Hva ville dere gjort?

Minti

Minti

Elsker forumet
Sensommerbarna 2016
Lite "dilemma".. Jeg kommer mest sannsynlig til å bli sykemeldt i morgen, er 7+4 i dag. M.a.o de på jobben får vite om det. Jeg jobber med noen nære venninner av min mor, jeg hadde ikke lyst at de skal vite det før moren min. De er typen som kan godte seg over dette senere, at de fikk vite det først :( Helt teit, jeg vet.. Men uansett kommer jo foreldrene mine til å finne ut at jeg er sykemeldt, jeg har også problemer med å lyve. Så spørsmålet mitt er..hadde dere vært i mine sko, hadde dere bare fortalt foreldrene mine nå? (Hadde mest lyst å vente til uke 12)..

Så har jeg litt halvstore barn, så de må nesten også få vite det da. De finner jo ut at jeg er hjemme fra jobb, og jeg kan ikke lyve. Men de klarer nok ikke holde på en hemmelighet er jeg redd...så det blir jo ikke så lett :o

Så..hva ville dere gjort i mine sko? ;)
 
Jeg hadde fortalt det :) vi har fortalt det til familie når vi har fått positiv test begge ganger vi da:p tenker at det er bedre at de vet det selv om det er mulig det kan gå galt osv:)
 
Men det er vel ikke sånn at de på jobben MÅ vite hvorfor du er sykemeldt, det er ingen som har rett til det? Da gir det deg kanskje litt lenger tid å kunne fortelle foreldrene dine og barna det? Synes det er så synd om familien skulle fått vite det fra noen andre.
 
Jea88 skrev:
Men det er vel ikke sånn at de på jobben MÅ vite hvorfor du er sykemeldt, det er ingen som har rett til det? Da gir det deg kanskje litt lenger tid å kunne fortelle foreldrene dine og barna det? Synes det er så synd om familien skulle fått vite det fra noen andre.
Klikk for å utvide …
Nei, de må ikke det. Men det forstår de for å si det sånn ;)
Hvis jeg lar vær å si hvorfor jeg er sykemeldt, så får moren min vite gjennom venninna si at jeg er sykemeldt. Å min mor forstår det hvertfall da.
Hadde lyst å vente, men har ikke lyst at foreldrene mine skal få vite det på den måten at venninna ringer hjem der og spør hva som er galt og hvorfor jeg er sykemeldt..
 
Minti skrev:
Nei, de må ikke det. Men det forstår de for å si det sånn ;)
Hvis jeg lar vær å si hvorfor jeg er sykemeldt, så får moren min vite gjennom venninna si at jeg er sykemeldt. Å min mor forstår det hvertfall da.
Hadde lyst å vente, men har ikke lyst at foreldrene mine skal få vite det på den måten at venninna ringer hjem der og spør hva som er galt og hvorfor jeg er sykemeldt..
Klikk for å utvide …
Jeg skjønner problemet! Og jeg kjenner jeg blir så irritert på alle som må blande seg inn i andres liv. Det er akkurat som om det er en stor bragd å få vite ting først og deretter briefe med det. Hva er det med folk som skal "ta" folk som er gravide i å være gravid. Akkurat som de skal avsløre de. Aaaarg, altså:mad: Beklager at det ble litt utenfor temaet, men forstår godt hva du mener:(
 
Oj, ser godt at den er vrien. Her er bare noen løse tanker fra meg.
Jobben har aldri krav på å få vite hvorfor du er sykmeldt. De har faktisk ikke lov å spørre. På sykmeldingen er feltet for diagnose skravert på den delen arbeidgiver skal ha, slik at det ikke synes. Er det en liten arbeidsplass er det jo likevel vanskelig å holde det for seg selv, men du gjør ingenting galt å la vær å fortelle det og bare si at det er litt privat å svare på eller noe ved spørsmål.
Når det gjelder at moren din får vite at du er sykmeldt og barna dine er det kanskje mulig å si noe om at du er uforklarlig sliten, utmattet, svimmel eller liknende? Mange diagnoser som kan gi slike diffuse symptomer, men som tar litt tid å utrede. Det går jo an å ta en spansk en og lede dem inn på tanken om virus på ballansenerven, lavt stoffskifte e.l.
Jeg har lavt stoffskifte selv og skyldte på det da vi var hos svigers i sommer. At medisineringen måtte være i ulage, legen driver og prøver å finne ut av det, men har ikke klart det enda osv. Funka supert.

Skjønner problemet med at du ikke er god til å lyve, men du trenger ikke lyve direkte. Vær vag og si ting som faktisk er sant, eller nesten sant. Det går an å lede folk inn på en usannhet uten å lyve direkte, om du formulerer deg riktig. Det er jo sant at du ikke er i form, kanskje er du litt svimmel? Fremhev symptomer du har som ikke er typiske for graviditet, og underdriv kvalme f.eks. Legen har vel tatt noen prøver av deg? Du venter på svar på noen kanskje? Du kan si du kjenner noen med lignende symptomer som hadde lavt stoffskifte eller slike ting. Si lite og bland nestensannheter, så har du klart å lede dem bort fra sannheten uten å lyve direkte. Eller som George Costanza sa i en Seinfeld-episode: Det er ikke en løgn om du tror på det selv:p
 
Skjønner problemet men sier som de andere at de på jobben trenger ikke å vite hvorfor du er sykmeldt.
Jeg hadde fortalt det til moren din og bedt henne om å ikke snakke om det før du er klar for at 'alle' vet det...
Ang ungene; jeg har også to skolebarn og de lurer på hvorfor jeg er sykmeldt men jeg sier bare at jeg er syk og de aksepterer det. De ser at jeg kaster opp osv. Jeg kommer til å vente med å fortelle det til de ( og så til 'alle' når/hvis alt ser bra ut om et par uker, kanskje uke 15 )
Moren min derimot vet det og noen andere voksne, men de på jobben har ikke fått det med seg ennå, selvom Mannen min og jeg jobber sammen og de spør han selvfølgelig hva det er med meg...
Altså, hadde jeg vært deg hadde jeg sagt det til moren din og ikke sagt noe på jobben, heller ikke til ungene ☺️
 
Tusen takk for alle svar!! :)
Vi endte opp med å si det til ungene, jeg vet at eldste holder tett, men yngste får det bare være med... Jeg får heller benekte en stund om folk spør ;) Synes faktisk det er greit de vet hvorfor jeg ligger på sofaen og er dårlig hele tiden.
Nå har foreldrene mine akkurat fått vite det. De ble superhappy! Og det passet fint å fortelle dem nå :)
Kommer det ut, så kommer det ut. Folk får sikkert vite det om det går galt også..
 
Så fint dere fant en løsning på det som dere er fornøyd med! :)
Jeg er 7+0, og fortalte det til barnet vårt , og til svigermor og svigerinne i dag. Om det skjer noe galt, så får en støtte av de. Og til barnet vårt forklarte vi at det et babyfrø på en måte, og det kan hende at det ikke blir en baby ut av det. Da prøver vi på nytt. Men sa at vi tror og håper det går bra:)

Føles godt at de vet det synes jeg, og føltes godt at 6 åringen nå forstår hvorfor mamma ligger på sofaen og ikke er i form.

Håper du får slappet godt av i tiden du er sykemeldt;)
 
AnnB_ skrev:
Så fint dere fant en løsning på det som dere er fornøyd med! :)
Jeg er 7+0, og fortalte det til barnet vårt , og til svigermor og svigerinne i dag. Om det skjer noe galt, så får en støtte av de. Og til barnet vårt forklarte vi at det et babyfrø på en måte, og det kan hende at det ikke blir en baby ut av det. Da prøver vi på nytt. Men sa at vi tror og håper det går bra:)

Føles godt at de vet det synes jeg, og føltes godt at 6 åringen nå forstår hvorfor mamma ligger på sofaen og ikke er i form.

Håper du får slappet godt av i tiden du er sykemeldt;)
Klikk for å utvide …
Det var det vi og fortalte barna. At noen ganger skjer det noe galt når de er så små inni magen, så derfor kunne det falle ut ;) Men at vi håpet det gikk greit.
Synes også det er veldig godt at de vet hvorfor jeg ligger på sofaen, hvorfor jeg sovner midt på dagen, hvorfor jeg ikke orker spise middag hver dag..
 
det er bare å si det :) Og at det er en viss risiko for at det ikke blir noe _denne gangen_ :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp