Hva ville du gjort?

Matheo`s mamma

Elsker forumet
Jeg er mamma til en herlig gutt på 8 år, Benjamin. Han er utrolig omsorgsfull, godhjerta og snill. Veldig smart gutt.[:)]
Men han har adhd, og kan være ekstremt krevende.
 Har skrevet om han før her på bv, men det er ikke sikkert folk husker.
Han kan være veldig aggeresiv, og har et voldsomt temperament.
I det siste har han vist stor fremgang når det gjelder det faglige på skolen, mye takket være at han har fått egen spesialpedagog, og assistent. Dette er jeg veldig glad for[:)]
Men jeg ser en negativ utvikling når det kommer til dette med adferd. Han er mer aggresiv mot lærere, og assistenter enn før. Han slår seg vrang, nekter å gjøre skolearbeid, stikker av i timene, springer rundt i gangene. Slår, sparker osv. dersom noen prøver å ta ham eller holde han fast. Han får panikk rett og slett!
Føler at skolen ikke har helt kontroll på ham, tror ikke de takler han på rett måte. Hjemme har adferden hans blitt 1000 ganger bedre, vi har blitt mye mer konsekvente, og rolige. Vi prøver å være i forkant av utbruddene, og dermed unngår vi de verste konfliktene. Dersom han allikevel skulle få et "utbrudd" hjemme, så lar vi han være i fred. Jeg er tilstede dersom han vil det, men vil han at jeg skal gå så gjør jeg det. Han løper som regel på rommet sitt frivillig. Der får han rase fra seg, og så tar vi en rolig prat etterpå. Jeg vil at han skal føle seg forstått. "Det bobler over inni meg, mamma" sier han selv.

Han har sagt til meg at han har sloss med en av assistentene sine... Sloss... Det syns jeg hørtes rart ut, så jeg tok det opp med læreren. Hun sa at han hadde vært sint, og slått assistenen. Mer enn det var det ikke(sa hun).
Etter denne episoden har jeg spurt Benjamin om det er noe han vil fortelle, han må ikke være redd for å si ting til meg.
"Neida, det er ingenting." sier han.

Men i går kom en av assistentene til meg på parkeringsplassen på skolen, og fortalte at hun og Benjamin hadde hatt et par episoder. Hun er ei eldre dame.
Bl.a en episode der Benjamin ville slå av datamaskinen sin på feil måte(bare trykke på av-knappen). Det fikk han ikke lov til, og ble da rasende. Lå på gulvet og raste. Assistenten hadde tatt et bein på hver side av Benjamin og holdt han der i et fast grep i minst 5 minutter sa hun. Lenge var det ordet hun selv brukte.... Benjamin hadde prøvt å komme seg løs, og til slutt hadde han bare gitt opp i utmattelse. Han gråt hysterisk hele tiden.

Er ikke dette feil metode? Har en assisten lov til dette her?
Hadde det vært hjemme så hadde jeg slått av PCen på rett måte, og deretter hadde jeg gått der i fra, eller latt han gå der i fra. Hadde aldri holdt han fast på den måten. Han hater å bli holdt fast, og det skjønner jeg godt. Hadde ikke likt det jeg heller!
Benjamin forteller meg at han fikk vondt, og at assistenten hadde på seg fjellsko som hun trykte hardt mot siden hans. [:(]
Han forteller at hun bruker å knipe hånden hans hardt, og at dersom han gråter så sier hun: "JA, BARE GRIN!" Hvem er det som sier sånt til et barn som gråter da?


Setter pris på at hun fortalte meg det, men er usikker på om hun sa det kun for at hun visste at benjamin kom til å ta det opp med meg.
Jeg sa iallefall til henne at hun kommer ingen vei med å holde ham fast, hun må la han få alenetid dersom han blir sint. Hun virket ikke enig for å si det sånn...

Hva hadde du gjort?
Tatt kontakt med lærer/rektor/PPT? Overreagerer jeg?
Vet ikke hva jeg skal gjøre... Ekkel situasjon å være i. Vil ikke at det skal bli konfikt mellom oss og skolen.

Er så utrolig redd for at Benjamin skal bli uglesett av andre lærere/ass. på skolen. Det er jo ikke hans feil at han er født med denne forbanna sykdommen... Vil ikke at han skal bli klassens sorte får, noe jeg føler at han kanskje allerede har blitt...

Ble langt dette her, takk for at du tok deg tid[:)]
 
Først vil jeg si at det høres ut som at dere gjør det veldig riktig hjemme! Også tenker jeg at det var godt å lese alt det fine du skriver om gutten din, slik at han ikke "blir" sykdommen sin, men heller får være en fin gutt som tilfeldigvis har en sykdom som kan gjøre ting vanskelig. [:)]

Jeg ville garantert tatt opp den episoden med skolen (eventuelt ansvarsgruppa, om dere har det?)!! Hun har ikke lov til å holde ham fast, med mindre han er til fare for seg selv eller andre. Og for hver gang man eventuelt må holde noen fast sånn så skal det skrives avvik på det, spør om hun har gjort det!

Det er viktig at de som skal jobbe med ham prøver å følge de metodene som dere ser virker, og jeg tror også det er viktig at gutten din får se at man bruker de samme metoder/konsekvenser o.l. på skolen som hjemme - da er det jo lettere å godta at det er sånn ting skal være.

Håper dere finner ut av dette, dette kan ikke være enkelt verken for ham eller dere! Lykke til! [:)]
 
Du kjenner gutten din bedre enn en gammel assistent med utdaterte pedagogiske metoder som eneste attributt. Det er klart du skal snakke med både rektor og PPT. Jeg hadde ikke akseptert denne behandlingen av gutten. Holdt ham fast i fem minutter? Snakk om å skape kamper.
 
Synes dere gjør en kjempejobb som foreldre!!!

Går på lærerhøyskolen, og vet at lærere har lov til å holde elever fast dersom de prøver å sloss eller kan være til skade for seg selv eller andre. Men da er det normal folkeskikk å gi eleven flere advarsler først. f.eks: "Dersom du ikke roer deg nå, så må jeg ta i deg og holde deg fast". Men her må man jo selvfølgelig se an elevene, og lærere bør absolutt vite om en elev blir mer panisk dersom de blir holdt fast (derfor advarslene). Dersom din sønn hadde prøvd å slå henne eller lignende, forstår jeg på en måte at hun holdt han fast, men det skal overhode ikke være nødvendig å holde han fast i FEM minutter!!! Og hun burde i det minste ha sagt ifra til han før hun tok i han!! I dette tilfellet virker det heller ikke som om han prøvde å slå henne, og rett og slett bare hadde hatt behov for å være litt for seg selv for å rase fra seg. Stemmer ikke det?

Synes du burde ta dette opp med skolen atter en gang, og si at han må ikke holdes fast annet enn om det er HØYST nødvendig, noe både jeg, du og de fleste andre (vil jeg tro) ikke synes var i denne situasjonen. Og gi klar beskjed om at dersom de MÅ holde han fast, så må han få minst èn advarsel først, og et valg om å gå ut for å rase fra seg alene. De kan tilby seg å være med han ut på gangen, eller han kan få gå selv.
 
Synes IdaK skrev ett veldig bra innlegg [:)]
Og jeg ville nok pratet med rektor, lærerne gutten din har, og ppt.. Og fortalt hvordan dere gjør det hjemme, hvilken fremgang dere har hjemme og at det kanskje er bedre å gjøre ting på samme måte på skolen. Det er nok litt forvirrende for gutten også å ha såå forskjellige måter å bli behandlet på.

Og det ser ut til at dere gjør det kjempe flott hjemme, så håper du får det inn i hodet til de på skolen, og at de begynner å behandle han annerledes.
 
Hvor mange assistenter er det på gutten din i løpet av uka på skolen?
Må han forholde seg til mange voksenpersoner iløpet av uka? Og da er det jo også sikkert mange ulike arbeidsløyse han må forholde seg til. Og dersom dagene ikke er forutsigbare for barn med ADHD, vil de gjerne utagere åh frustrasjon og at de ikke har kontroll.
 
På nrk sendte de en dokumentar om denne teknikken: "hold meg, slipp meg." heter den og kan sees på nrknettv. Det er en metode som er kjent. Men skolen burde informere dere foreldre om hvordan de jobber med sønnen deres. Det høres brutalt ut slik som sønnen din beskriver det og jeg kan godt forstå at du reagerer. det skal ikke være vondt og ubehagelig slik som han beskriver det, og de voksne skal forklare hvorfor de holder ham. jeg hadde spurt skolen om et møte der de kan informere dere hvordan de jobber, og dere kan forklare hvordan dere gjør hjemme.

Lykke til
 
Takk for mange gode råd[:)]
Jeg har snakket med skolen, og avtalt et samarbeidsmøte med skolen, PPT og oss foreldre. Og assistenten er bytta ut.
 
NEI, du overeagerer ikke. Det er viktig att du tar afere og får stoppet slike hendelser videre.
Det kan jo være damen virkelig tror det er metoden å gjøre det på og da fortsetter hun..!
Det er viktig att de vet hvordan de skal reagere, så de ikke gir han spykiske skader også.

Ta kontakt både med pptjenesten og rektor. Bedre att du gjør for mye en for lite[:)]
 
ORIGINAL: Matheo`s mamma

Takk for mange gode råd[:)]
Jeg har snakket med skolen, og avtalt et samarbeidsmøte med skolen, PPT og oss foreldre. Og assistenten er bytta ut.


Så ikke på slutten før jeg svarte[8D]  Supert at det ordnet seg[:D]
 
Jeg kan ikke mye om AD/HD eller hvordan det er å være i en slik situasjon.
Men jeg syns det virker som du takler det kjempebra og så flott at han har blitt bedre hjemme[:)]

Når det kommer til denne assistenten hadde jeg aldri i verden godtatt dette, nei.
Ikke rart adferden hans ikke blir bedre på skolen hvis dette er metodene hun bruker[:'(]
 
jeg vet av erfaring de skal ikke holde barnet fysisk nede,MEN i enkelte situasjoner hvor det er behov for det så må de. Dvs situasjoner ute av kontroll,hvor barnet kan skade andre eller går fysisk løs på voksne/barn.
Jeg har også en sønn med adhd og atferdsproblemer og han har hatt mye voldsomme raseriutbrudd spesielt på skolen. Han blir også helt krakilsk om man holder han,men problemet er at han ofte lå på gulvet og sparket fra seg i vilt rasieri og det kunne gå utover andre barn,da må de voksne bryte inn.
På skolen til sønnen min var det helt ute av kontroll,de 3 siste årene så måtte jeg vare stand by hele tiden for å komme på skolen når han fikk utbrudd(flere ganger per uke). Da han begynte på medisiner besluttet jeg å bytte skole for å få han helt ut av gammelt mønster. Den gamle skolen hadde han ingen positive følelser ved og tror ikke medisinene hadde fått full virkning om vi hadde blitt der.
Nå går han på ny skole med nye voksne (som ER voksne) hvor han har de samme assistenter og en veldig trygg ramme.Han har gått der i halvannet år uten noe som helst fysisk vold og bare små utbrudd. Dette skyldes helt klart medisinering og jeg tror det har mye å si at han føler seg trygg på de som er der og har ikke negativer assosiasjoner til de.
Det er litt av en jobb og være familien til et barn med adhd,det krever litt ekstra av alle enten de er store eller små. Noen ganger føler man at man stanger hodet i veggen for samme hva man gjør så får man ikke hjulpet til. Heldigvis så finner man etter hvert en rymte som som gjør at alt glir lettere og mennesket bak diagnosen kommer bedre frem.
Min sønn er agressiv og sint ,men han har et enormt stort hjerte og er utrolig omsorgsfull,det er bare så synd at det ikke alltid er så lett for han å få vist det.

Har inntrykket av dere gjør en kjempe god jobb og håper sønnen deres får det lettere etter hvert,
Du kan også kontakte BUP ,de kan få noen fra BUPA til å komme og "lære opp" alle de voksne på skolen til å takle han på rett måte.Dette har vi gjort med veldig god effekt. Det blir som PMTO bare på skolen.

LYKKE TIL OG SPØR HVIS DU LURER PÅ NOE!:)Je
 
jeg vet av erfaring de skal ikke holde barnet fysisk nede,MEN i enkelte situasjoner hvor det er behov for det så må de. Dvs situasjoner ute av kontroll,hvor barnet kan skade andre eller går fysisk løs på voksne/barn.
Jeg har også en sønn med adhd og atferdsproblemer og han har hatt mye voldsomme raseriutbrudd spesielt på skolen. Han blir også helt krakilsk om man holder han,men problemet er at han ofte lå på gulvet og sparket fra seg i vilt rasieri og det kunne gå utover andre barn,da må de voksne bryte inn.
På skolen til sønnen min var det helt ute av kontroll,de 3 siste årene så måtte jeg vare stand by hele tiden for å komme på skolen når han fikk utbrudd(flere ganger per uke). Da han begynte på medisiner besluttet jeg å bytte skole for å få han helt ut av gammelt mønster. Den gamle skolen hadde han ingen positive følelser ved og tror ikke medisinene hadde fått full virkning om vi hadde blitt der.
Nå går han på ny skole med nye voksne (som ER voksne) hvor han har de samme assistenter over tid og en veldig trygg ramme.Han har gått der i halvannet år uten noe som helst fysisk vold og bare små utbrudd. Dette skyldes helt klart medisinering og jeg tror det har mye å si at han føler seg trygg på de som er der og har ikke negativer assosiasjoner til de.
Det er litt av en jobb og være familien til et barn med adhd,det krever litt ekstra av alle enten de er store eller små. Noen ganger føler man at man stanger hodet i veggen for samme hva man gjør så får man ikke hjulpet til. Heldigvis så finner man etter hvert en rytme som som gjør at alt glir lettere og mennesket bak diagnosen kommer bedre frem.
Min sønn er agressiv og sint ,men han har et enormt stort hjerte og er utrolig omsorgsfull,det er bare så synd at det ikke alltid er så lett for han å få vist det.

Har inntrykket av dere gjør en kjempe god jobb og håper sønnen deres får det lettere etter hvert,
Du kan også kontakte BUP ,de kan få noen fra BUPA til å komme og "lære opp" alle de voksne på skolen til å takle han på rett måte.Dette har vi gjort med veldig god effekt. Det blir som PMTO bare på skolen.

LYKKE TIL OG SPØR HVIS DU LURER PÅ NOE!:)
 
så bra dere har fått ordnet det, og virker som dere gjør en veldig god jobb med gutten deres.

ville bare tipse om at det er forsket endel på adhd og kosthold, og har funnet ut at å endre det kan føre til færre symptomer.
eks en studie viste at en gruppe barn fikk færre konflikter ved å kutte ut melkeprodukter.
kan godt hende du vet det fra før, men sånn i tilfelle.
hvis du googler adhd kosthold kommer det opp en rekke ting.

lykke til videre[:)]
 
Jeg skulle til å tipse deg om et annet forum som er for de med adhd og autisme, men så tok jeg en ekstra titt på teksten og syntes det var noe kjent der. Hehe... Så da vet jo du om det andre forumet i det minste. [;)]

Godt at dere har fått byttet ut assistenten iallefall.
Så håper jeg det blir bedre på skolen etterhvert. Supert å lese om foreldre som er så engasjerte og som hjelper litt med å bryte de typiske fordommene som da går på at foreldre til barn med adhd er bare late og gjemmer seg bak diagnose. Dårlig oppdragelse osv... Ja... miljøet påvirker nok veldig mye... men gener har også mye å si. [;)]
 
Back
Topp