Vi ble spurt om å være faddere til sønnen av en venninne av meg... Vi var gode venninner for mange år siden, man har mistet mye av kontakten iløpet av årene. Har hatt litt mere kontakt de to siste årene, men stort sett på mitt initiativ. Jeg hadde aldri trodd at hun skulle spørre oss, og vi fikk ikke til å si nei heller... Nå tror jeg hun forventer/ tror at vi kommer til å spørre dem om det samme...men er veldig usikker på om vi vil....all kontakt skjer stort sett på vårt initiativ.... Hva ville dere gjort??? Kanskje det blir bedre kontakt nå da??? Syns dette er veldig vanskelig!!!
Hva ville du gjort???
- Trådstarter moj
- Opprettet
Mammatilsnarttre
Elsker forumet
Jeg syns IKKE man skal be noen om å være fadder bare fordi de har spurt dere og dere føler at dere på mange måter må gjøre det. Har tenkt masse over dette selv, da vi kommer til å havne i en lignende situasjon. Broren til mannen ba mannen være fadder for deres sønn, men vi er ALDRI med dem av den enkle grunn at alt de gjør er å prate dritt om oss til andre, og om andre til oss osv. Vi har ingen god kjemi og vi orker ikke strebe etter det uoppnåelige lenger. Føles helt feil for meg at broren til mannen skal være fadder for vårt barn, når det er mange andre jeg vet vil ha en mye større betydning i barnets liv. Det som kommer av prat pga det får vi bare forberede oss på og ha klart det godt svar 
Er ikke helt sånn her da... Vi har jo god kjemi når vi er sammen med dem, og hun var min beste venninne i mange år. Men vi har på en måte vokst fra hverandre, men "prøver" å finne hverandre igjen...syns det er skikkelig vanskelig dette...ønsker jo det beste for snuppa mi og er redd de ikke kommer til å "være" der nok for henne;/ faddere til eldste snuppa har vi masse kontakt med, og har jo lyst til at det skal være sånn nå også...
