Lykketroll<3
Betatt av forumet
Hei!
Jeg er førstegangs gravid og har type 1 diabetes i tillegg. Dette gjør det til et mer komplisert svangerskap. Håper noen her med samme sykdom kunne være interessert i å gi meg respons på innlegget mitt.
Jeg er i uke 5+4 av svangerskapet, og det merkes allerede veldig på kroppen. Jeg har lite energi og overskudd til å fungere normalt. Jeg er konstant trøtt hele tiden, opplever svimmelhetsanfall (i verste fall når jeg er ute og kjører bil), og jeg blir naturligvis fort sliten. Ikke minst blir jeg veldig sliten av å få til et samspill mellom svangerskapet og min diabetes. Det er blitt en hard kamp om å regulere blodsukkeret. Et godt regulert blodsukker er jo viktig under svangerskapet, og jeg sliter veldig med å tilstrebe gode blodsukkerverdier. Jeg har vært til diabetessykepleier opptil flere ganger og fått økt basaldosene, men med liten virkning. Kun ørsmå forskjeller. Jeg har også mangedoblet insulindosene mine til måltidene, og jeg tar veldig mye ekstra insulin utenom måltider for å senke blodsukkeret. Fortsatt sliter jeg med å holde gode blodsukkerverdier. Jeg er også nøye med hva jeg spiser. Dette blir jeg i hvert fall veldig sliten av. Blodsukkeret har vært mye over 10 mmol/l den siste tiden, og som sagt kjemper jeg hardt for å få til gode verdier. Helst burde jeg jo være et sted mellom 4 og 7 i blodsukker for den som ikke vet det.
Jeg tenker veldig på arbeidssituasjonen min. Mine nærmeste mener jeg bør sykmelde meg nå i første del av svangerskapet. Også min diabetessykepleier mener at det kan være lurt å sykmelde meg ut året i første omgang, med tanke på at jeg trenger å få orden på blodsukkeret mitt. Jeg er egentlig enig, for jeg ser ikke for meg at jeg har overskudd til å fungere både hjemme og på jobb. Men så har jeg også veldig dårlig samvittighet i forhold til jobben. Jeg begynte i et vikariat i august i 50% stilling, og den utgår nå i januar. I høst har jeg vært en del sykmeldt pga. ulike årsaker, og det føles som om jeg har vært mer sykmeldt enn jeg har vært på jobb. Jeg er nå nesten litt redd for å sykmelde meg mer, med tanke på at jeg allerede har vært en del sykmeldt til nå. Jeg er rett og slett redd for hvilket inntrykk og reaksjoner arbeidsgiveren vil få. Men som mine nærmeste sier - jeg må tenke på helsa mi. Nå har jeg også et liv til som jeg har ansvar for, og da er det i hvert fall klart at jeg må ta hensyn til kroppen.
Dette føles så vanskelig, men i grunnen er det ganske enkelt. Jeg bør ta hensyn til det svangerskapet som jeg nå skal gjennom, men bekymringene mine i forhold til jobben setter en stopper.
Hva ville du ha gjort?
Jeg er førstegangs gravid og har type 1 diabetes i tillegg. Dette gjør det til et mer komplisert svangerskap. Håper noen her med samme sykdom kunne være interessert i å gi meg respons på innlegget mitt.
Jeg er i uke 5+4 av svangerskapet, og det merkes allerede veldig på kroppen. Jeg har lite energi og overskudd til å fungere normalt. Jeg er konstant trøtt hele tiden, opplever svimmelhetsanfall (i verste fall når jeg er ute og kjører bil), og jeg blir naturligvis fort sliten. Ikke minst blir jeg veldig sliten av å få til et samspill mellom svangerskapet og min diabetes. Det er blitt en hard kamp om å regulere blodsukkeret. Et godt regulert blodsukker er jo viktig under svangerskapet, og jeg sliter veldig med å tilstrebe gode blodsukkerverdier. Jeg har vært til diabetessykepleier opptil flere ganger og fått økt basaldosene, men med liten virkning. Kun ørsmå forskjeller. Jeg har også mangedoblet insulindosene mine til måltidene, og jeg tar veldig mye ekstra insulin utenom måltider for å senke blodsukkeret. Fortsatt sliter jeg med å holde gode blodsukkerverdier. Jeg er også nøye med hva jeg spiser. Dette blir jeg i hvert fall veldig sliten av. Blodsukkeret har vært mye over 10 mmol/l den siste tiden, og som sagt kjemper jeg hardt for å få til gode verdier. Helst burde jeg jo være et sted mellom 4 og 7 i blodsukker for den som ikke vet det.
Jeg tenker veldig på arbeidssituasjonen min. Mine nærmeste mener jeg bør sykmelde meg nå i første del av svangerskapet. Også min diabetessykepleier mener at det kan være lurt å sykmelde meg ut året i første omgang, med tanke på at jeg trenger å få orden på blodsukkeret mitt. Jeg er egentlig enig, for jeg ser ikke for meg at jeg har overskudd til å fungere både hjemme og på jobb. Men så har jeg også veldig dårlig samvittighet i forhold til jobben. Jeg begynte i et vikariat i august i 50% stilling, og den utgår nå i januar. I høst har jeg vært en del sykmeldt pga. ulike årsaker, og det føles som om jeg har vært mer sykmeldt enn jeg har vært på jobb. Jeg er nå nesten litt redd for å sykmelde meg mer, med tanke på at jeg allerede har vært en del sykmeldt til nå. Jeg er rett og slett redd for hvilket inntrykk og reaksjoner arbeidsgiveren vil få. Men som mine nærmeste sier - jeg må tenke på helsa mi. Nå har jeg også et liv til som jeg har ansvar for, og da er det i hvert fall klart at jeg må ta hensyn til kroppen.
Dette føles så vanskelig, men i grunnen er det ganske enkelt. Jeg bør ta hensyn til det svangerskapet som jeg nå skal gjennom, men bekymringene mine i forhold til jobben setter en stopper.
Hva ville du ha gjort?
håper alt ordner seg 
