Hva ville du gjort?

Lille_frosk

Lille_frosk

Glad i forumet
Dersom du var vitne til en veldig ubehagelig situasjon for et barn i barnehagen/klassen til barnet ditt hvor situasjonen var svært ydmykende for barnet?

Jeg opplevde det i dag og tankene i kveld kverner mye rundt dette barnet. Jeg kjente det var så ubehagelig, at jeg trakk meg unna garderoben. Jeg kjenner ikke barnet eller foreldrene så turte ikke si fra heller.

Jeg vil ikke utdype situasjonen mer enn dette. Men hva ville du gjort når du blir så berørt over måten barnet ble behandlet på at du har en vond klump i magen?
 
Det kommer jo helt an på hva det er da, vanskelig å svare på når man ikke vet noe mer
 
Det var mellom forelder og barn.
 
Kengu skrev:
Det kommer jo helt an på hva det er da, vanskelig å svare på når man ikke vet noe mer
Klikk for å utvide …
Det forstår jeg, men er så redd foreldren er på BV og kjenner seg igjen.
 
Du kan alltids snakke med lærer om det, og det går også å ringe barnevern anonymt å høre om råd hvis det var såpass alvorlig :)

Men, første tips er å prate med skolen!
 
Litt vanskelig å vite, når jeg ikke ve t hva som skjedd. Men ta en prat med bhg eller skolen?
 
Det ja jo ha skjedd noe på forhånd som du ikke vet, men kan jo si fra til lærer kanskje
 
Jeg forstår det er skjedd noe i forkant av hendelsen. Men INGEN barn skal snakkes så ydmykende til uansett. Eneste jeg tenker i kveld er hvordan har barnet det nå?

En ting er å kjefte osv. men noe annet er dette som skjedde nå. Men personellet som også var i nærheten under hendelsen jobbet som vanlig og virket ikke til å reagere. Mulig jeg er hormonell og slikt pga jeg er gravid i uke 34. Men nåde den som hadde sagt enkelte ting som ble sagt til dette barnet! Jeg er sjokkert rett og slett.
 
Kanskje litt inspirert av "hvem bryr seg" her, men liker å Tro at jeg skal være flinkere på å si ifra om jeg opplever slikt! Det skumleste scenariet er foreldre mot barn dog... Men tror jeg ville kommentert at jeg syntes det var upassende og om det var en spesiell grunn til å opptre slik, og ta det derifra.
 
HAdde tatt det opp med dem som jobber der. Enten pedagogisk leder i bhg eller klasseforstander/hs på skolen.

Hvis det er så gale, så hadde jeg ikke klart å overse det.
 
Ville sagt fra til lærerne om hva du tenker om det, ettersom de var til stede og ikke så til å reagere. Er det veldig ille kan du jo ta kontakt med barnevernet. Det skal ikke så alt for mye til for å øke sjangsene for at et barn utvikler problemer senere i livet, samt at barnet mest sannsynlig ikke hadde det noe godt der og da og lenge etterpå :(
 
Jeg skjønner godt at det er vanskelig å si noe der og da, hadde kanskje ikke turt selv...

MEN:
Noen tanker vi har jobbet mye med i bhg jeg jobber i, den kan ikke helt sammenlignes men dog:

- Hvordan lærer barn å stå opp for seg selv og hverandre mot feks mobbing hvis de ikke ser at vi voksne gjør det?

- Hvem er det vi voksne er til for? Andre voksne eller barn? Hvem er det vi vil beskytte? Den voksne som utøver makt over barn og ødelegger selvbilde og selvfølelse, eller vil vi stå opp for barn og bygge dem opp??

- Hvordan skal barn stole på voksne hvis de aldri føler at voksne støtter dem men bare tråkker dem ned? Innbyr det til å tørre å åpne seg og fortelle hvordan man egentlig har det?

- kan man trekke tråder videre til feks programmer som sykt perfekt? Er det barn med angst vi skaper ved å ikke stå opp for dem?

Jeg mener at vi bør bli flinkere til å gripe inn i ting vi reagerer på selv. Hadde du likt å bli snakket til/behandlet på samme måte? Hvordan ville du følt deg?
Jeg hadde ikke funnet meg i det, så hvorfor må barn finne seg i det?
 
Klatremus Lillemann skrev:
Jeg skjønner godt at det er vanskelig å si noe der og da, hadde kanskje ikke turt selv...

MEN:
Noen tanker vi har jobbet mye med i bhg jeg jobber i, den kan ikke helt sammenlignes men dog:

- Hvordan lærer barn å stå opp for seg selv og hverandre mot feks mobbing hvis de ikke ser at vi voksne gjør det?

- Hvem er det vi voksne er til for? Andre voksne eller barn? Hvem er det vi vil beskytte? Den voksne som utøver makt over barn og ødelegger selvbilde og selvfølelse, eller vil vi stå opp for barn og bygge dem opp??

- Hvordan skal barn stole på voksne hvis de aldri føler at voksne støtter dem men bare tråkker dem ned? Innbyr det til å tørre å åpne seg og fortelle hvordan man egentlig har det?

- kan man trekke tråder videre til feks programmer som sykt perfekt? Er det barn med angst vi skaper ved å ikke stå opp for dem?

Jeg mener at vi bør bli flinkere til å gripe inn i ting vi reagerer på selv. Hadde du likt å bli snakket til/behandlet på samme måte? Hvordan ville du følt deg?
Jeg hadde ikke funnet meg i det, så hvorfor må barn finne seg i det?
Klikk for å utvide …
Takk. Nei jeg hadde også blitt forbannet om noen oppførte seg slik ovenfor MITT barn. Men årsaken til at jeg ikke grep inn? For feig og fordi jeg ikke helt visste hva jeg skulle si.
 
Lille_frosk skrev:
Takk. Nei jeg hadde også blitt forbannet om noen oppførte seg slik ovenfor MITT barn. Men årsaken til at jeg ikke grep inn? For feig og fordi jeg ikke helt visste hva jeg skulle si.
Klikk for å utvide …
Mente ikke noe negativt til deg ;-)

Jeg snakket ganske generelt her.

Det er noe som jeg har begynt å engasjere meg veldig i om dagen, og det er noe jeg synes vi voksne må skjerpe oss på og bli tøffere til å gjøre ;-)
 
Ta det opp med barnehagen. De kjenner både barn og foreldre, så de kan ta en avgjørelse ift hva sommkan gjøres ;) skjønner det var ubehagelig...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp