har vi en eggløsning til i Juni på egen hånd før han drar, men da er det ikke sikkert vi rekker innsett før de tar sommerferie på IVF avdelingen. Har da potensielt 2 embryo klare til høsten.

2. Ikke forsette med nedregulering og ha innsett i midten av Juni uten å forsøke selv først. Om det ikke går så har vi enda et embryo vi kan sette inn i høst.

Legen sa det var veldig gode sjanser for å bli gravid de neste 6 mnd etter min operasjon.
Det jeg tenker mest på er frykten for at eggene mine er blitt så dårlige at det ikke er noe vits å prøve selv lenger, og at jeg kanskje nok engang skal klare å bli gravid på egen hånd bare for at det ender opp i nok en MA.


Tanker og meninger tas imot med takk :Heartred
Har ingen gode råd, men godt legen har troen på de neste 6 månedene og håper du klarer å ha motet oppe :Heartred Jeg har ‘’bare’’ 3 aborter bak meg og prøver å tenke at en abort mer er en mindre mot baby. Om jeg klarer å tenke sånn etter flere aborter vet jeg ikke… håper for deg og sender deg mange styrkeklemmer på veien:love7:Heartbigred Du er sterk:Heartbigred:Heartbigred
 
Vi har bestemt oss for å ikke ha flere uttak. De to siste på frys blir våre siste IVF forsøk.
Takk for lykkeønskninger :Heartred
Da ville jeg uten tvil valgt å vente med innsett :-) dere har tross alt fått det til en del ganger naturlig og eggene på frys ligger der mot slutten av "vinduet" dere har fått. Lykke til ❤️
 
Jeg ville prøvd på egenhånd
Eggene på frys er nå der uansett
Ettersom dere klarer å bli gravide på en naturlig måte og har en noenlunde regelmessig sexliv
Da jeg søkte second opinion høsten 2021, så sa fertilitetslegen den gang: hvorfor ikke prøve på egenhånd? Sjansene var jo like store/små som ved IVF. Hos oss var det jobbene og høyst uregelmessig samliv, samt ingen tid å miste som førte oss til IVF klinikkene.
Hos dere tenker jeg kan det fortsatt klaffe på en naturlig måte, selv med flere tap i anamnese. Og ekstra egg via IVF - det er jo bare bra bonus det.

Får jeg spørre hvorfor dere vil ikke lenger gå IVF ruten?

Jeg er nettopp ferdige med han #2, og tenker allerede på om jeg eventuelt ville vurdert #3 også? Psykisk ville jeg taklet flere IVF runder bedre denne gangen ettersom jeg kan også falle til ro med to barn. Økonomisk blir det vanskeligere nå, grunnet mindre jobb, sunket inntekt og mye dårligere odds når jeg blir 43.

Blir interessant å lese ditt svar.
 
Jeg ville prøvd på egenhånd
Eggene på frys er nå der uansett
Ettersom dere klarer å bli gravide på en naturlig måte og har en noenlunde regelmessig sexliv
Da jeg søkte second opinion høsten 2021, så sa fertilitetslegen den gang: hvorfor ikke prøve på egenhånd? Sjansene var jo like store/små som ved IVF. Hos oss var det jobbene og høyst uregelmessig samliv, samt ingen tid å miste som førte oss til IVF klinikkene.
Hos dere tenker jeg kan det fortsatt klaffe på en naturlig måte, selv med flere tap i anamnese. Og ekstra egg via IVF - det er jo bare bra bonus det.

Får jeg spørre hvorfor dere vil ikke lenger gå IVF ruten?

Jeg er nettopp ferdige med han #2, og tenker allerede på om jeg eventuelt ville vurdert #3 også? Psykisk ville jeg taklet flere IVF runder bedre denne gangen ettersom jeg kan også falle til ro med to barn. Økonomisk blir det vanskeligere nå, grunnet mindre jobb, sunket inntekt og mye dårligere odds når jeg blir 43.

Blir interessant å lese ditt svar.
Hei Lysi :Heartred
Jeg har startet på synarela så nå prøver vi selv frem til høsten. Som du sier så er jo sjansen der for graviditet, så da peiser vi på litt selv. Kan vel kanskje kalle det siste krampetak fra oss. Vi har bestemt oss for å stoppe rett og slett fordi litt over 3 år med søskenforsøk og alle aborter har satt sitt spor i vår mentale helse. Vi er begge sliten og ønsker å sette en strek, finne ut hvordan vi kan best leve med det ene fantastiske barnet vi har fått. For vi er jo tross alt en av de heldige som har fått et barn (etter 4 års forsøk der også). Føler at livet de siste 7 årene har handlet mye om IVF, så nå har vi bestemt at vi prøver selv til høsten, eventuelt setter inn våre 2 på frys. Og blir det ingen baby etter det så kaster jeg alt av eggløsningstester, graviditetestester og vi slutter å prøve.
Og alder har jo også noe å si, jeg blir 43 til høsten og kjenner at jeg nærmer meg grensa for min egen del.

Selv om jeg så inderlig vil gi mitt barn et søsken og jeg kjenner at det blir ufattelig tungt å sette den streken, så klarer jeg samtidig ikke mere av denne karusellen. Jeg har gitt mitt alt og litt til, og nå vil jeg prøve å leve litt også.
 
Hei Lysi :Heartred
Jeg har startet på synarela så nå prøver vi selv frem til høsten. Som du sier så er jo sjansen der for graviditet, så da peiser vi på litt selv. Kan vel kanskje kalle det siste krampetak fra oss. Vi har bestemt oss for å stoppe rett og slett fordi litt over 3 år med søskenforsøk og alle aborter har satt sitt spor i vår mentale helse. Vi er begge sliten og ønsker å sette en strek, finne ut hvordan vi kan best leve med det ene fantastiske barnet vi har fått. For vi er jo tross alt en av de heldige som har fått et barn (etter 4 års forsøk der også). Føler at livet de siste 7 årene har handlet mye om IVF, så nå har vi bestemt at vi prøver selv til høsten, eventuelt setter inn våre 2 på frys. Og blir det ingen baby etter det så kaster jeg alt av eggløsningstester, graviditetestester og vi slutter å prøve.
Og alder har jo også noe å si, jeg blir 43 til høsten og kjenner at jeg nærmer meg grensa for min egen del.

Selv om jeg så inderlig vil gi mitt barn et søsken og jeg kjenner at det blir ufattelig tungt å sette den streken, så klarer jeg samtidig ikke mere av denne karusellen. Jeg har gitt mitt alt og litt til, og nå vil jeg prøve å leve litt også.
Takk for ærlig svar!
Det er jo det det handler om - å leve godt med de valgene man tar.
Skjønner alt du skriver veldig godt.
Det blir bra uansett!
Bare husk å skrive her en gang du faktisk FÅR den baby du ønsker deg
Selv når dere sluttet å prøve på den måten dere har gjort de siste årene, og bare lever. Det er som regel da miraklene skjer - når man venter de minst.
Jeg heier på dere uansett!!!
 
Back
Topp