Vi har 2 gutter, alle sier det er så flinke, de mestrer det meste, er smarte og oppegående og til nå har de bare "seilet gjennom" det meste uten å streve så mye.
Så har vi jentungen, hun er en historie for seg selv.
2 diagnoser, sliter veldig på skolen, ligger etter i det meste.
Likevel, hun gir ALDRI opp. Hver eneste hverdag våkner hun opp og gleder seg til å dra på skolen, hver dag gjør hun leksene siden uansett hvor vanskelig hun syns de er. Hver dag er en kamp for å lære seg det hun skal lære seg. Hvert lille resultat hun oppnår ligger det utrolig mye arbeid bak.
Likevel, hver dag smiler og ler hun.
Ingen kaller henne flink...
I mine øyne er hun den flinkeste av dem alle.
I mine øyne er ikke det å være flink å få de beste resultatene, men heller det å gi alt for å prøve å få til noe som for deg virker komplett umulig og aldri gi opp.
(Og jo da, syns også guttene er flinke)
Hva tenker dere det vil si å være flink?
Så har vi jentungen, hun er en historie for seg selv.
2 diagnoser, sliter veldig på skolen, ligger etter i det meste.
Likevel, hun gir ALDRI opp. Hver eneste hverdag våkner hun opp og gleder seg til å dra på skolen, hver dag gjør hun leksene siden uansett hvor vanskelig hun syns de er. Hver dag er en kamp for å lære seg det hun skal lære seg. Hvert lille resultat hun oppnår ligger det utrolig mye arbeid bak.
Likevel, hver dag smiler og ler hun.
Ingen kaller henne flink...
I mine øyne er hun den flinkeste av dem alle.
I mine øyne er ikke det å være flink å få de beste resultatene, men heller det å gi alt for å prøve å få til noe som for deg virker komplett umulig og aldri gi opp.
(Og jo da, syns også guttene er flinke)
Hva tenker dere det vil si å være flink?