Hva vil skje?

[Linnsi86]

Har i lang tid vurdert å sette ut innlegg ang angst og uro i kroppen, men ikke helt turt. Men i kveld kommer det. Jeg har i hele svangerskapet hatt problemer med berøring av brystene, når de har vokst og der har vært ubehag,så får jeg angst. Min angst er en varm,ekkel følelser i magen og jeg føler jeg vil besvime. Dette skjer ved besten all berøring. Av og på med bh,jakke,om jeg klør osv. Jeg er redd jeg ikke vil klare å amme. Jordmor mente det ville gå greit og angsten ville gå over.
Har noen av dere opplevd dette?
Opplevd ubehag/angst osv.
Jeg vil gjerne amme,men per i dag virker det nesten umulig.

 

[marne_katt]

Ta d opp med fødeavdelingen på forhånd, kanskje de er ekstra obs og hjelper deg i gang? Ikke noe god følelse. Kjenner til angst, men ikke på denne måten.

 

[Skrømt (Vimsa)]

Signerer marne_katt på at en samtale kanskje kan være lurt Jeg synes det var ubehagelig, og puppene var no-no gjennom hele svangerskapet, men kanskje ikke like ille for meg som du gir utrykk for. Kanskje de kan svare deg på om det er noen grunn til det også?

 

[Minti]

Jeg har ikke angst for det, men klarer selv ikke å berøre brystene. De er liksom ømme på en ekkel måte. Mannen får heller ikke røre, ikke utenpå klærne en gang. Men uansett ta det opp på føden når du kommer der, evt i et fødebrev? Så prøver du evt å amme, går det ikke, så går det ikke. Da har du hvertfall prøvd. Du kan ikke noe for den følelsen/angsten som kommer. Ønsker deg lykke til!

 

[Wonderella]

Håper iallefall de på fødeavdelingen får bli klar over det, for selv uten den angsten, følte jeg mine pupper ble litt felleseie da de styra med den ammingen. Så slipper du at noen bare buser på deg iallefall

 

[Saints]

Ta det opp når du skal føde!!
Min venninne hadde plutselig to damer som sto å stimulerte brystene hennes for at barnet måtte ut akutt. Og når man får hjelp til amming kommer de å klemmer og grejar. Uff, hadde ikke noe spes angst rundt det sist men følte meg litt violated alltså.

 

[FruSolar]

Håper du ikke får helt noia nå over info ang amming og hjelpere som mer eller mindre "tar over" puppene når den tid kommer!

Her er jeg litt i andre enden av skalaen når det gjelder amming - jr lette etter brystet selv når han kom til verden og alt bare falt naturlig. Hadde kun lest det fra jordmor ang amming. Ingen som blandet seg inn ut over å forklare ang teknikk og liggestilling - og ikke noe berøring

Når det gjelder info om angst så vær så snill å skriv eller prat med føden om det på forhånd slik at de vet om det!

Du er langt i fra den første som føler slikt og langt i fra den siste! De vil gjøre det de kan for at babyen din (og du) skal få et godt opphold på sykehuset og når det heller angst (og en del andre usynlige) lidelser, følelser etc så er det veldig greit for dem at de slipper å gjette seg til det - eller i verste fall gå uvitende om det inn i sin oppgave.

 

[Linnsi86]

Takk jenter
Jeg skal snakke med dem,min samboer vet om dette også,så han skal hjelpe meg med å gi info.
Har hørt at man skal være klar i talen på føden ang slike ting,slik at man ikke får en overraskelse
Det skal nok gå bra. Som dere sier, går det ikke, så går det ikke.
Men jeg skal gi et hederlig forsøk.

 

[verpesyk]

Jeg har ikke direkte angst for dette, men kjenner at den delen med mating og tanker om amming eller mme skyver jeg foran meg. Ønsker å amme, men stresser meg at jeg må flashe pupp over alt og redd det skal gjøre at jeg isolerer meg Det har ført til at jeg har hamstret ammeklær hver gang jeg ser tilbud på nett på ammetopper. I tillegg har jeg kjøpt brukt brystpumpe og nå også brukt dampsterilisator. Hverken mor eller søster har fått nok melk, så jeg prøver å ikke ha for høye forventninger til meg selv, men jeg skal innrømme at matregimet og andres tanker rundt hva man velger/klarer å gjøre eller ikke gjøre stresser meg mer enn fødselen tilsammen. Jeg verker og er mye øm, men har i det siste forsøkt å ta litt mer på de. Om noen få uker til skal de forhåpentligvis brukes av en liten en som trenger de. Håper det går bra med deg! Snakk med jordmor og føden om dine tanker rundt dette. Det er viktig at de ikke gjør noe med deg som gjør et verre for din del.

 

[FirstTimer☺️]

Min beste venninne fikk nummer to for noen mndr tilbake og jeg var på besøk. Lille begynte å gråte for hun var sulten og trengte mat. Ut kom puppen og maten ble gitt. Venninnen min beklaget at hun flashet, men jeg "oppdaget" det ikke. Viser seg at både hun og jeg har samme tanke om temaet...det er ikke en pupp i puppens forstand i gravid og ammeperioden...det er en matbar. Jeg er glad jeg kan tenke på de på den måten for de er virkelig ikke "mine" igjen før ammingen er ferdig. De er matkilden til den lille. Vet ikke om det hjelper i det hele tatt, men de aller aller fleste tenker ikke over at det er en "pupp" på dette stadiet.

Jeg håper virkelig at du får oppriktig forståelse fra føden for angsten for det har veldig mye å si. Blir amming uaktuelt for deg så går bruken av MME helt fint det og Men, viktigste er at føden ikke presser deg for mye og eneste måten de ikke kommer til å gjøre det på er om dere virkelig presiserer hvor viktig dette er.
Ønsker deg riktig lykke til!! Klem