hva ville du gjort hvis barnet ditt var en mobber?

winterberry

winterberry

Gift med forumet
*MIA*
Hvordan ville du grepet an saken?

Det er kanskje vanskelig å forestille seg den lille babyen sin som en mobber. Men om du skulle fått høre at det var nettopp din lille skatt som plaget andre barn, hva ville du gjort?

Og tenker du på hvordan du er mot andre nå, for å kunne være et godt eksempel for barnet ditt?




Jeg tror jeg selv ville blitt veldig paff og veldig lei meg.
Og jeg ville brukt alle mulige metoder for å få barnet til å forstå hvor skadelig det er for den andre, og forklart grundig hva mobbing egentlig er.
Og så måtte jeg ha kommet til bunns i hvorfor han hadde oppført seg sånn. Om noe plaget han, og hva jeg kunne gjort med det. Tror ikke barn mobber uten at det tjener dem en type hensikt.

Jeg tror ikke på ydmykende metoder og straff "for å straffe", men det hadde jo måttet bli tilpassede konsekvenser. Og en god del "time in", ser jeg for meg. Der vi virkelig fikk røsket opp i problemet.

Håper virkelig aldri at det skjer, verken at han blir en mobber eller blir mobbet selv :( <3
 
Da ville jeg lagt meg langflat ovenfor den som gjorde meg oppmerksom på problemet, og bedt om kyndig hjelp til hvordan vi kan få en slutt på mobbingen på en riktig måte!
 
Som regel er der barn som allerede lærer slik adferd hjemme som mobber. Der foreldre taler nedlatende om andre osv. Så lenge barnet vokser opp med sunne verdier i det vi kaller primærsosialiseringen, hjemmet. Så går det nok veldig bra.

Etter å ha sett hvem som dukker opp på temamøter og slikt på skolen er det aldri foreldre til disse barna.

Jeg vet at datteren min har såret en en gang. Hun kan si ting litt uten at det går gjennom tankene først. Og det var gruppepress involvert og to andre jenter. Hun ble veldig lei seg og fortalte om situasjonen med en gang. Da dro vi direkte hjem til den jenta å hun måtte si unnskyld. Det samme gjorde faren med den andre som var involvert. Men ikke den siste jenta som vistnok var pådriver.

Det er også viktig at vi voksne er flinke til å kommunisere og at barna vet det. Vanskeligere å gjemme sånn adferd.

Problemet er som regel at foreldrene til mobbere ikke bryr seg, for barna har jo lært den type adferd et sted.
 
Først ville jeg takket den som gjorde meg oppmerksom på problemet og sagt at jeg skulle ta det opp med barnet og ringe personen senere slik at vi kunne komme til en løsning.

Så hadde jeg satt meg ned med barnet og spurt om hva som skjer og gitt denne en anledning til å forklare sin side av saken.

Deretter forklart og prøvd å få denne til og forstå og være i stand til å sette seg inn i hvordan det føles for den som blir mobbet, og prøvd å få det til å gå opp for barnet HVORFOR det er galt å mobbe.

Så hadde jeg ringt foreldrene til den som ble mobbet og prøvd å få til et møte mellom dem, og ha en dialog om hvordan det går. Hvis det er minste tegn til mobbing så hadde jeg tatt barnet for meg igjen, og snakket med det og forklart at for hver mobbing blir privilegier tatt fra. Og dersom det er så, så kommer jeg til å følge barnet til og fra skolen for å sørge for at det ikke er anlednign til å mobbe her (skoleveien er ofte det verste mobbetidspunktet). og tenk så pinlig å bli fulgt til og fra skolen av mora di da..
 
Kommer helt an på hvordan og hva som er årsaken. Det ville både blitt snakket om konsekvensene for offeret, lære empati, finne årsak og konsekvenser for handlinger.

Det jeg tror mange glemmer i den vonde situasjonen er at de ikke må bli for opptatt av SITT barns problemer. De ikke må gjemme seg bak "han har ikke hatt det så lett så det kommer i utrykk i mobbing" el. Ja barn som mobber trenger hjelp, men årsaken til at det har gått så langt må man ta på sin kappe. Selv om den sitter langt inne.

Jeg hadde fått barnet mitt til å oppriktig unnskyldt seg og lovet barnet aldri å skulle plage igjen. Jeg hadde personlig unnskyldt meg selv til foreldrene fordi det er mitt ansvar. Og jeg hadde bedt mobbeofferet si i fra til meg om det skjedde igjen.
 
Er så trist at de foreldrene til barna som mobber ofte (ikke alltid såklart) ikke tar tak i dette, og ofte (ikke alltid) har skylden for at det ble en sånn situasjon. :(
 
Jobbet med skolen og barnet mitt for å finne løsning...
 
Låst h*n inn nede i kjelleren!
Neida, men jeg syns det er så ufattelig stygt! Min bror ble mobbet, så jeg kjenner vel litt ekstra på avskyen for det. Jeg håper virkelig ikke at mine barn kommer til å mobbe!
 
Mrs Lutz skrev:
Kommer helt an på hvordan og hva som er årsaken. Det ville både blitt snakket om konsekvensene for offeret, lære empati, finne årsak og konsekvenser for handlinger.

Det jeg tror mange glemmer i den vonde situasjonen er at de ikke må bli for opptatt av SITT barns problemer. De ikke må gjemme seg bak "han har ikke hatt det så lett så det kommer i utrykk i mobbing" el. Ja barn som mobber trenger hjelp, men årsaken til at det har gått så langt må man ta på sin kappe. Selv om den sitter langt inne.

Jeg hadde fått barnet mitt til å oppriktig unnskyldt seg og lovet barnet aldri å skulle plage igjen. Jeg hadde personlig unnskyldt meg selv til foreldrene fordi det er mitt ansvar. Og jeg hadde bedt mobbeofferet si i fra til meg om det skjedde igjen.
Klikk for å utvide …
Veldig enig i det du skrivee her!
 
Som andre sier, snakket om årsaker, konsekvenser, empati, løsninger osv. Dratt til barnet og bedt om unnskyldning, samt til foreldrene. Og spurt skolen og helsestasjonen om råd
 
Tatt med ungen min å reist hjem til offeret. Fått de til å leke og bli kjent i et annet miljø enn på skolen
 
Kommer nok litt anpå, men jeg hadde nok søkt hjelp fra skoleteamet i kommunen som er trent i å jobbe med slike saker.
 
Ville både snakket om det og prøvd å finne ut hvorfor mobbingen skjer, jobbet med evnen til empati, og vært rask ute med konsekvenser. Ærlig talt så mener jeg det bør være konsekvenser som svir, i økende grad med alvorlighetsgraden i det som skjer (evt hvor lenge det har pågått), selv om de ikke har direkte sammenheng med mobbingen. F.eks. beslaglegge mobil/pc, eller fjerne andre privilegier. Må ta et ordentlig standpunkt i forhold til at man ikke aksepterer dårlig oppførsel mot andre.
 
winterberry skrev:
Er så trist at de foreldrene til barna som mobber ofte (ikke alltid såklart) ikke tar tak i dette, og ofte (ikke alltid) har skylden for at det ble en sånn situasjon. :(
Klikk for å utvide …
Er det ofte slik, eller er det bare de sakene vi får høre om fordi de eskalerer ut av kontroll?

Min eldste var med på å utestenge et annet barn. (6-åringer) De hadde jaget, avvist og såret den andre. Da det ble oppdaget samarbeidet alle foreldrene bra, og skolen hadde topp oppfølging av hele gjengen. Skolen har en mobbeplan som ble fulgt, og som så ut til å virke supert. Alle 6-åringene ble veldig lei seg da det gikk opp for dem hvordan dette hadde blitt opplevd av offeret, og unnskyldningene virket oppriktige. Vi foreldre fulgte opp, og ungene begynte å være med hverandre hjem for å leke på fritiden. Nå er de gode venner, og det er ikke tegn til mer plaging. :)

Jeg synes hele tiden jeg leser om mobbesaker der foreldre og skole svikter, og ingen gjør noe som helst, men min erfaring var at alt gikk på skinner til problemet var løst. Så proffe som de virket på skolen her, så tviler jeg på at det er eneste mobbesaken de har løst. Kanskje vi bare ikke får høre så mye om de sakene som ordner seg?
 
Caritas skrev:
Er det ofte slik, eller er det bare de sakene vi får høre om fordi de eskalerer ut av kontroll?

Min eldste var med på å utestenge et annet barn. (6-åringer) De hadde jaget, avvist og såret den andre. Da det ble oppdaget samarbeidet alle foreldrene bra, og skolen hadde topp oppfølging av hele gjengen. Skolen har en mobbeplan som ble fulgt, og som så ut til å virke supert. Alle 6-åringene ble veldig lei seg da det gikk opp for dem hvordan dette hadde blitt opplevd av offeret, og unnskyldningene virket oppriktige. Vi foreldre fulgte opp, og ungene begynte å være med hverandre hjem for å leke på fritiden. Nå er de gode venner, og det er ikke tegn til mer plaging. :)

Jeg synes hele tiden jeg leser om mobbesaker der foreldre og skole svikter, og ingen gjør noe som helst, men min erfaring var at alt gikk på skinner til problemet var løst. Så proffe som de virket på skolen her, så tviler jeg på at det er eneste mobbesaken de har løst. Kanskje vi bare ikke får høre så mye om de sakene som ordner seg?
Klikk for å utvide …


Ingen tvil om at det er mindre ramaskrik rundt de sakene som går bra. Noe som er dumt.
 
Min var ufin mot en på skolen. Jeg fikk ikke høre om det før det hadde pågodt noen uker . Nettopp fordi skolen selv mente at dette ikke var noe jeg kunne gjøre noe med?
Jeg fikk besjed på en fredag.
Snakket med sønnen min å sa blant annet det at man trenger ikke være venn med alle, men men skal være grei med alle . Ikke snakke ufint ol. Husker ikke hele talen.
Uansett mandagen kom. Å da jeg kom for å hente min sønn, ble jeg møtt av SFO ansatte. De var sjokka. Det første min sønn hadde gjort da han kom den dagen var å gå rett bort til denne gutten å si unnskyld. Resten av dagen hadde de leka Sammen!
De er ikke bestekompiser den dag i dag men leker fint sammen å det har heller ikke vert en eneste hendelse mellom dem etter dette!
 
winterberry skrev:
Er så trist at de foreldrene til barna som mobber ofte (ikke alltid såklart) ikke tar tak i dette, og ofte (ikke alltid) har skylden for at det ble en sånn situasjon. :(
Klikk for å utvide …
Ja altså det henger jo ofte sammen. Oppdragelse og oppfølging av barnet og atferd.
 
Fru.Maja skrev:
Tatt med ungen min å reist hjem til offeret. Fått de til å leke og bli kjent i et annet miljø enn på skolen
Klikk for å utvide …
Særlig som om jeg hadde hatt lyst til at mine foreldre skulle ta meg med til det barnet og leke på en annen arena. Om vi snakker ganske små barn, ok da kan det kanskje funke.

Litt større, og du har der gitt barnet enda en ting å bli mobba for.

Hvor mange år skal ikke det stakkars barnet få høre om det der?
 
Sara skrev:
Særlig som om jeg hadde hatt lyst til at mine foreldre skulle ta meg med til det barnet og leke på en annen arena. Om vi snakker ganske små barn, ok da kan det kanskje funke.

Litt større, og du har der gitt barnet enda en ting å bli mobba for.

Hvor mange år skal ikke det stakkars barnet få høre om det der?
Klikk for å utvide …
Funka veldig godt med oss da jeg var liten. Vi var 7-8. Og vi blei bestevenner:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp